Ferguson og den kommende klassekrigen i USA

0

«De invaderte Ferguson som de invaderte Irak,» sa sjokkerte innbyggere i den lille byen Ferguson i Missouri. Den 18 år gamle svarte gutten Michael Brown ble skutt og drept av politiet 9. august 2014. Dette førte til protester på gata som ble møtt med et politioppbud som minnet om en okkupasjonshær. Tung bevæpning, pansrede kjøretøyer og helikoptre ble satt inn mot noen hundre demonstranter. Velkommen til USA i det 21. århundre.

Ferguson polititropper

Vettløst politi og den nye normalen

Den hvite politimannen Darren Wilson skjøt og drepte unge Michael Brown i noe som helt åpenbart var meningsløs og urimelig bruk av makt. Obduksjonen viser at ungdommen ble truffet av seks skudd – fire skudd i armen bakfra, ett skudd i øyet og det drepende skuddet ovenfra og ned i hjernen. Gutten var ubevæpnet og han representerte ingen fare for politimannen som skjøt. Det siste skuddet oppfattes av demonstrantene som en henrettelse. Og de oppfatter det som rasevold fra det hvite politiet mot den svarte underklassen.

Politiledelsen kunne ha dempet gemyttene ved å innrømme at det var begått en grov feil og tatt rettslige tiltak mot politimannen som skjøt. President Obama sa 12. august at Michaels død var hjertesskjærende og at han og Michelle sendte sine dypeste kondolanser til hans familie og lokalsamfunnet hans.

Hvis drapet hadde blitt behandlet slik fra starten av, er det lite trolig at det hadde blitt noen opptøyer. Men politiet valgte å behandle demonstrantene som farlige opprørere og forbrytere – og møtte dem med sitt tyngste militære utstyr. Det var vettløst, men det var ikke tilfeldig. Uansett Obamas bønner for Michael Brown tyder alt på at Ferguson er den nye normalen.

Klassekrigen

I et intervju i 2006 sa den amerikanske multimilliardæren Warren Buffett:

Det pågår en klassekrig, det er riktig. Men det er min klasse, den rike klassen, som fører denne krigen – og vi vinner.

Da tenkte han på den økonomiske krigen som de 0,01% fører mot det store flertallet, og denne krigen er både følbar og svært synlig i det amerikanske samfunnet. Finanskrisa i 2007 ble utløst av banker og finansinstitusjoner som hadde utviklet sinnrike mekanismer for å gjøre eiere og sjefer enda rikere på bekostning av folk flest. Det var et pyramidespill som til slutt kollapset.

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder.

Finansbankene skapte krisa i den formen den fikk, og var sjøl de største profittørene på krisa.
Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

På den andre sida av samfunnet blir fattigdommen verre og mer desperat. I rapporten Map the Meal Gap 2014 som ble utarbeidet for Feeding America heter det at:

  • 49 millioner amerikanere lever i matvareusikre hjem, 33,1 millioner voksne og 15,9 millioner barn.
  • 14,5% av husholdningene (17,6 millioner) var matvareusikre
  • 5,7% av husholdningene (7 millioner) opplevde svært lav matvaresikkerhet
  • 20% av barnefamiliene rapporterte om matvareusikkerhet
  • Enslige kvinner med barn hadde en matvareusikkerhet på 35,4%, altså mer enn 1 av 3!
  • Svarte familier har en matvareusikkerhet på 24,6%
  • 8,4% av alle pensjonister lever i matvareusikkerhet

Veien mot diktaturet

I januar 2012 ble multimilliardæren George Soros intervjuet av Newsweek. Han ga et dystert bilde av det USA han så for seg i en ikke særlig fjern framtid. Han viste til Sovjetunionens sammenbrudd og sa at den vestlige verden opplever noe liknende, uten at vi helt skjønner hva som foregår. På vei mot det fullstendige sammenbruddet, advarte Soros, må amerikanerne regne med at samfunnet vil forandre seg tilsvarende. Opprøret vil komme ut på gatene, og fortsatte han:

Det vil være et påskudd til å slå hardt ned på det ved å bruke en hardhendt taktikk for å opprettholde lov og orden, drevet ut i det ekstreme. Det kan skape et undertrykkende politisk system, et samfunn hvor den individuelle friheten vil bli redusert, et samfunn som bryter med USAs tradisjoner.

Rett før jul i 2011 undertegnet Barack Obama National Defense Authorization Act. Kritikerne sa at denne loven ville frata amerikanerne en av deres mest grunnleggende rettigheter, retten til en rettferdig rettssak. Loven gir rett til å fengsle folk, uten formell anklage eller offentlig rettergang enhver som er mistenkt for å delta i eller å hjelpe en terroristorganisasjon. Obama prøvde å stagge kritikerne ved å si at loven ikke skulle gjelde amerikanere. Det er en verdiløs trøst, siden loven har fått et tillegg som heter The Enemy Expatriation Act, og det gir rett til å frata en mistenkt hans eller hennes statsborgerskap.

Pentagon planlegger for krig i gatene

I det amerikanske forsvarsdepartementet diskuterer man nå hvordan hæren skal omstilles til å bli brukt mot egne innbyggere.

Strategic Studies Institute i USA ga nylig ut en rapport med tittelen Known Unknowns: Unconventional «Strategic Shocks» in Defense Strategy Development. Strategic Studies Institute er den amerikanske hærens institutt for geostrategisk og nasjonal sikkerhetsforskning og -analyse.

