Går det mot deling av Ukraina?

0
De ukrainske styrkene har lidd store tap på østfronten. Her Pravij sektor.

Forut for parlamentsvalget i Ukraina 26. oktober pågår det et voldsomt politisk spill der tidligere allierte kommer ut som motstandere. 13. september ble det klart at statsminister Arsenij «Yats» Jatsenjuk danner sitt eget parti og stiller opp mot president Petro Porosjenko. Porosjenko er tilhenger av vidtgående konsesjoner til opprørerne i Øst-Ukraina og Jatsenjuk anklager ham for «forræderi».

De ukrainske styrkene har lidd store tap på østfronten. Her Pravij sektor.
De ukrainske styrkene har lidd store tap på østfronten. Her Pravij sektor.

Porosjenkos problemer

Da han tiltrådte som president lovte Petro Porosjenko å knuse oppstanden i Øst-Ukraina «ikke i løpet av uker eller måneder, men i løpet av timer». Fire måneder med forferdelig krigføring er gått siden da, og opprøret er ikke knust, tvert om har den ukrainske hæren lidd katastrofale tap. Porosjenko innser at dette er en krig han ikke kan vinne, og han er nå tilhenger av omfattende konsesjoner til opprørerne.

I følge Washington Post la Porosjenko 15. september fram en plan der det russiske språkets stilling garanteres og der de separatistkontrollerte oblastene får rett til å velge sine egne dommere, etablere sine egne politistyrker og utvikle sine egne forbindelser til Russland – men fortsatt forbli en del av Ukraina.

Porosjenko har undertegnet en avtale med EU og Russland om at Ukrainas tilknytning til EUs økonomi først skal bli implementert fra 2016. Dette har fått Julia Timosjenko til å tenne på alle pluggene. «Det kan ikke være en eneste dags utsettelse på vår fonbindelse med Europa,» har hun sagt.

Porosjenko har et annet, skal vi si delikat problem. Hans sjokoladeimperium har store interesser i Russland, som utgjør en viktig del av hans formue og inntekter. Hvis konfrontasjonen med Russland fortsetter risikerer han å miste dem.

Jatsenjuk fordømmer Porosjenoko og bryter

Internt i Kiev forsvarer Porosjenko planen sin med at det er nødvendig å gi omfattene konsesjoner for å bevare separatistregionene innenfor Ukraina. For Jatsenjuk og Maidan-aktivistene er dette ikke noe annet enn forræderi. Arsenij Jatsenjuk bryter derfor med partiet til Porosjenko og danner sitt eget parti, Folkefronten, der han tar med seg andre hardlinere, som innenriksminister Arsen Avakov og lederen for det nasjonale sikkerhetsrådet Andriy Parubiy. Parubiy var en av grunnleggerne av Det sosial-nasjonale partiet sammen med Oleh Tyahnybok, partiet som i dag heter Svoboda, og er et klart fascistisk parti. I følge Wall Street Journal skal Jatsenjuk også ha med seg et par av kommandantene for de ekstreme militsene som har kjempet i Øst-Ukraina. Partiet Folkefronten holder seg med et militærråd der kommandantene for den nazistiske Azov-bataljonen og andre ekstremister inngår.

Separatistene kjølige

Selv om Porosjenkos kompromissforslag går et langt stykke i retning av å godta de kravene separatistene hadde i april, så ligger det en krig mellom da og nå, og separatistene ser ingen framtid under ledelse av Kiev. «Vi vil ta vare på vårt eget land selv,» sier Alexander Zakharsjenko, den selvoppnevnte statsministeren for Folkerepublikken Donetsk. «I vårt land vil det være våre folk og våre lover. Det har ikke vært snakk om å forbli en del av Ukraina.»

Porosjenko leder på meningsmålingene

På de siste meningsmålingene får Porosjenkos blokk rundt 20% av stemmene, klart foran konkurrentene. Foreløpig noteres det 4% på Jatsenjuks parti og omtrent det samme for Julia Timosjenko. En outsider er Oleh Liashko, som er en ultranasjonalist/fascist som ble nummer tre i presidentvalget. Han fikk den gangen 8% av stemmene og det antydes at han kan doble det nå. Liashko er nylig fordømt av Amnesty International for drap, bortføring og mishandling av fanger.

Hemmelige forhandlinger om deling?

Deutsche Wirtschafts Nachrichten mener å vite at det pågår et spill bak kulissene der USA og Russland snakker om en deling av Ukraina. Obama skal ha innsett at han trenger Russland i kampen mot IS i Syria, og det ble demonstrert ved at Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov ble invitert til å delta på anti-terrorkonferansen i Paris. Under konferansen Economic Forum i polske Krynica 4. september sa Storbritannias tidligere forsvarsminister Douglas Henderson at «det er på tide å få til en nydefinering av Ukrainas territorium». Dette førte naturligvis til protester fra de polske og baltiske delegatene, men det skal gjenspeile tendenser i det hemmelige diplomatiet.

Det som skisseres er at Porosjenko skal fortsette å hevde at Krim er ukrainsk territorium, men under hånden godta at halvøya forblir russisk «inntil videre». Vladimir Lukin, tidligere rådgiver for Vladimir Putin, sier at det ikke er aktuelt å godta NATO-medlemskap for Øst-Ukraina, og antyder dermed at Moskva eventuelt kan godta at NATO-medlemskap for Vest-Ukraina.

Mohammad Zahoor som er ansvarlig utgiver av den CIA-finansierte nettavisa Kyjiv Post skriver i Huffington Post at han har tre forslag for å løse krisa i Ukraina:

  1. Porosjenko må innse at Krim er tapt.
  2. Porosjenko må prøve å overbevise Donetsk og Lugansk om å bli i Ukraina, men hvis de ikke vil, bør han la dem gå, slik Cameron må la Skottland gå hvis de ikke vil være med i United Kingdom.
  3. Porosjenko bør sparke teamet sitt og hente inn ukrainere fra utlendighet.

Det siste punktet må vel oppfattes som at han ønsker å få inn folk fra den globaliserte eliten til å tilpasse Ukrainas økonomi til Vestens idealer. Det er ikke godt å si om Zahoor har koordinert sine forslag med CIA, men han er neppe alene om dem.

EU får regninga

Ukraina er de facto konkurs. Bruttonasjonalproduktet faller med 10% i 2014 og de viktige eksportmarkedene i Russland står i fare for å gå tapt. Og EU har stilt seg i en posisjon der unionen blir bank for Kiev. EU har lovet Kiev 1,6 milliarder i hastelån for å dekke akutte utgifter, man har ingen kontroll over hvordan pengene kommer til å bli brukt. Dette har naturligvis ført til økende misnøye i Tyskland med Angela Merkels politikk.

Tyskland den store taperen

USA har ført en taktikk og strategi gjennom hele Ukraina-krisa som har vært til stor skade for Tyskland. Tysk industri og handel er blant de største konkurrentene til USAs industri og handel. Og det vestlige landet som taper aller mest på sanksjonene er nettopp Tyskland. Figuren viser EU-landas eksport til Russland i 2012.

eksport etter land

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.