Krig er fred

0

Dette er den andre av to artikler jeg skrev i 1999 mot Kristin Clemet om krigen i Jugoslavia.

Svar til Kristin Clemet

I George Orwells roman «1984» bruker diktatoren Storebror blant annet TV til å hamre inn budskapet «Krig er fred». Ved hjelp av språket manipuleres folket til å akseptere krigen. I tråd med denne «nytalen» kalles krigsdepartementet «Kjærlighetsministeriet» og propagandadepartementet «Sannhetsministeriet». I NATOs nytale drives det heller ikke krig, man driver en «humanitær aksjon», ja til og med en «misjon» av hensyn til menneskerettighetene.

I romanen «Mannen uten egenskaper» sier Robert Musil at det i vår tid er bare rene forbrytere som begår voldshandlinger uten å dekke dem under en filosofi. Man skulle nesten tro at Musil og Orwell hadde vært faste korrespondenter ved de daglige NATO-briefingene i Brussel og sett på Jamie Shea presentere krigen i form av gutteromsvideoer på storskjerm. Det nedslående er det overveldende flertallet av politikerne i NATO-landene har svelget denne krigspropagandaen med krok, søkke og snøre. Hadde NATO lykkes i å utslette jugoslavisk kringkasting, noe man jo har prøvd, og som selvfølgelig ble utført i den altruistiske hensikt å bekjempe løgn, hadde vi kanskje aldri fått vite at NATOs humanitære bomber hadde massakrert busspassasjerer, stekt mennesker levende i sivile tog, ødelagt sykehus og boligområder.

Det er dette Kristin Clemet ikke helt klarer å ta inn over seg (Aftenposten 8/5 1999). Før jeg imøtegår hennes argumenter vil jeg imidlertid berømme henne for hennes saklige tone og måte å diskutere på. Derfor er det desto mer skuffende at hun viker unna de prinsipielle etiske og folkerettslige spørsmålene.

Innledningsvis gir Clemet i hovedsak sin tilslutning til min framstilling av den historiske utviklingen av konflikten i det tidligere Jugoslavia. Men denne framstillingen inneholdt også en påvisning av at Kroatia hadde gjennomført en gigantisk etnisk rensning mot serberne i Krajina. Dette skjedde med aktiv støtte fra USA og Tyskland. Jeg spurte Kristin Clemet hvordan hun ser på dette. Hun svarte ikke, så jeg gjentar spørsmålet: Godtar du eller fordømmer du terroren mot og fordrivelsen av serbere fra Krajina, og hva mener du om at vestmaktene støttet dette?

Clemet mener at jeg overdriver betydningen av at Vesten med Tyskland i spissen drev fram en rask anerkjennelse av noen av utbryterrepublikkene fra det gamle Jugoslavia. Det fantes alt den gang betydningsfulle kjennere av Jugoslavia som mente at dette kunne føre til krig og utrenskning av etniske minoriteter. De tok til orde for at ingen av de nye statene skulle anerkjennes før de hadde gitt tilfredsstillende garantier for rettighetene til sine minoriteter. I dag må det vel innrømmes at man skulle ha hørt på disse røstene.

Donald Horowitz, en ledende ekspert på nasjonalisme og etnisk konflikt, har pekt på at for eksempel Bosnia-Hercegovina ble anerkjent uten at konsekvensene ble vurdert. Han sier at: «Anført av Tyskland ble den europeiske og amerikanske anerkjennelsen av de tidligere jugoslaviske republikkene gjennomført uten hensyn til internasjonal rett.»

Clemet sier at uansett var det jo ikke Vesten som oppløste Jugoslavia, og det har hun jo formelt sett rett i. Men Verdensbanken stilte på åttitallet økonomiske krav som bidro til å skjerpe de økonomiske motsetningene mellom delrepublikkene i Jugoslavia. Når historien om Jugoslavias tragedie skal skrives, vil også dette måtte tas med i bildet.

I min kronikk kalte jeg NATOs krig mot Jugoslavia en forbrytelse mot folkeretten. Kristin Clemet tar ikke klart stilling til dette. Hun hevder at dette er for enkelt, men innrømmer at «de fleste nok vil mene at det ikke finnes folkerettslig hjemmel, mens andre vil mene det motsatte.»

James Bissett, Canadas tidligere ambassadør til Jugoslavia, sier at man ikke trenger å være folkerettsekspert for å slå fast at NATO bryter internasjonal lov. Forrige nummer av ukemagasinet Der Spiegel slår fast at ingen har seriøst hevdet at NATOs krig er i samsvar med folkeretten.

Og det er ikke så rart. FN-pakten er så klar at det ikke finnes særlig rom for tolkning: «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet». Det som burde bekymre Clemet mer enn det tydeligvis gjør, er at hele det internasjonale avtaleverket er bygd opp omkring de prinsippene som FN-pakten bygger på. NATO har brutt ikke bare FN-pakten, men også Haag-konvensjonen, Wien-konvensjonen, Geneve-konvensjonen, NATOs eget charter, Helsinki-avtalen og en serie andre avtaler.

