Hvorfor forbereder USA krig mot Russland?

0

På Kongressens bord i Washington ligger det et lovforslag som er signert av republikaneren Bob Corker, Tennessee. Lovforslaget som kalles “the Russian Aggression Prevention Act of 2014, lov 2277” bærer også signaturen til 26 andre republikanske senatorer. Hvis forslaget blir vedtatt, er det det mest aggressive utspillet fra USA siden Kuba-krisa, og det kan meget fort utløse, ikke bare en kald krig, men en virkelig krig mellom USA og Russland.

nuclear war

Hva står i «lov2277»?

Teksten i lov 2277 er skremmende og bør leses grundig. Her er et kort utdrag av noen vesentlige avsnitt:

«Instruerer utenriksministeren om å øke innsatsen for å styrke demokratiske institusjoner og politiske og sivile samfunnsorganisasjoner i Russland.

Ber Forsvarsdepartementet å vurdere mulighetene og behovene til de ukrainske væpnede styrker. Autoriserer presidenten, på grunnlag av en slik vurdering, å gi spesifisert militær assistanse til Ukraina.

Uttrykker Kongressens oppfatning om at presidenten bør: (1) gi Ukraina informasjon om russiske militære og etterretningsmessige kapasiteter på Ukrainas østlig grense og ved Ukrainas territorielle grenser, inkludert Krim; og (2) sikre at slik etterretningsinformasjon er beskyttet fra videre utlevering. »

Gir prioritert ikke-NATO alliertstatus for Ukraina, Georgia og Moldova (når hver av disse landene oppfyller spesifiserte kriterier) med henblikk på overføring eller mulig overføring av forsvarsmateriell eller forsvarstjenester.

Ber presidenten å øke: (1) Det amerikanske forsvarets samhandling med de væpnede styrkene i Ukraina, Georgia, Moldova, Aserbajdsjan, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia; og (2) USAs og NATOs sikkerhetsassistanse til slike stater. ”

….

”Ber presidenten om å: (1) iverksette en plan for å øke USA og NATOs støtte til de væpnede styrker i Polen, Estland, Litauen og Latvia, og andre NATO-medlemsstater; og (2) sørge for at USAs faste representant til NATO tar initiativ for å permanent basere NATO-styrker i disse landene.

Ber presidenten om å å sende utarbeide en plan for Kongressen for framskynde NATOs og europeiske lands missilforsvarsarbeid.”

Et oppspill til krig

Det å gjøre Ukraina til en de facto alliert med USA og dermed også med NATO er et opplegg for krig. Det pågår en krig i Ukraina allerede. Dersom Kongressen vedtar loven, vil denne krigen være USAs og NATOs sak. Det vil også legge et viktig kort i hendene på de mest ekstreme nazistene i Ukraina. De kan gjennomføre et angrep på Russland som landet må svare på. Det kan fort utløse NATOs paragraf fem: et angrep på et medlem av alliansen er et sngrep på hele alliansen.

NATOs militære sjef, general Philip Strangelove, sorry Breedlove, sier at alliansen skal bygge opp baser blant annet i Polen som skal være klare for å sette tusenvis av soldater inn mot Russland. Dette kommer opp på alliansens møte i september, der den angivelig rødgrønne Jens Stoltenberg skal bli utnevnt til generalsekretær. (Siden Jens, som han kalles i norske medier, er «en av våre» må vi regne med at norske medier og politikere kommer til å applaudere alt som kommer fra det møtet.)

Lov 2277 vil hjemle en ubegrenset støtte til Porosjenkos krig mot sitt eget folk i Øst-Ukraina der han allerede har lykkes i å overgå Netanyahu i antall drepte sivile. Det vil skape en aggressiv tilstand langs hele Russlands vest- og sørgrense i Europa og militarisere et stort antall land under USAs kontroll. Denne aggressive politikken har allerede fått varm støtte fra David Cameron, som man jo måtte vente.

Punktet om å øke støtten til de sivile organisasjonene i Russland er et opplegg for storstilt femtekolonnevirksomhet i Russland, slik vi så før og under kuppet i Kiev. Ingen kan være i tvil om at dette er en krigshandling, og ingen bør bli overrasket dersom Russland svarer med en opptrapping.

Til nå er det kyllinghaukene, the Chicken Hawks, eller skrivebordsgeneralene, som har vært mest krigerske i USA, slik som John McCain, Victoria Nuland, Robert Kagan etc. Generalene, som vet mer om hva krig er, har vært tilbakeholdne. Derfor er det bekymringsfullt at det ser ut til at sjefen for Joint Chiefs of Staff, general Martin Dempsey, er helt på linje med kyllinghaukene. Han holdt nylig en svært krigersk tale i Aspen Institute. Heldigvis for Dempsey brøt ikke tilhørerne ut i hemningsløs latter da han sa at «det er første gang siden 1939 at et land brukte militære styrker innenfor et annet lands grenser for å oppnå sine mål.» Dempsey har åpenbart ikke hørt om Vietnam, Laos, Kambodsja, Serbia, Afghanistan, Irak, Somalia, Pakistan, Jemen, Libya eller Syria.

Ingen konvensjonell krig

USA har ingen muligheter til å vinne en konvensjonell krig mot Russland. USA har tapt to langvarige kriger mot to fjerderangs militærmakter, Afghanistan og Irak. Et forsøk på å slå Russland militært på europeisk slagmark vil møte samme skjebne som Napoleons og Hitlers forsøk. Et opplegg for krig er derfor et opplegg for kjernefysisk krig. Det må sies, og det må sies nå.

Men en kjernefysisk krig kan da ikke vinnes! Likevel finnes det noen som tror det. Paul Craig Roberts, som kjenner de amerikanske neocons fra sin tid som republikansk politiker, sier:

De neokonservative er gale. De tror at en kjernefysisk krig kan vinnes og at USA har muligheten av å slå ut Russland i et førsteslagsangrep.

Og det som er virkelig skummelt er at det er slike folk som kontrollerer State Department nå.

Men hvorfor ønsker de krig?

Det amerikanske imperiet rakner. Saddam ville kvitte seg med dollaren på oljemarkedet. Antakelig ble det hans skjebne. Gaddafi ville kvitte seg med dollaren og skape et Afrika uavhengig av stormaktene – det ble hans skjebne.

Nå har Kina, Russland og en lang rekke andre stater gjort det klart at de vil trappe ned bruken av dollar som handelsvaluta. I år passerer antakelig Kina USA når det gjelder bruttonasjonalprodukt. Fra før av har Kina gått forbi USA som industrinasjon, som eksportnasjon, som bilprodusent osv. osv. Til og med Tyskland ligger foran USA som handelsnasjon. Er det noe USA frykter så er det en akse Berlin–Moskva–Beijing. En krig i Ukraina vil ødelegge den aksen, og det vil knekke EU som mulig konkurrent til USA.

Det eneste området der USA fortsatt ligger langt foran alle andre stormakter er på det militære området. USA har 40% av verdens militærutgifter, Kina 11% og Russland 5%. Amerikanske neocons ser det slik at det nå finnes et midlertidig tidsvindu der det fortsatt er mulig å redde det amerikanske overherredømmet, og de ser at det vinduet lukker seg raskt. Derfor ønsker de krig.

 

Forrige artikkelSV støtter USAs økonomiske krigføring mot Russland
Neste artikkelTyske Handelsblatt: – Vesten er på feil vei
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).