Vi investerer i biedød

0

Kanadiske birøktere saksøker produsentene av noen av de viktigste pesticidene (”insektmidlene”) som brukes til å sprøyte avlinger over store deler av verden. Søksmålet krever skadeerstatning for over 400 millioner dollar fordi plantegiftene angivelig fører til omfattende biedød.

biedød

Sprøytemidler kan redusere antallet nye dronninger med hele 85 prosent, viser ny forskning. FOTO: Norge Birøkterlag

Kubekollaps

Det har lenge vært et mysterium hvorfor biekolonier særlig i USA og Canada, men også i andre deler av verden åpenbart er utsatt for masseutryddelse, det som kalles kubekollaps. Det er vært lansert flere forklaringsmodeller, men nyere forskning tyder på at det er en gift som kalles neonicotinoid som er skyld i biedøden.

De største produsentene av neonicotinoider er de multinasjonale selskapene Bayer og Syngenta. Derfor er disse selskapene og deres moderselskaper saksøkt i et såkalt gruppesøksmål. Saksøkerne hevder at Bayer og Syngenta har vist uansvarlighet i sin utvikling, produksjon, salg og distribusjon av neonicotinoid plantegifter, og særlig dem som inneholder imidacloprid, clothianidin og thiamethoxam.

Pesticidene fungerer som en nervegift på insektene – de rammer altså nervesystemet. Midlene blir brukt til å beise frø til mais, soyabønner og raps. Studier har vist at bier som er utsatt for disse giftene skaper mindre kolonier, slutter å vende tilbake til kuben og får navigeringsproblemer. Giftene ble funnet i 70% av døde bier som ble testet av Health Canada i 2013.

Insektmiddelet imidakloprid er ett av de plantevernmidlene som mistenkes for å kunne ha sammenheng med den omfattende biedøden en har sett i verden de senere år. I et forsøk utført på oppdrag av Mattilsynet har en fått bekreftet at stoffet kan finne veien til bier når planter vokser i dyrkingsmedier som inneholder rester av dette plantevernmiddelet.

Globalt er biedød et stort problem. Fra 1. desember 2013 har EU innført et forbud mot disse tre pesticidene. 

Men i store deler av verden er disse pesticidene lovlige, blant annet i USA og Canada. Dersom forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), vil produsentene ha mulighet til å reise sak og kreve likebehandling, det vil si at EU avskaffer forbudet, hvis det da ikke i mellomtida er innført også i USA. (Les artikkelen EØS på steroider.)

Giftgass og konsentrasjonsleire

Bayer AG er en av verdens største kjemi- og legemiddelgiganter. Konsernet omfatter 350 selskaper med 115.000 ansatte over hele verden. Selskapet gjorde store fortjenester på produksjon av klorgass og sennepsgass under første verdenskrig. Selskapet var svært viktig for Nazi-Tysklands krigsindustri og var en del av I.G. Farben, som brukte slavearbeid i konsentrasjonsleirene og utviklet Zyklon-B som ble brukt i gasskamrene. Bayer drev eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene, eksperimenter som ofte førte til at fangene døde. Etter annen verdenskrig ble I.G. Farben splittet opp og Bayer ble igjen et sjølstendig konsern.

Syngenta er et multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Basel, Sveits. Det har 28.100 ansatte og er sammen med Monsanto og Bayer en av gigantene innen pesticider og genmanipulerte arter.

Den tause våren

På slutten av 1950-tallet begynte den amerikanske forskeren Rachel Carson å samle materiale om bruken av det svært giftige sprøytemidlet DDT. Hun påviste at den utstrakte giftbruken i amerikansk landbruk tok livet av nytteinsekter og fugler. Dette førte fram til at hun i 1962 ga ut en av verdens viktigste fagbøker, boka Silent Spring, Den tause våren.

Carson ble naturligvis angrepet av hele den kjemiske industrien, men DDT-produsenten Monsanto i spissen. Hun ble anklaget for å være et hysterisk kvinnfolk som ville hindre industrien i å bekjempe malaria og andre alvorlige sjukdommer, og at hun dermed var indirekte ansvarlig for millioner av menneskers død!

Men Carsons arbeid står seg og den kjemiske industrien har gang på gang vist at den bokstavelig talt går over lik for å sikre seg maksimal profitt på giftproduksjon. Og nå viser det seg antakelig at denne giftindustrien er i ferd med å ta knekken på honningbiene – og med dem all verdens fruktdyrking.

Og VI er med

Det norske Oljefondet, som også kaller seg Statens pensjonsfond – utland, er naturligvis stor eier i de store pesticidselskapene. Fondet eier 2,18% (4,9 milliarder) i Syngenta, 1,75% (12,3 milliarder) i Bayer og 0,64% (2,4 milliarder) i Monsanto. I selskaper som dette er det store aksjeposter. Nest største eier i Bayer er det amerikanske fondsselskapet BlackRock der Norge ved Oljefondet og Norges bank eier 12,8% og er nest største eier.

 Så det er ingen overdrivelse å si at Vi investerer i biedød.

 

 

Forrige artikkelEuromaidan-aktivister forsvarer drapene i Odessa
Neste artikkelHva betyr våpenhvilen i Ukraina?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).