Coop kjøper Ica – enda mer monopolisert varehandel

0

Norsk detaljvarehandel har vært dominert av fire grupper: Norgesgruppen, Rema 1000, Ica og Coop. Ut over dem finnes det nesten ingenting. Nå kjøper Coop Ica.

Mest monopoliserte varehandel

Maktutredningen har vist at Norge har den mest monopoliserte detaljhandelen blant land det er naturlig å sammenlikne med. Fram til 2012 har 99,9% av detaljhandelen vært kontrollert av fire store monopoler. Markedssjefen i Mills fortalte meg en gang at når han skulle ha kundemøte, så holdt det å møte fire mann. Når han fikk en avtale med hver av de fire, så hadde han dekket hele Norge. Disse fire monopolene er det som bestemmer hva vi spiser og kjøper forøvrig. Regjeringa har vært opptatt av å sikre det den kaller konkurranse i dagligvarehandelen. Men denne modellen er et klassisk oligopol, hvor tilbyderne er så store at de er i stand til å styre prisen. Slik så maktfordelinga ut i 2012:

eiere i varehandel

Etter dette har Norgesgruppen styrket seg mens Coop og Ica er blitt svakere. Billigkjedene har etablert en liten posisjon. I et slik oligopol vil den svakeste gruppa være klar for oppkjøp, så det er helt klassisk at Coop nå offentliggjør at de vil kjøpe Ica. Hvis Konkurransetilsynet godkjenner kjøpet, vil maktfordelinga se omtrent slik ut bygd på tall fra 2013:

eiere i varehandelen 2014

NB: Dette er bygd på tall fra 2013, så det er antakelig noen små forandringer. Billigkjedene har styrket seg, men det er tvilsomt om de utgjør så mye som 4%.

Ikke bare kontrollerer de så godt som all maten vår – de ødelegger byene våre også

(Klipp fra min blogg De eier maten vår og ødelegger byene våre)

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk sett litt på Molde by – og handelsnæringa i Molde.

Mellom Røkkeløkka og Thons storsenter

Molde er jo en sjarmerende, liten by med en svært vakker beliggenhet ut mot Moldefjorden. Den bymessige bebyggelsen er tre gater parallelt med fjorden og 7-8 gater på tvers. I vestre ende har Kjell Inge Røkke satt sitt stempel på byen med Seilet hotell og Aker stadion. Dette visste jeg godt fra før. Det jeg ikke var klar over var at det er en annen milliardær som antakelig gjør vel så mye med samfunnsliv og økonomi i Molde som Røkke, og det er Olav Thon. I øst avsluttes i realiteten «rosenes by» med et kjøpesenterhelvete. Molde storsenter og Amfi Roseby kjøpesenter. Begge eies av Olav Thon. Det disse sentrene gjør med Molde er typisk:

  • De blokkerer noen av byens beste tomter for annen og mer human byutvikling.
  • De suger energien ut av handelsnæringene i Molde sentrum.
  • De utgjør et brutalt og estetisk svært skjemmende område i en liten by.
  • De sørger for at mesteparten av varehandelen i Molde blir bilbasert.
  • De dikterer mye av infrastrukturen i Molde.
  • De har skapt et system for bilbasert varehandel.

Sandvika er verre

Det var et sjokk å oppleve denne sida ved Molde. Men det finnes langt verre eksempler. Det groveste av dem alle er Sandvika storsenter.

Sandvika ligger i utgangspunktet vakkert til ved Oslofjoden. Vinteren 1895 bodde den franske maleren Claude Monet i Sandvika og han lot seg inspirere av den vakre naturen til å lage noen fine landskapsbilder, blant annet Løkke bro.

Takket være korrupte lokalpolitikere, aggressive handelkapitalister og diverse sosialdemokratiske og høyreorienterte regjeringer har denne naturperlen blitt et helvete av kjøpesentre og trafikkmaskiner.

Handelskapitalen har på denne måten

  • Ødelagt Sandvika for generasjoner.
  • Umuliggjort rasjonell byutvikling basert på sykkel og fotgjengere.
  • Lagt beslag på de beste tomtene.
  • Privatisert nesten hele sentrum.
  • Lagd en bilbasert kjøpemaskin som har store konsekvenser for hele kommunen og langt ut over kommunegrensene.

Samtidig bygges det drabantbyer uten liv og sjel og der innbyggerne blir avhengige av dette bilbaserte senteret.

Økologisk forbrytelse

Det hjelper ikke å oppfordre folk til å bruke bilen mindre og sykle og gå mer når infrastrukturen, byene og tettstedene bygges på denne måten. Denne infrastrukturen er en klimaversting. Den har et enormt økologisk fotavtrykk og må betraktes som en økologisk forbrytelse.

Forbildene for dette bilbaserte handelssystemet er naturligvis Walmart (eierne, familien Walton er den rikeste familien i verden) og K-mart i USA. De har tømt store bysentra i USA og gjort dem til matørkner. Skal du ha mat, må du sette deg i bilen og kjøre til et storsenter, en mall. Har du ikke bil? Har du ikke råd til bensin? Verst for deg!

 

 

 

Forrige artikkelStudier
Neste artikkelCalifornia tørker ut
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).