En grønn krigsmaskin?

0

USAs militærmaskin er verdens største oljekonsument. Det er bare 35 land i verden som bruker mer olje enn det amerikanske militærvesenet. Om USAs politiske tilhengere ikke har noen tro på «peak oil», så finner de ingen gjenklang i Pentagon. USAs strategiske analytikere ser for seg er internasjonal oljeknapphet som blir merkbar allerede fra 2016. Derfor har de lagt noen planer…

– Går som søvngjengere inn i ei energikrise

På en konferanse finansiert av Pentagon med tittelen Transatlantic Energy Security Dialogue i desember 2013 drøftet deltakerne faren for en meget snarlig og meget alvorlig energikrise. Deltakerne var tidligere militære toppfolk, sikkerhetseksperter, topper fra oljeindustrien og enkelte politikere. Oberst Daniel Davies, en fast bidragsyter i Armed Forces Journal og med fire perioder tjeneste i Irak og Aghanistan, sa at han talte på egne vegne. Men det var åpenbart at han gjorde mer enn som så da han sa at vi går som søvngjengere inn i ei energikrise.

Vi har arrangert denne konferansen fordi den rådende ideen om at vi har en lysende fratid med økende gass- og oljeproduksjon som kan opprettholde vår nåværende måte å leve på i overskuelig framtid bygger på en selektiv lesing av dataene. … Når man ser på enkelte ting, som den faktiske økninga av USAs olje- og gassproduksjon, ser alt fint ut. Men når man graver djupere viser det seg at det bare er en del av bildet. Og det store bildet er at vår nåværende kurs ikke kan fortsette uten betydelig risiko.

På konferansen snakket Mark C. Lewis, tidligere leder av Deutsche Banks energiforskning. Han pekte på tre illevarslende tendenser: veldig høye fallrater i den globale produksjonen, raskt økende lete- og utviklingskostnader og siden 2005 fallende eksport av råolje. Han pekte på at Det internasjonale energibyrået IEAs analyse sier at de 1600 feltene som utgjør 70% av verdens orljeforsyning viser en observert fallrate på 6,2%, det dobbelte av IEAs tidligere prognoser. IEAs rapport viser også at til tross for at oljeindustriens investeringer er tredoblet siden 2000, har det bare gitt en produksjonsøkning på 12%.

David Hughes, med bakgrunn i Geological Survey of Canada, la fram data som viste at produksjonen av skiferolje sannsynligvis vil nå toppen i 2016–17. Skifergassproduksjonen i USA har nådd et platå som ikke vil la seg opprettholde på grunn av oppsiktsvekkende høye fallrater og fordi mesteparten av produksjonen kommer fra to-tre felter. (Fallrate betyr det prosentvise fallet i olje- eller gassproduksjonen.)

Bekrefter tidligere studier

Konklusjonene fra konferansen bekrefter tidligere studier som er utført av både Pentagon og tyske Bundeswehr. Som jeg skrev i artikkelen Olje i solnedgang (2011):

I en rapport fra US Joint Forces Command blir det advart om at overskuddsproduksjonen av olje i verden kan bli helt borte, og fra 2015 kan mankoen være så mye som 10 millioner fat per dag. General James N. Mattis advarer i rapporten mot om at dette kan føre til redusert vekst og økt spenning, og kan føre til sammenbrudd i flere land.

Tyske Bundeswehr (dvs. Forsvaret) har gjort en studie av hva konsekvensen av synkende oljeproduksjon vil kunne bli for politikk og økonomi i verden. (Peak oil – Sicherheitspolitische Implikationen knappe Ressourcen). … Bundeswehr regner med at mange stater ikke vil klare å gjøre de nødvendige investeringene i tide, og frykter også for at demokratiet ikke vil overleve. Helt eller delvis sammenbrudd i samfunnets nøkkelfunksjoner kan skape «rom for ideologiske og ekstremistiske alternativer til dagens regjeringssystemer.». Dette kan igjen føre til åpen konflikt.

Nimitz
Hangarskipet USS Nimitz

«Den grønne marinen»

Planleggerne i de militære stabene har ingen velgere de skal forføre og ingen behov for å drive samme typen bortforklaringer som politikere og deres lojale mediefolk driver med. De driver tvert om planlegging for å prøve å vinne framtidas kriger og prøver derfor å være så realistiske og nøkterne som mulig. Så mens Obama og hans etterplaprere snakker om «energirevolusjon» og drømmer om overflod av olje og gass, vet de militære stabene bedre. De kan lese tall. Fordi de vet hva som kommer, satser de på å vri militærapparatet over på biodrivstoff til erstatning for olje.

I forbindelse med den gigantiske flåtemanøvren RIMPAC 2014  som USA leder an i, blir det understreket at ved neste øvelse, i 2016, vil en betydelig del av flåten gå på biodrivstoff. Det viser hvor snormt stor vekt den militære ledelsen legger på den kommende energikrisa.

Mat for folk eller bioenergi til krig?

Men dette vil nødvendigvis sette drivstoffproduksjon for krig opp mot matproduksjon. Finanstidsskriftet Forbes har innsett dette og peker på at i 2000 ble 90% av USAs maisproduksjon brukt til husdyr og mennesker, altså i siste instans til matproduksjon. I 2013 ble derimot 40% av maisen brukt til å produsere drivstoff i form av etanol. Sjøl om all maisproduksjon i USA skulle bli brukt til energiproduksjon, ville det bare dekke 25% av USAs behov, og det ville totalt ødelegge det internasjonale matmarkedet. USA produserer 40% av all mais i verden, og milllioner av mennesker er avhengige av denne maisen for å overleve.

Nå hevdes det i forbindelse med RIMPAC at den kommende bioenergien vil være av annengenerasjons type, det vil si flis, planteavfall, dyreavfall, alger osv. Men det vil ikke gjøre noen vesentlig forskjell. Det handler likevel om bruk av jord og vann. Skal skogene brukes til energiproduksjon, vil det legge ytterligere press verdens skoger. Hvis fiber og biologisk næring tas ut av landbruket for å brukes til energi, vil jorda høyst sannsynlig utarmes enda fortere, og svært mye av dette krever vannressurser som allerede er sterkt overbelastet. Så «den grønne krigsmaskinen»er ikke noe annet enn en Leviathan som vil sluke enorme ressurser som kunne ha vært brukt til å opprettholde og utvikle matforsyninga. For første gang har vi en situasjon der prisen på olje og prisen på mat er knyttet sammen. Fall i oljeproduksjonen vil sannsynligvis føre til at energiprisene går rett til værs – og at matvareprisene følger dem.

 

 

Forrige artikkelTolfa: La primavera
Neste artikkelNynazistisk bataljon kjemper mot opprørerne i Øst-Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).