SV støtter USAs økonomiske krigføring mot Russland

0

Som kjent har Barack Obama signalisert at USA vil trappe opp de økonomiske sanksjonene mot Russland. Hensikten er å ramme og skade Russlands økonomi. Men det er svært uklart hva som er USAs argument for å drive med økonomiske straffetiltak mot Russland. Det som kanskje vil overraske folk på venstresida er at det tidligere fredspartiet SV støtter sanksjonspolitikken allerede før det er lagt fram argumenter.

bolig kramatorsk ukraina
Nei, det er ikke i Gaza. Det er et boligområde i Kramatorsk, Øst-Ukraina som er bombardert av ukrainske regjeringsstyrker. Kilde: Navy Times

Kongressens argumenter

Obamas offensiv for nye sanksjoner mot Russland er forankret i den amerikanske kongressen der lederne for tre av de viktigste komiteene i Senatet oppfordrer presidenten innstendig om «aggressivt» å ta i bruk International Emergency Economic Powers Act for å innføre sanksjoner som kan ramme Russlands forsvarssektor og sterkt vurdere breiere sanksjoner mot Russlands energi- og finanssektor – og andre sektorer som måtte passe.

Den loven senatslederne viser til er en unntakslov som kan tas i bruk når det oppstår en «uvanlig og ekstraordinær trussel … mot den nasjonale sikkerheten, utenrikspolitikken eller økonomien til USA».

Og hva er så senatsledernes argumenter for at det er oppstått en slik situasjon? I brev til presidenten 22. juli 2014 skriver Dianne Feinstein, Robert Menendez og Carl Levin:

Vi skriver for å uttrykke vårt raseri over den ondsinnede ødeleggelsen av Malaysia Airlines MH17 og ber Dem om å vurdere ytterligere betydelige sanksjoner for å straffe Russland for landets materialle støtte til den selverklærte Folkerepublikken Donetsk, samt å avverge ytterligere fiendtlige og destabiliserende aksjoner mot Ukraina.

Sanksjoner bygd på usanne premisser

Senatslederne vil altså straffe Russland og utløse en avært alvorlig unntakslov bygd på premisset at det var Russland som skjøt ned Malaysia MH17. Det har USA ikke klart å bevise, og det er nokså åpenbart at det ikke er sant. USAs egne etterretningsanalytikere sa allerede 22. juli at de ikke hadde noen beviser som peker i retning av at Russland var direkte involvert. Den velkjente journalisten Robert Parry, som har gode kontakter i amerikansk etterretning skriver 3. august at «noen av USAs etterretningsanalytikere har konkludert med at opprørerne og Russland antakelig ikke var ansvarlige og at det ser ut til at ukrainske regjeringsstyrker var skyldige, i følge en kilde som ble informert om disse funnene.»

USA hadde to spionsatelitter over Ukraina på det tidspunktet da MH17 ble skutt ned. Disse satellittene tar ekstremt detaljerte bilder, men av en eller annen grunn har USA ikke publisert bilder fra dem, men har nøyd seg til å vise til Youtube og «sosiale medier». Dette har til og med fått veteraner fra USAs etterretning til å reagere, og de har forlangt saklighet og moderasjon fra presidenten.

Påfallende lite interesse for dokumentasjon

Når vi tar i betraktning at dette handler om en konflikt som i verste fall kan føre til krig mellom USA og Russland, og som uansett vil føre verden inn i en økonomisk krigstilstand som man skal svært langt tilbake for å finne maken til, er det påfallende hvor lite interessert USA og deres haleheng er i å legge fram dokumentasjon. Russland er skyldig, punktum. Hva fakta måtte vise er uinteressant. De første vestlige ekspertene som kom til havaristedet har sagt at de har sett massevis av kulehull som fra en maskinkanon i flyskroget. Men i så fall er ikke flyet skutt ned fra bakken. Da er det ikke et missil, men ild fra et fly som har skutt flyet i stykker og ført til 298 menneskers død. Og da er det knapt noen andre enn ukrainske fly som kan ha gjort det.

Obama har vært forsiktig nok til ikke å gjøre som Colin Powell i FN da han la fram de manipulerte powerpointbildene om Iraks ikke-eksisterende masseødeleggelsesvåpen. Obama har ikke sagt at Russland har skutt ned MH17, sannsynligvis fordi han vet at det ikke er sant. I stedet benytter presidenten seg av at denne fortellinga nå er forankret i hodene til de fleste som ser «corporate media» og bruker det til å lansere neste fase i opptrappinga mot Russland.

Russland har lagt fram en masse av sin dokumentasjon og utfordret USA til å komme med sin dokumentasjon. Det har ikke skjedd. USA har ikke en gang brydd seg med å prøve å tilbakevise dokumentasjonen fra Russland.

