Vil Solberg-regjeringen kaste folkeretten ut vinduet og krige med USA?

Marielle Leraand

Marielle Leraand

(Artikkelen er først publisert i Radikal portal.)

Man skulle ikke tro det var mulig. Men nå blir det atter en gang duka for en USA-leda bombekrig i Midtøsten. Og protestene er mindre enn noen sinne…

Med ISIL-videoer på youtube som kan skremme vannet av den mest hardhuda, har Vestens befolkning nå nærmest venta med folda hender på «redninga» fra USA. At denne «redninga» igjen er bombefly over sivile områder, er det få som diskuterer. Det blir liksom viktigere i denne dramaturgien – koste hva det koste vil – å fortest mulig fjerne monsteret ISIL. Det er likevel forbløffende lite refleksjon omkring hva ISIL er og hvem som har bidratt til å bygge opp dette uvesenet.

Hunden som glefser etter sin egen hale?
På Stop the War coalition sine sider kan man lese om at ISIL har fått sine finanser fra de eneveldige monarkiene i Gulfstatene, anført av Saudi-Arabia som den desidert største bidragsyter. http://www.stopwar.org.uk/news/eight-facts-everyone-should-know-about-the-rise-of-isis-and-the-new-war-in-iraq Det er snakk om et maktpolitisk spill opp mot Iran, hvor Saudi-Arabia ønsker å svekke Irans venner. Derfor har de lenge støtta Islamsk Front og ISIL i Syria med våpen. At USA via CIA har gjort det samme, både direkte til ISIL, samt indirekte via Syrias Free Syrian Army, tales det forsvinnende lite om i mediene.

Les også: Våre venner de islamistiske fundamentalistene

Muligens fordi mediene ikke ser noen grunn til å spekulere i USAs hensikter. Det kan jo unektelig virke som hunden som jager og glefser etter sin egen hale, Men det kan dessverre også være langt mer åpenbart: USA har, i likhet med de sunnimuslimske eneveldige monarkiene i Gulfen, lenge ønska å fjerne Irans bestevenn i nærområdet: Assad i Syria. For å gjøre det har de fora opprørsgrupper med våpen og lønningsposer. Dette er god gammel proxy-taktikk: pøs inn våpen til opposisjonen og håpe at ingen ser og anklager det eller de landene som egentlig har blodet dryppende fra hendene.

Børge Brende åpner for deltakelse i folkerettsstridig bombekrig
Å levere våpen inn på en side i en borgerkrig er et soleklart brudd på Folkeretten, og som både Storbritannia, Frankrike, Tyrkia og USA har gjort i Syria i lang tid. Men det har vært påtakelig musestille fra det norske Stortinget om dette folkerettsbruddet, og det har kan hende svekka dømmekraften når en ny situasjon oppstår hvor vi må ta standpunkt til nok et folkerettsbrudd utført av våre «allierte».

Det er ikke overraskende, men likefullt et himmelropende mesterstykke i hykleri når Børge Brende og regjeringa nå åpner for norsk krigsdeltakelse dersom Norge blir spurt av USA. Brende var mann som gjorde seg høy og mørk for noen måneder siden da Russland brøt Folkeretten da de annekterte Krim. Han har også senere ved flere anledninger fordømt Russlands innblanding i den ukrainske borgerkrigen. Men det er klart: er det vår kjære venn Obama som ringer så går nok Brende med på hva som helst. Folkerett? Nei er det så viktig da?

Det som er realiteten on-the-ground er at IS-baser inne i Syria skal bombes, med eller uten samtykke fra den syriske regjeringa. Samtidig gjøres det klart at syriske regjeringsstyrker ikke skal få anledning til å rykke fram der IS slås ned. Det er den «moderate» opposisjonen, inkludert de saudistøtta salafistene i Islamsk Front, som skal rykke inn. Dersom den syriske regjeringa ikke aksepterer dette, vil syriske regjeringsstyrker også bli bomba, og det er åpenbart at det er hva som kommer til å skje.

Les også: Den nyttige fienden

Parallelt med bombinga, trappes væpninga av de «moderate» opprørsgruppene i Syria videre opp, og det samme gjør «treninga». «Trening» er kode for innsending av spesialstyrker. Spørsmålet er så hvordan Iran og Russland kommer til å reagere på en slik folkerettsstridig intervensjonskrig i et land som de ser som en helt essensiell strategisk alliert.

