Satellittkrigen – Norsk militarisering av polområdene og verdensrommet

0

Moderne krigføring handler i høy grad om satellitter. Krigene i Afghanistan og Irak, krigen i Libya og i høyeste grad krigen i Ukraina, er alle kontrollert minutt for minutt og kvadratmeter for kvadratmeter fra verdensrommet – og Norge spiller en helt sentral rolle i dette. Det ble påvist i boka Satellittkrigen av Bård Wormdal i 2011, og boka er ikke blitt mindre aktuell i dag.
Norsk militarisering av polområdene og verdensrommet

I 2003 demonstrerte 60.000 mennesker i Oslo mot deltakelse i Irak-krigen. Ni av ti nordmenn var imot at Norge skulle delta, så statsminister Bondevik endte med å si nei til henvendelsen fra president George W. Bush – eller det var hva vi fikk høre. Bård Wormdal forteller en litt annen historie:

Faktum er at Svalbard Satellittstasjon, Svalsat, hadde stor betydning for utviklingen av hele inasjonen. Et dokument jeg fant på nett er spesielt interessant fordi det forteller om Svalbards militære betydning da amerikanske tanks rulla inn mot Bagdad og amerikanske bombefly tok av fra sine baser. Det er laget av forskere ved den amerikanske marinens forskningsavdeling, Naval Research Laboratory, og heter «The mission support role played by MODIS during Operation Iraqi Freedom».

MODIS dreier seg om å motta svært høyoppløslige bilder og værdata i sann tid. Svalsat tar imot disse dataene og formidler dem videre til USAs militære styrker på høyhastighetssamband. Wormdal påviser at dette er et klart brudd på Svalbardtraktaten, som forutsetter at øygruppa skal være demilitarisert.

Wormdal - Satellittkrigen copy

Vardø, Svalbard og Antarktis

Norge har tre radarstasjoner som har en strategisk betydning for amerikansk krigføring over hele kloden. Den ene står i Vardø, nesten så nær Russland du kan komme, og de to andre står henholdsvis på Svalbard og på det norske kravet i Antarktis.

Wormdal viser at NGA, National Geospatial Intelligence Agency of the US Government, i 2009 inngikk kontrakter for til sammen 1,5 milliarder kroner med Radarsat, TerraSa-X og COSMO-SkyMed for bruk av Svalbard-radaren og han sannsynliggjør at datene brukes i krigføring.

Stasjonene på Svalbard og i Antarktis ligger så nær de to polene som praktisk mulig, og det gjør dem svært brukbare for en spesiell type satellitter. Vanlige kommunikasjonssatellitter og svært mange overvåkingssatellitter ligger i den geostasjonære banen 35.786 km over ekvator. Det betyr at et gitt punkt på jorda passerer under dem en gang i døgnet. Men noen satellitter går over de to polene, såkalte polarbanesatellitter,og de går i en bane bare 850 km over jorda og bruker 100 minutter på et omløp. De gir altså langt mer detaljerte bilder som kan overføres oftere. I og med at Norge har en stasjon ved hver pol, kan en amerikansk satellitt overføre data to ganger for hvert omløp, altså hvert femtiende minutt. Det sier seg sjøl at dette gir en stor strategisk fordel. Bruken av Troll-stasjonen i Antarktis til militære formål er et åpenbart brudd på avatlen om demilitarisering av Antarktis.

Wormdal skriver at de norske satellittstasjonene spilte en viktig rolle under den norske krigføringa i Libya, og vi vet at det samme systemet er i aktiv bruk under krigen i Ukraina. Russisk etterretning har offentliggjort at en amerikansk polarbanesatellitt passerte over Donetsk i tida for flykatastrofen, og amerikanske etterretningsfolk har lekket at de har obesrvert ukrainske uniformsdetaljer og ølflasker (!) nær et BUK-artilleri i denne regionen.

Det er hevet over enhver tvil at dette er data som er lastet ned av de norske satellittstasjonene, og slik deltar Norge i frontlinja i den moderne krigføringa til USA.

Boka til Bård Wormdal er en god dokumentasjon på dette, og den er blitt mer aktuell for hvert år som er gått siden utgivelsen.

Forrige artikkelMysteriet med de ukrainske uniformene
Neste artikkelDen islamske staten (IS) gir ordre til kjønnslemlestelse i Irak
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).