Hvorfor EU sprekker

0

EU knaker i sammenføyningene. Italia, EUs fjerde største økonomi og Frankrike, EUs nest største økonomi er i alvorlig krise – som bare blir verre. EUs største økonomi og tradisjonelle økonomiske lokomotiv, Tyskland, ligger på kanten av resesjon og Merkels kritikere på høyre fløy ønsker euro-samarbeidet dit peppern gror.

krise italia

Euroen var elitens kunstgrep ovenfra

Euroen ble uten tvil tvunget gjennom fra den europeiske eliten i lykkeligere dager da man trodde på at det europeiske prosjektet bare ville gå oppover og framover. Alle innvendinger om at det er vanskelig å ha en felles valuta for økonomier som er svært forskjellige, ble feid til side. Helmut Kohl innrømte at det hele var et kupp fra hans side.

Den permanente krisa

Jeg vil her legger fram noen tall som stammer fra Eurostat og som er redigert av Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Grafene viser bedre enn mange ord at disse ledende EU-landa er som båter som flyter fra hverandre. Og for Italias vedkommende snakker vi om ei skute som dessuten er sprunget lekk.

Arbeidsløshet

arbeidsløshet eu

Arbeidsløsheten i Italia går rett til værs, og verst er situasjonen for unge italienere. Tyskland har gjennomgående lav ledighet. Men på grunn av sanksjonene mot Russland vil også arbeidsløsheten stige der. Det gir regjeringa enda mindre handlingsrom

Investeringer og fast kapital

fast kapital eu

Tyskland holder hodet over vannet, men er en skygge av sitt gamle jeg. Frankrike synker langsomt og Italia er svært ille ute.

Økonomiske resultater

økonomisk resultat eu

Grafen viser at Tyskland og Italia ble omtrent like hardt rammet av finanskrisa, men at Tyskland har tatt seg opp igjen mens Italia etter en flau opptur nå er nede under det som var bunnen i 2008. Frankrike er etter seks år omtrent tilbake på utgangspunktet.

Gjeldsgrad

gjeldsgrader EU

Kravet i EUs stabilitetspakt er at gjeldsgraden ikke overstiger 60% av BNP. Selv ikke Tyskland klarer å innfri dette kravet, og Italia er på god vei mot en gresk gjeldsgrad og Frankrike nærmer seg en gjeldsgrad på 100% av BNP.

Aksen Hollande–Renzi i «krigen mot Tyskland»

Den italienske utgaven av Huffington Post bruker store ord i forbindelse med toppmøtet i Den europeiske sentralbanken i Villa Rosebery i Napoli. Nettavisa skriver om «den europeiske krigen» mellom på den ene sida aksen Hollande–Renzi og på den andre sida Merkel. Men realitetene er virkelige nok. Frankrike og Italia vil lette på nedskjæringspolitikken og Angela Merkel står steilt imot, vel vitende om at hun har konservative kritikere hjemme som er klare til å torpedere hele europrosjektet.

To mulige veier

Det ser ut som om EU-prosjektet står overfor et veivalg dersom ikke begivenhetene skal få hele byggverket til å rase: Enten må man tvinge fram en enhetlig økonomi fra toppen med diktatoriske midler mot en stadig mer motvillig europeisk befolkning. Eller man må gi opp euroen og stabilitetskriteriene og prøve å redde en politisk union.

I følge en meningsmåling fra instituttet Ipsos-Steria i Paris er det nå 55% av franskmennene som ikke lenger oppfatter demokratiet som et fungerende system. Og 63% mener at systemet blir stadig verre.

Forrige artikkelTidlig morgen i landsbyen
Neste artikkelDen sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).