Kongehus og kremmerhus

0

Norges største velferdskonsern sponser kronprinsens «verdighetsdag». Til gjengjeld får de snakke om verdighet på norske skoler, skriver Klassekampen 25.10.2014. Velferdskonsernet er Norlandia Group, som har vokst seg til en gigant på grunnlag av barnehageforliket i 2003. Vi ser utviklinga av en fusjon mellom kongehus og kremmerhus – med frivillighets-Norge som cover.

Søkkrike på barnehageforlik

I barnehageforliket fra 2003 ble Ap, SV, FRP og Sp enige om å sikre full barnehagedekning innen tre år. I følge forliket skulle det innføres en makspris, og kommunene skulle være forpliktet til å likebehandle private og offentlige aktører. SV regner dette som en av sine største politiske seire, men det spørs om det ikke også er andre som har grunn til å feire. Barnehageforliket innledet en av de største privatiseringsbølgene innen omsorgssektoren i Norge. Under de rødgrønne var det en stor økning i antall barnehageplasser i Norge: Ved inngangen til 2013 gikk 286 000 barn i barnehage – 63 000 flere enn da de rødgrønne tok over i 2005. Men det har også vært en sterk kommersialisering fra ideelle stiftelser og foreninger til aksjeselskap og konserner. Rause offentlige støtteordninger, foreldrebetaling og smart forretningsdrift har gjort flere av eierne styrtrike, viste VG Netts kartlegging av de største barnehagebaronene 20.10.2010.

Norlandia Care Group er en av disse. I dag driver selskapet privatisert omsorg i hele Norden, Storbritannia og Nederland. Konsernsjef Benn Eidissen har tjent seg søkkrik på privat barnehagedrift, og jakter på mer. I et åpenbart forsøk på å fremme sine egne interesser ga han 30 000 til Tromsø Høyre. – Her er det så åpenbare forbindelser mellom hans millioninntekter og Tromsø kommune, at man lett kan tenke seg at det er «payback time», sa Jens Ingvald Olsen (Rødt) som kommentar til dette. Linn Herning i Manifest skriver:

I 2012 brukte norske kommuner 34 milliarder kroner på barnehage. Det er omtrent like mye som samferdselssektorens del at statsbudsjettet for 2013. Rundt regnet halvparten av barnehagekronene går til private barnehager. Likevel inngår ikke statistikk som viser ulike former for privat eierskap i SSBs offisielle statistikk. For å motbevise det bilde som tegnes av en privat barnehagesektor fylt med idealister, måtte For velferdsstaten spesialbestille statistikk fra SSB som tydelig viser den raske veksten i kommersielle barnehager på bekostning av de ideelt drevne barnehagene.

Mens andelen barnehageplasser der eierne var organisert som aksjeselskap utgjorde 13 prosent av de private barnehagene i 2000, var andelen vokst til 26 prosent i 2005 og til 52 prosent i 2012.

Omsorg for barn i barnehager går dermed fra å være et sosialt gode til å bli en vare som er omsettelig på markedet. Når selskapene har fått store nok markedsandeler vil de være kandidater til oppkjøp fra internasjonale kjeder med de konsekvensene det får både for unger og foreldre.

Milliardbedrift

I 2006 kjøpte investeringsselskapet FSN Capital seg inn i Norlandia, gjennom over 40 prosent av aksjene i Nordic Healthcare Holding AS. FSN har hovedkvarter i skatteparadiset Jersey, så transaksjonen var omstridt. I 2011 solgte imidlertid FNS sine aksjer til Adolfsen-brødrene, slik at Norlandia ble en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning på 2,5 milliarder og 6000 ansatte.

Kunsten å stjele hjerter

Edvard Munch sa: «Rikfolk stjeler fra samfunnet. Den rike som gir almisser, stjeler dobbelt. Han stjeler hjerter også.»

