IOC bestikker Oslo 2022

0
Jens Ingvald Olsen

IOC-sjef Bach gir arrangøren av vinter-OL i 2022 over 2 milliarder kr til dekning av arrangementskostnader. Dette er «gladmeldinga» Esten O. Sæther, Dagbladets sportskommentator, presenterer for oss i en kronikk i avisa 12.august

Sæther har forlengst plassert seg som Oslo 2022s svar på tidligere Nordlysredaktør Hans Kristian Amundsen da Tromsø søkte om vinter-OL i 2014 og 2018. Men informasjonen Sæther bringer til leserne virker å være troverdig, og den er slettes ikke usannsynlig. Men hva er det dette egentlig dreier seg om?

IOC vil ha Oslo i 2022

IOC, med Bach i spissen, er svært bekymra for IOCs framtidige økonomiske- og idrettspolitiske posisjon. Fra siste halvdel av 90-tallet har både sommer- og vinter-OL vokst til nærmest uoverkommelige gigaarrangement, nesten uansett hvor stor byen og landet som arrangerer er. Den verdensomspennende økonomiske krisa som starta for 7-8 år siden, har IOC ikke tatt inn over seg. IOC er derfor i en situasjon nå der det bare er 3 søkerbyer igjen for vinter-OL 2022, Bejing (Kina), Almaty(Kashakstan) og Oslo! Etter at Pyeongchang i Sør-Korea skal ha arrangementet i 2018, er det helt klart at Vesteuropa står for tur i 2022. Men som vi vet har alle aktuelle kandidatbyer trukket sitt kandidatur: Stockholm, München, Zürich osv. Enten etter vedtak i politiske organ eller etter folkeavstemninger. Felles for alle beslutningene er at OL har blitt for stort, og at kostnadene overhodet ikke harmonerer med hva man får igjen. Ingen av byene eller landene som var aktuelle ville gå konkurs om de fikk OL-arrangementet, men nok er nok. Sjøl i det idrettsgale, og økonomisk sterke Tyskland sa landets største by nei! Men Oslo står igjen, alene, og IOC er mer eller mindre desperat for at ikke også denne kandidaten skal forsvinne.

For meg, som i mange år jobba for at Tromsø ikke skulle stille seg til disposisjon for IOC, er det en stor glede å se at argumentene vi brukte nå får stadig større gjennomslag over hele landet. I Oslo har da også Rødt vært det partiet som fra første stund har stått i spissen i kampen mot at Oslo kommune skulle starte på samme galeien som Tromsø. Dessverre har Rødt ikke klart å forhindre at Oslo svir av over 300 millioner kroner bare på søkeprosessen.

Gigantomanien fortsetter

Det er kanskje unødvendig å minne om det, men OL på Lillehammer i 1994 var et miniarrangement i forhold til vinter-OL nå. Antall øvelser fram til Sochi vokste fra 61 til 98, antall land fra 61 til 88,og deltakere fra 1847 til ca 3000. Støtteapparat og mediefolk er fordoblet, til 3-4000. IOC har ingen planer om å redusere dette fram til 2022, kanskje heller tvert imot. Sjøl om kostnadene har økt fra 7,2 milliarder på Lillehammer til 275 milliarder (offisielt) i Sochi, og Oslo nok ikke vil komme i nærheten av dette, vil det minimum koste 35, ja kanskje 50 milliarder kr!

Når IOC nå tilbyr over 2 milliarder kroner i tilskudd, er det jo nettopp for å kunne opprettholde den vanvittige størrelsen, og kravene til arrangementet!

Våger AP og støtte Høyre?

Tidlig i høst skal Solberg-regjeringa legge fram sin innstilling til Stortinget om eventuell statsgaranti. Ja til Oslo 2022 er ikke en del av regjeringserklæringa, og Frp er derfor «fristilt». Det er derfor ikke, etter min vurdering, usannsynlig at Solberg og Høyre overlater til Stortinget å ta avgjørelsen uten innstilling fra Regjeringa. Med de positive utsagnene fra ledelsen i AP, ikke minst fra Ap-leder Jonas Gahr Støre, vil vi kunne se den klassiske storkoalisjonen H/AP, sammen med Venstre, som sier ja til statsgaranti. Når vi samtidig ser at NHO og ledelsen i LO jubler for Oslo 2022, er det som en kopi av Ja til EU som åpenbarer seg. Men det er nå kun Unge Høyre av ungdomspartiene som vil stille Oslo til disposisjon for IOCs gigantomani. Nå skal det dessverre ikke være folkeavsteming. Og spørsmålet er om AP og H, som de «seriøse» partiene på Stortinget når det gjelder pengebruk, virkelig vil gamble på å gi en ubegrensa statsgaranti til Oslo 2022? Dette er et prosjekt der erfaringstallene burde skremme vannet av en hver statsminister og ikke minst en statsministerkandidat fram mot 2022.

 

Opprinnelig publisert på Jens Ingvalds blogg

Forrige artikkelDen islamske staten, Assad og de motsetningene USA står overfor i Syria og Irak
Neste artikkelSå avslöjades den Saudiarabiska vapenaffären
Jens Ingvald Olsen (født 1952) er Rødts representant i Tromsø kommunestyre fra 2003, og fylkestingsrepresentant i Troms 2011-2015. Han var førstekandidat for Rødt i Troms ved stortingsvalget i 2013. I tilegg sitter han i Rødts landsstyre, er aktiv sykkelmosjonist og palestinavenn. Olsen også kjent fra media for sin jobb som et svært aktivt regionalt verneombud i Fellesforbundet, og for hans engasjement i nettverket Nei til OL.