Børge Brende sier at vi skal diskutere det denne ganga dersom Norge blir spurt om å bidra i krigen. Det er bra at han vil diskutere, men det kan virke merkelig at det i det hele tatt er noe å diskutere: Skal vi velge å bli kjeltringer ifølge Folkeretten eller skal vi la det være? Veier fremdeles USA-lojaliteten tyngre enn regelrette lovbrudd? Norge har deltatt militært i samtlige av USAs kriger etter 1990. Men greier vi å stanse norsk deltakelse i denne?

  8 kommentarer til “Vil Solberg-regjeringen kaste folkeretten ut vinduet og krige med USA?

  1. Dagfinn Arne Klausen
    12. september 2014 klokka 12:22

    Norge er dessverre en “proxy” for sterke, ikke-Norske”, interesser. Dette er samtlige politikere på tinget og pressen fullstendig klar over. Derfor blir det heller ingen debatt i saker som gjelder NATO, tilnærming til EU eller UN.
    For at dette skal fungere, er det etablert et system basert på korrupsjon, støttet opp med trusler. Anbefale å lese Paul Craig Roberts´ påstander her: http://t.co/lJZ5xYWSec
    Ut over dette, skjedde det noe i Norge etter 22/7. Før var vi i ferd med å trekke våre styrker ut av krigen i Afghanisthan. Beslutning var tatt om å trekke flyene våre tilbake fra Libya, og Statoil hadde intensjonsavtale med Russland om utbygging av Stockman-feltet. AP topper lot seg avfotografere på Utøya med bannere “Boikott Israel”. I dag er avtalen kansellert, Norge er medlem av spesialstyrke i regi av NATO og bistår kuppregjeringen i Ukraina politisk, økonomisk og militært, mens Norske Medier overgår hverandre i å spre løgnaktig Vestlig propaganda. Rundt Israel og Gaza er det stille.

    • Tw
      1. januar 2017 klokka 14:00

      Godt å se at flere har lagt merke til den sammenhengen. Er mange ting som skurrer rundt den saken. Men vi får nok aldri vite hva som egentlig lå bak. Uansett er det bra at flere stiller spm. Ellers fant jeg en bok jeg absolutt kan anbefale som gir en pekepinn på hvilke krefter som har stått bak og formet politikken i etterkrigstids-Norge http://www.fampo.info/fragler.pdf

      • Dagfinn Klausen
        1. januar 2017 klokka 17:23

        Takk skal du ha. Ser frem til å lese om “Fraglene”, som jeg tidligere ikke har hørt om.

  2. Erik Plahte
    12. september 2014 klokka 17:28

    Hvordan skal en forklare den norske politiske elitens underdanige holdning overfor USA og EU, særlig USA? Jeg tror mange faktorer gjør seg gjeldende. En årsak er de sterke båndene som ble knytta mellom Arbeiderpartiet og USA under andre verdenskrig. Haakon Lie oppholdt seg i USA store deler av krigen. Begge parter hadde interesse av å bekjempe kommunistene, som stod sterkt i Norge såvel som i de fleste andre europeiske landene etter krigen. Da ble det knytta sterke lojalitetsbånd. Marshallhjelpen, som også Norge nøt godt av, hadde til hensikt å knytte Vesteuropa til den amerikanske økonomiske sfæren.

    En annen årsak er at Arbeiderpartiet, i likhet med andre europeiske sosialdemokratiske partier, gav opp etterkrigstidas venstresosialdemokratiske ideer (de ble krevende å holde på når den økonomiske oppgangen tok slutt) og — i mangel av noe bedre – grep til markedsliberalisme og privatisering, privatøkonomisk lønnsomhet, m.m. Der var de på linje med USA og EU.

    Å dokumentere korrupsjon, politiske, økonomiske eller militære trusler fra USA er ikke så lett. Men det ville være naivt å tro at det ikke forekommer.

    Men vi må ikke glemme at norsk storkapital (glem ikke at Statoil hører med blant verdens store oljeselskap) og den norske staten som eier av oljefondet på over 5000 milliarder kroner, også har imperialistiske interessser. Det er absolutt i deres interesse at Norge er med i NATO og bidrar til å opprettholde USAs militærapparat og økonomiske hegemoni for å sikre avkastninga og verdien av utenlandsinvesteringene. Til og med så langt at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil stille opp med våre F-35 for å forsvare USAs interesser i Østasia og Stillehavsområdet.

