NATO klarer ikke å løse krisene i Ukraina og Irak

0

NATO klarer ikke å løse krisene i Ukraina og Irak

NATOs toppmøte i Newport, Wales er utropt til «et av de viktigste i alliansens historie». Og det var mye tøff retorikk og besluttsomme gruppebilder. Ukrainas Petro Porosjenko fikk en masse klapp på skulderen. Men det var også omtrent det han fikk. Norske mediers rapportering fra Wales er det umulig å få noe ut av. Les da heller denne nøkterne oppsummeringa fra Paul Taylor og Adrian Croft for Reuters: NATO’s new missions won’t solve Ukraine, Iraq crisis.

«På noen måter løser vi et ikke-eksisterende problem fordi vi ikke klarer å løse de problemene som eksisterer,» sa en vestlig forsvarsekspert som snakket under løfte om anonymitet.

Det ble vedtatt å opprette en hurtigreagerende styrke, som helt åpenbart har brodd mot Russland, og det ble snakket om å øke forsvarsbudsjettene med to prosent. Men etterpå skal politikerne hjem til parlamenter som har problemer med å få kriseridde budsjetter til å gå opp som det er.

Bak den besluttsomme fasaden er det også tydelig at alliansen ikke er enige om mål og midler. Våpenhvilen i Ukraina, som var godt timet til NATO-møtet gjorde at Tyskland og EU slapp å trappe opp sanksjoner som rammer deres egen økonomi nesten like mye som de rammer Russland.

Det sørlige NATO, Hellas, Italia, Spania, ønsker ikke noen flere sanksjoner mot Russland. Det gjør heller ikke Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Tysk næringsliv brummer sint om sanksjoner som ødelegger markeder og investeringer for milliarder. Så de virkelige entusiastene bak USAs krigsretorikk er Polen og de baltiske statene.

NATO – An Idea Whose Time Has Gone, skriver Craig Murray Anti-War. Han har åpenbart noen poenger.

Forrige artikkelLiu Xiaobo en talsmann for krig og nyliberalisme
Neste artikkelKrigeren Jens?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).