I rapporten tar de utgangspunkt i at i de kommende tjue åra vil ulike former for fysisk press – befolkning, ressurser, energi, klima og miljø – sammen kunne danne grunnlag for raske sosiale, kulturelle og geopolitiske endringer. De sier at dette kan føre til at store stater bryter sammen, eventuelt at også deler av samfunnsstrukturen i USA bryter sammen. Dette vil kunne føre til sosialt opprør, innrømmer forfatterne.

Omfattende sivil vold i USA vil tvinge forsvarsmyndighetene til å legge om sine prioriteringer in extremis for å forsvare innenlandsk orden og menneskelig sikkerhet. … Uforutsett økonomisk sammenbrudd, mangel på fungerende politisk og legal orden, organisert hjemlig motstand eller opprør, store helsemessige kriser og enorme naturlige og menneskelige katastrofer kan alt sammen føre til  ødeleggende innenlandsk sjokk. (s. 32)

 

Og dette skjer nå. Det er ikke noen dystopi. 

Dette var en studie, en analyse. Men den følges opp både i lovendringer, militær opprustning innenriks og på gata. I 2013 kom “Defense Support of Civilian Law Enforcement Agencies”, som er den nye operasjonsregelen for bruk av militære styrker innenriks. Den sier at:

Føderale militære kommandanter har myndighet til, i ekstraordinære unntakssituasjoner når det ikke er mulig å innhente presidenten godkjenning, og sivile myndigheter ikke klarer å håndtere situasjonen, å engasjere seg midlertidig i de virksomhetene som er nødvendige for å slå ned omfattende og uventet sosial uro.

American Civil Liberties Union skriver:

«Over hele landet opplever vi raid fra bevæpnede SWAT-grupper (SWAT betyr Special Weapons And Tactics og betegner statens paramilitære grupper) som trenger seg inn i folks hjem midt på natta, ofte på jakt etter narkotika. Vi burde bli rasende over at folk helt unødvendig har dødd under disse raidene, at kjæledyr har blitt skutt og at hjem er blitt ramponert.
Våre nabolag er ikke krigssoner, og politiet burde ikke behandle oss som fiender i krigstid. Likevel blir det hvert år brukt milliarder av dollar på militært utstyr som flommer fra den føderale regjeringa til lokale politiavdelinger. Politiet bruker dette krigsutstyret til dagligdags politiarbeid, og spesielt for å føre den mislykte krigen mot narkotika, som særlig har rammet fargede folk.»

Det er på tide at det amerikanske politiet husker at de er satt til å beskytte og tjene våre lokalsamfunn og ikke til å føre krig mot menneskene som bor i dem.

Men det er ikke mulig å opprettholde en økonomi og et samfunn som i så ekstrem grad favoriserer de 0,01% rikeste på bekostning av det fattigste flertallet uten å bruke vold og brutal undertrykking.I forbindelse med rikmannsmøtet i Davos i januar 2014 la Oxfam fram en rapport som viser at de 85 rikeste i verden eier mer enn den fattigste halvparten. Og de rike er redde for at de fattige skal gjøre opprør mot dem. Derfor fortsetter de krigen.

Grunnlaget for denne krigen mot egne innbyggere er også lagt i det utrolig omfattende overvåkingssystemet som NSA har bygd opp. Dette er et system som ikke en gang George Orwell kunne ha pønsket ut i en av sine dårligste mareritt, men takket være Edward Snowden vet vi nå svært mye om hvor omfattende det er. Se på denne utrolige plansjen.

Det er også lagd et omfattende system for interneringsleire som vil bli tatt i bruk når de militære myndighetene finner det for godt. Leirene skal tjene til å kontrollere store befolkningsgrupper og indoktrinere dem mot eventuelle opprørsbudskap. Leirene skal ledes av en PSYOP (psykologisk operasjon) offiser, som blant annet skal sørge for å «identifisere misfornøyde, trenede agitatorer og politiske ledere innen leirene som kan tenkes å ville organisere motstan og skape uro.» (Kapittel 3, side 16.)

USAs posisjon bryter sammen – og herskerne vet det

Herskerne i USA kan lese tall. De vet at gullalderen for det amerikanske imperiet er slutt. De vet at det ikke finnes noen mulighet til å gjenreise den amerikanske drømmen for den overveiende delen av befolkninga. De vet at den kapitalistiske veksten som har preget verden i snart 70 år ikke kan fortsette, og at den økonomiske modellen som det amerikanske herredømmet har bygd på har møtt veggen og står overfor et sammenbrudd. Men de har ikke tenkt å gi fra seg makta av den grunn. Deres svar er flere kriger i utlandet og militarisering og knallhard undertrykking hjemme. Innbyggerne i Ferguson har helt rett når de sammenlikner det de opplever med Afghanistan og Irak. Det er samme mentalitet og samme korrupte og menneskefiendtlige system. Dette var ikke noe som begynte med Obama. Det har pågått lenge, men det virkelige omslaget kom etter 11. september 2001. Det førte til en de facto unntakstilstand i det amerikanske samfunnet som har vart til denne dag – og som ser ut til bare å bli forsterket ytterligere ettersom de mektige klamrer deg mer og mer desperat til makta.

Forrige artikkelHow I became a «self-hating» Jew
Neste artikkelNedskytinga av MH17 har tjent sin hensikt – derfor er mediene tause
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).