Krigeren Jens?

0
Marielle Leraand
Marielle Leraand

Av Marielle Leraand, nestleder i Rødt

og Stian Bragtvedt, internasjonalt ansvarlig i Rødt

Det store flertallet av verdens nasjoner har ikke vært involvert i noen krig utenfor eget lands grenser etter 1990. Norge har deltatt i intet mindre enn åtte.

Det berømte skuddet i Sarajevo utløste for 100 år siden første verdenskrig, og en eskalering av konfliktnivået i Europa som trakk alle stormaktene med seg. Om kort tid trer Jens Stoltenberg inn som Natos generalsekretær. Samtidig pågår Vesten og Russlands kamp om innflytelse i Ukraina for fullt. Norge bidrar villig til å øke konfliktnivået gjennom å sende tanks på Nato-øvelse i Baltikum. Hva slags organisasjon er det vår forhenværende statsminister skal lede?

Det er alarmerende det vi ser nå bygge seg opp i øst. Russland løfter hendene mot krigstrommene, og Nato trommer ivrig tilbake. Og man kan lure; vet de hva de gjør?

Det går ikke an å unnskylde en krigsallianse, som etter den kalde krigens slutt har stått for de fleste og de mest alvorlige kriger i verden. At Nato har utspilt sin rolle og burde nedlegges, i fredens navn, er det skuffende lite debatt om. Hukommelsen svikter åpenbart når det kommer til bakgrunnen for denne «forsvarsalliansen». Selv i dag, lenge etter Sovjets sammenbrudd, dyrkes ideen om at det er i Norges interesse å være med i Nato, for vår egen sikkerhets skyld. Det er fristende å spørre, hva med sikkerheten til resten av verden?

Det store flertallet av verdens nasjoner har ikke vært involvert i noen krig utenfor eget lands grenser etter 1990. Norge har deltatt i intet mindre enn åtte. I rent antall er det en bak Frankrike og Storbritannia som leder feltet med ni krigsoperasjoner etter 1990. Med åtte krigsoperasjoner deler Norge andreplass sammen med USA, Danmark og Nederland.

Grunnen til at Norge havner på samme antallet kriger som USA er sjølsagt ikke tilfeldig. Det er ganske enkelt slik at Norge på ett eller annet nivå har deltatt med militært personell i alle USAs kriger etter 1990, fra Gulfkrigen mot Irak i 1991, via invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003 til 2011 til krigen mot Libya i 2011.

Når Storbritannia ligger en foran er det fordi landet var aleine blant Nato-land om å sende styrker inn i borgerkrigen i den tidligere kolonien Sierra Leone, i tillegg til å delta i alle USAs kriger i perioden. Frankrike har også deltatt i ni kriger fordi landet har deltatt i to borgerkriger i tidligere kolonier i Afrika, i Djibouti, Elfenbenskysten og nå sist sammen med en rekke andre land, inklusive Norge, i Mali, i tillegg til at Frankrike også har deltatt i seks av USAs sju kriger. Irakkrigen i 2003 ble Frankrike, i motsetning til Norge som offisielt også var imot invasjonen, aldri med i.

Det er litt vanskelig å telle antallet kriger Israel har vært i, fordi det er et spørsmål om når vi skal sette grensa mellom når en krig slutter og en annen begynner i serien av konfrontasjoner med palestinerne. Landet har også vært i to kriger mot Libanon i perioden og er sånn sett den eneste militærmakta utenom de nevnte som nærmer seg det antallet kriger som Norge har deltatt i.

Før dagens konflikt i Ukraina, har Russland rett nok kjempet en rekke kriger i Kaukasus, men i hovedsak innenfor det som folkerettslig er definert som Russlands eget territorium. Unntakene har vært krigene i Abkhasia og Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Litt avhengig av hva man definerer som en krig, kan vi si at Russland har vært involvert i 3-4 kriger etter 1990 utenfor eget territorium, mest direkte i konfrontasjon med Georgia i 2008. Målt i antall kriger utenfor eget område har Norge altså blitt en større krigsnasjon enn Russland.

– I det 21. århundret oppfører du deg ikke som på 1800-tallet ved å invadere et annet land på fullstendig oppdiktet grunnlag, sier en av våre nærmeste Nato-allierte John Kerry om Russland i Ukraina. Også Børge Brende og andre politikere her hjemme gjorde seg høye og mørke på folkerettens vegne da Russland ulovlig annekterte Krim. Men hvor ble det av folkeretten da Norge bidro til krigene i Afghanistan, Irak og Libya?

Det Russland viser oss på Krim er ingenting annet enn et speilbilde av oppførselen til Jens Stoltenbergs nye arbeidsgiver. Enten kan vi leve videre med dette skrikende hykleriet, eller så kan vi ta klisjeen om fredsnasjonen Norge på alvor, og bidra til freden gjennom å melde oss ut av Nato.

Dette blir enda mer aktuelt nå når vi ser hva Ukraina-konflikten medfører av økt trusselnivå mot Norge. Hvorfor skal vi utsette oss for den stadig voksende trusselen som følger av at Nato sammen med Russland virker fast bestemte på å gjenreise den kalde krigen som utenrikspolitisk ledesnor?

Det er skremmende å se hvordan samtlige norske stortingspolitikere legger seg på den krigshissende linja ved å støtte sanksjoner mot Russland og dermed bidrar til en eskalering av konflikten. En fredsskapende allianse ville sjølsagt i klokskapens navn starta med å være forsiktig med å fordømme Russland før man ydmykt fordømmer egne synder i nær fortid. Det ville gjøre det vanskeligere for Putin å få folk i Russland med seg på et krigstokt i Ukraina, dersom det kom signaler om at en allianse tok sjølkritikk for egne folkerettsbrudd og beklaga disse. I stedet er Putin mer populær enn noensinne i Russland.

Så dette kan være utfordringa til deg, Jens, som leder for verdens største krigsallianse: Start med oppgjør med egne synder, og så må vi her hjemme sørge for å være kilen inn i nedbygginga av Nato-alliansen ved å jobbe for å melde Norge ut av kald-krigspøkelset Nato. Det vil ikke garantere, men det vil minske sjansen for, at Norges finger er på avtrekkeren neste gang det avfyres et «skudd i Sarajevo».

 

Trykt første gang som kronikk i Dagbladet.

 

Forrige artikkelNATO klarer ikke å løse krisene i Ukraina og Irak
Neste artikkelMonsanto-gift funnet i morsmelk