Norlandia Group omsatte i 2013 for 1,4 milliarder og er nå blitt så store at de har overskudd til å kjøpe seg goodwill. Den nye flerbrukshallen på Andenes skal hete Norlandiahallen etter at Norlandia Group bladde opp 150.000 kroner i fem år til drift av hallen. Og så er altså Norlandia blitt en av de sentrale sponsorene til Global Dignity Norge, en organisasjon som er stiftet av kronprins Haakon, og som på godt korporativt norsk vis favner Norges Idrettsforbund, Norges Røde Kors og Frivillighet Norge – og som igjen har kooptert Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Operasjon Dagsverk med flere. At samarbeidet med kronprinsen har en markedsverdi for Norlandia, er det ingen tvil om, hvis man ser på nettsidene deres.

haakon norlandia

Haakons moralsk-kapitalistiske nettverk

Haakon stiftet Global Dignity sammen med John Hope Bryant, en ung amerikansk entreprenør og filantrop som er medlem av rikmannsklubben World Economic Forum, og som har vært rådgiver både for George W. Bush og Barack Obama. Han har utgitt bøker som How the Poor Can Save Capitalism og Banking on our Future: a Program for Teaching You and your Kids about Money. Haakon har også utviklet nære forbindelser med verdens rikeste mann, Bill Gates, som driver en av de største veldedige stiftelsene i verden, og som er blitt kritisert for urimelig påvirkning av journalister og politikere. Haakon har deltatt på Bilderberg-konferansen sammen med noen av de rikeste og mektigste folkene i verden. Han sitter i styret for Young Global Leaders, en klubb av milliardærer og kongelige, som i følge Business Week er «verdens mest eksklusive sosiale nettverk».

Den usunne miksen av kongehus, mediefolk, lobbyister og politikere

Som kjent er Haakons svoger, Mette-Marits storebror, Per Høiby, grunnlegger av og partner i First House. (1)Høiby har også vært kongens adjutant, og han har vist seg å være svært dyktig til å kjøpe opp tidligere politikere og mediefolk for å bygge opp landets kanskje viktigste påvirkningsbedrift.

Elisabeth Skarsbø Moen skrev en artikkel i VG under tittelen Seierherrene. Det hun viste til var at uansett hvilket parti som vinner valg i Norge, så er det rådgivningsselskaper som First House som er de virkelige vinnerne.

First House rekrutterer politikere som nylig har gått ut av partipolitikken, slik som Bjarne Håkon Hansen (Ap) og Tor Mikkel Wara (FRP) til å påvirke storting og regjering til å fatte vedtak som tjener deres kunders interesser. De kapitaliserer sine kunnskaper om de indre mekanismene i det politiske systemet og ikke minst sine forbindelser og personkunnskaper og selger denne kompetansen til kapitalsterke kunder. Slik kan for eksempel et privat helseforetak kjøpe Bjarne Håkon Hansen (tidligere helseminister) og hans kompetanse for 5500 kroner timen for å påvirke vedtak om helsepolitikken her til lands. (Det hadde vært interessant å vite om Norlandia er på kundelista til kronsprinsens svoger.)

Elisabeth Skarsbø Moen skriver

«First House er store på helse. Tre av selskapets rådgivere har vært byråkrater i helse- og omsorgsdepartementet, Bjarne Håkon Hanssen har vært helseminister og Ketil Lindseth var statssekretæren hans. Det er store penger i helsesektoren og mange private aktører som ønsker en del av kaka. Det politikerne lover i helsepolitikken i denne valgkampen, kan bli mindre viktig når First House setter inn trøkket etter valget.»

På denne måten blir First House et skyggekabinett som har hemmelig kundeliste og påvirker politikken på en måte som er helt ugjennomtrengelig for velgerne.

Kronprinsen er ikke bare en gallionsfigur for den globaliserte kapitalen, men en aktiv aktør og nettverksbygger i finanskapitalens globale veldedighetsindustri. Nasjonalt og internasjonalt er han en viktig entreprenør i utviklinga av en ny-adel som trekker politiske beslutninger ut av folkevalgte organer og inn i stiftelser og rikmannsklubber.

Jeg er enig med dem som har kritisert NRKs nesegruse og korrupte lansering av prinsesse Märthas englesludder. Men de burde spandert mer tid på å kritisere det broren holder på med.

Les også Kronprins Haakons nettverk.

 

Fotnote:

(1) 30.10.2014 fikk jeg en hyggelig telefon fra Bjørn Richard Johansen i First House. Han sa at alt jeg skriver her om First House er korrekt, bortsett fra at det var han og ikke Per Høiby som tok initiativet til å opprette selskapet. Jeg takker for korreksjonen.

 

Forrige artikkelSunrise over Rome …
Neste artikkelRoma: Èn million mennesker i demonstrasjon mot den økonomiske politikken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).