    Hva betyr dette for Norge som nasjon? Trygger det vår sikkerhet, slik Nato-tilhengerne hevder? Er det ikke heller slik at denne politikken gjør flere og flere land til våre fiender? Sanksjonspolitikken overfor Russland, som Norge støtter opp om av rein lojalitet, truer med å undergrave flere tiårs innsats for å knytte vennskapelige politiske og økonomiske bånd til Russland. Sanksjoner er fiendtlige handlinger, som gjør at Russland svarer med samme mynt. Men det er i USAs interesse å bryte disse båndene for å isolere Russland fra Vesteuropa. Men den dagen USA ikke lenger klarer å forsvare dollaren lenger, går vi med i dragsuget. Den norske sikkerhets- og forsvarspolitikken er unasjonal, men det er dessverre knapt noen politisk kamp mot NATO-medlemskapet slik som mot EU-medlemskap.

    Rødt og SV er mot Nato-medlemskap. I programmene deres står det: “Det norske militærapparatet knyttes sterkere til de imperialistiske stormaktene i takt med den økonomiske satsinga i utlandet. Forsvar av norsk territorium er blitt ei underordna sak. Det har blitt stadig viktigere å sikre borgerskapets investeringer i utlandet og forsvare imperialismen ved å opptre som leiesoldater i USA og NATOs kriger.” (Rødt) “SV vil erstatte norsk NATO-medlemskap med et tettere nordisk samarbeid. Gjennom medlemskapet i NATO øker faren for at Norge blir dratt med i angrepskriger og militære operasjoner uten hjemmel i folkeretten. SV mener Norge skal prioritere å forsvare Norge og norske interesser, bidra til stabilitet og felles sikkerhet mellom folk og stater i vårt nærområde, ikke innrette vårt nasjonale forsvar mot offensive utenlandsoppdrag i NATO-regi.” (SV)

    Vel og bra. Men ingen av partiene peker klart på at NATO-medlemskapet er en trussel mot norsk sikkerhet, at det ikke bare kan føre til at vi trekkes inn i angrepskriger, men at vi sjøl kan bli utsatt for trusler og motangrep; økonomiske, politiske eller militære. “Politikk er ublodig krig, krig er blodig politikk”, skreiv Mao. Og Clausewitz: “Krigen er bare en fortsettelse av politikken med andre midler.” Skrittet fra politikk til krig er ikke så langt. Etter mitt syn er det på høy tid å reise motstanden mot NATO-medlemskapet på nytt på et slikt grunnlag. Jeg håper du Marielle tar deg tid til å kommentere dette.

  3. Dagfinn Arne Klausen
    15. september 2014 klokka 11:51

    Norge er med!

    Faksimile: “Det er nytt at Brende snakker om «militær kapasitetsbygging», tidligere har han snakket kun om Norges humanitære innsats. Uttalelsen til Brende kommer kun en måned etter at UD kategorisk avviste at Norge kommer til å delta militært i Irak.”

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brende-Norge-vurderer-militar-innsats-i-Irak-7705672.html

    Brende er tydelig presset. Han har sannsynligvis ikke annet valg enn å føye seg.
    Sist Norge trosset sine allierte gjennom å trekke soldater ut av Afghanistan og stoppe bombingen av Libya, vet vi alle hva som skjedde.

    Nyhetsspeilet har gjort en grundig analyse av hva som skjedde den dagen som, etter min mening, er verdt å bruke tid på.

    http://www.nyhetsspeilet.no/2012/04/var-det-flere-skyttere-pa-utoya/

  4. 15. september 2014 klokka 16:10

    Skulle ønske noen radikale ville kritisere IS og nedslaktingen av journalister. Det er brudd på internasjonale konvensjoner, men metodene er vel ikke så nøye så lenge de som står bak er anti-vestlige.

    • Pål Steigan
      16. september 2014 klokka 05:55

      Jeg har kritisert høyreekstrem islamisme hele tida, deriblant sånne grupper som IS. Jeg har også sagt at deres politikk og deres menneskesyn er i slekt med fascismen. Så du har allerede fått ditt ønske oppfylt. Men det jeg også sier er at det er USA som skapte al-Qaida, det var Pakistan, alliert med USA, som skapte Taliban og det er Saudi Arabia og de andre oljediktaturene som sammen med USA har skapt islamistene i Libya og IS. Dette er de faktiske forhold, og det må også på bordet når vi diskuterer dette.
      Det passer USA svært godt at IS gjør sine ugjerninger på en så spektakulær måte, for det gir Obama et påskudd til å bryte sitt valgløfte om å avslutte krigen i Irak.

Legg inn en kommentar