Nürnbergdomstolen slo fast at det er en «forbrytelse mot freden» å planlegge, forberede, innlede eller føre ulovlig krig. En ulovlig krig består av enten en angrepskrig eller en krig i strid med internasjonale avtaler, overenskomster eller forsikringer.

Gjennom NATOs charter forplikter medlemslandene seg til å avstå fra bruk av vold på en måte som er uforenlig med FNs formål. (Artikkel 1). I artikkel 7 forsikrer NATO at Atlanterhavspakten ikke må oppfattes som, eller skal påvirke NATO-landenes forpliktelser etter FN-pakten, eller Sikkerhetsrådets ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

I Helsinki-avtalen forplikter undertegnerne seg til å respektere hverandres suverenitet, territoriale integritet og uavhengighet. (Artikkel 1). De forplikter seg til å avstå fra trusler om og bruk av vold mot hverandres territoriale integritet i respekt overfor FN-charteret. (Artikkel 2).

Det er ingen tvil om at Rambouillet-«avtalen» bryter mot alt dette. Den forutsatte at en selvstendig stat under trusler om bruk av vold skulle godta at NATO skulle kunne okkupere deler av landet og ha fritt leide over hele landet. Den bryter også med Wien-konvensjonen om internasjonal avtalerett, som igjen er bygd på Nürnbergdomstolens beslutninger. I henhold til Rambouillet-dokumentet skulle Jugoslavia tvinges til å godta at Kosovo skulle underlegges en fri markedsøkonomi. Dette er også i strid med Helsinki-avtalen, som uttrykkelig slår fast at hvert enkelt land fritt skal kunne bestemme sitt eget økonomiske og politiske system. (Artikkel 1).

Bruddene på folkeretten øker i antall nesten hver dag. I det dette skrives merkes enda de politiske ettervirkningene av NATOs bombing av Kinas ambassade, samtidig som NATO erkjenner at alliansen bruker utarmet uran i en del av de bombene som pøses ut over Jugoslavia. Ifølge en studie fra universitetet i Ontario, vil dette medføre overdødelighet av kreft i lang tid framover i Jugoslavia. Dette er et brudd på Geneve-konvensjonen og menneskerettserklæringen.

Folkerettsjuristen Antonio Cassese som er dommer ved det internasjonale rettstribunalet for det tidligere Jugoslavia og som var leder av dette tribunalet 1993-97, konkluderer en omfattende drøftelse av krigen med at trass i overgrepene i Kosova, «er det ingen tvil om at NATO-landenes voldsbruk er brudd på folkeretten og FN-pakten.»

NATOs handlinger truer med å redusere de internasjonale avtalene som det har tatt en generasjon å bygge opp til en bunke verdiløst papir. Aleksander Solsjenitsyn er ikke akkurat den jeg vil framheve som internasjonal kommentator, men han har grunnleggende rett denne gangen når han sier at «NATO påtvinger hele verden og det neste århundret en gammel lov…basert på den sterkestes rett.»

Clemet mener tydeligvis, selv om hun har anfektelser, at det var riktig av NATO å gå til krig mot Jugoslavia på grunn av etnisk rensning, drap og fordrivelse. De serbiske styrkenes overgrep i Kosova er uten tvil forbrytelser mot menneskeheten. Men NATO-kilder angir ca. 2000 drepte i Kosova det siste året før krigen. Det er dessverre ikke enestående. Med USAs hjelp dreper de colombianske sikkerhetsstyrkene omtrent det samme antallet hvert år, samtidig som ca. 1 million er drevet på flukt. Jeg kan ikke huske at noe NATO-land har anbefalt krig mot Colombia av den grunn. Vår NATO-allierte Tyrkia har drept om lag 30.000 kurdere og fordrevet et par millioner, men belønnes med penger og våpen. For meg ser det ut som om den nye internasjonale loven er så enkel som at hvis du skal myrde og fordrive dine innbyggere, bør du være alliert med oss. Og jeg spør igjen, Kristin Clemet, ser du ikke hulheten i dette?

Til slutt: Med det nåværende tempoet later det til at NATO før åtte uker er gått, vil ha drept like mange uskyldige i Jugoslavia som det serbiske krigsforbytere gjorde på et helt år. I tillegg til at de har bombet et land tilbake til steinalderen og skapt vilkårene for etnisk rensning i en helt annen skala enn den angrepet skulle forhindre. Når skal norske politikere si opp husmannskontrakten med USA og si nei til galskapen?

Pål Steigan,

10. mai 1999

 

Forrige artikkelDen hvite manns byrde?
Neste artikkelBlyårene i Italia – terroren, staten og fascismen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).