Vi må gå ut fra at Obama vet at Russland ikke var ansvarlig for nedskytinga av MH17, for ellers ville han ha sagt det. Det han i stedet gjør er å la den feilaktige antakelsen ligge der og så føye til at Russland støtter opprørere mot en lovlig valgt regjering og at Russland driver aggresjon mot Ukraina.

For dem som husker mer enn ei uke tilbake er det klart at kritikken mot å støtte opprørere mot en lovlig valgt regjering ikke er så prinsipiell at det gjør noe. USAs ledende politikere dro i skytteltrafikk til Kiev for å støtte opprøret mot den folkevalgte Janukovitsj og State Department ga økonomisk og materiell støtte til kuppmakerne. Så hvis det var noe prinsipp det var snakk om, så skulle jo USA ha vært utsatt for sanksjoner siden februar.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Russland gir støtte til opprørerne, sjøl om jeg noterer meg at USA har vanskelig med å levere konkrete beviser for dette. Det er heller ingen tvil om at USA gir militær og økonomisk støtte til Kiev-juntaens krigføring mot folket i Øst-Ukraina. USA og deres veldresserte pudler her hjemme sier så: «Men Porosjenko er folkevalgt, så han må ha rett til å slå ned opprør.» Igjen er det nødvendig å huske tilbake til februar da vestlige medier rant over av sinne fordi den folkevalgte Janukovistj brukte vold mot demonstrantene på Maidan. Forskjellen er at Janukovitsj for det mest brukte ubevæpna opprørspoliti, mens Porosjenko bomber boligområder fra fly og med missiler. Var det noen som snakket om prinsipper?

Fortellerkunstens rolle i krig

USA har en lang historie på å lage narrativer, fortellinger, som skal gi påskudd til krig. I 1964 gikk Lyndon til krig mot Nord-Vietnam på grunnlag av den såkalte «episoden i Tonkin-bukta». Det ble påstått at nordvietnamesiske skip hadde angrep amerikanske. Hemmeligstemplede dokumenter som ble frigjort i 2005 viser at det det var omvendt, amerikanerne skjøt først og det var ingen episode nummer to. Vietnamkrigen ble startet med en løgn og førte altså til et tiår med krig der millioner av mennesker ble drept.

Det førte ikke til like store tap, men var like løgnaktig da den unge kvinnen Nayirah i 1990 ga vitnemål om at hun hadde sett at irakiske soldater hadde ødelagt kuvøsene på en sjukehus i Kuwait og latt de nyfødte barna dø på gulvet. Det hele var en svindel fra ende til annen, men det skapte den krigspsykosen som trengtes for den første krigen mot Irak.

Sannsynligvis er det dette vi står overfor igjen. Nedskytinga av MH17 er det som skulle til for å vippe amerikansk og vestlig opinion slik at den ukritisk vil støtte kald, og eventuell varm krig mot Russland.

Norske politikere logrer med

Utenriksminister Børge Brende sier at Norge vil slutte seg til nye EU-tiltak mot Russland, men regjeringen vil først konsultere Stortinget. Det er opplagt at en norsk økonomisk krigføring mot Russland vil stå i fare for å ødelegge tretti års tillitsskapende arbeid mellom Norge og Russland i nord, at det vil kunne føre til tap av norske arbeidsplasser – og i ytterste konsekvens føre Norge inn i en krigsspiral mot Russland som ingen vet hvor ender.

Så da hadde det kanskje ikke vært av veien å være nokså nøye med argumentene. Hva er grunnen til at Norge vil innføre sanksjoner mot Russland? Det har ikke regjeringa sagt noe om, annet enn at de vil følge EU og USA. Det siste vet vi jo, men hadde det ikke vært på sin plass med litt sjølstendig tenkning for en gangs skyld?

SV støtter sanksjonene

Det som er mest oppsiktsvekkende i den norske politiske andedammen er at det tidligere fredspartiet SV støtter sanksjonene. SVs Snorre Valen sier til ABC-nyheter:

– Vi vil se nærmere på vedtaket fra EU og ser fram til å høre utenriksministerens argumenter. Men det er en svært alvorlig situasjon, og SV er positivt innstilt til at Norge skal følge opp.

Derimot er Valen imot å frata Russland stemmerett i Europarådet. Men det har vel heller ikke EU gått inn for ennå. Akkurat som i Libya-krigen vil norske politikere gjøre det Onkel Sam ønsker. Men for det som måtte være igjen av fredsvenner og NATO-motstandere i SV må da dette gjør vondt.

Hans Ebbing, Stein Ørnhøi og Knut Kjelstadli, hvor er dere?

 

PS: Gjennom sin støtte til USAs og EUs sanksjoner mot Russland har regjeringa allerede oppnådd å ødelegge Norges største eksportmarked for fisk og sjømat.

Test

 

 

Forrige artikkelDrikkevann til 400.000 mennesker i Ohio forgiftet
Neste artikkelHvorfor forbereder USA krig mot Russland?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).