Dollarens fall er i gang – og tempoet øker

0

Da Obama satte i gang økonomiske straffetiltak for å «straffe» Russland for landets Ukraina-politikk, framskyndet han en prosess som har vært i emning lenge: dollarens kommende fall som verdensvaluta, eller det kineserne kaller «av-dollarisering av verdensøkonomien». Og nå kommer nye tiltak som svekker dollaren tett som hagl.

Dollarens hegemoni har vart i 70 år

I 1944 kom 44 allierte nasjoner sammen i Bretton Woodsi New Hampshire, USA og la grunnlaget for den økonomiske verdensorden som skulle ta over etter annen verdenskrig. Bretton Woods-systemet fastslo dollarens hegemoni som verdensvaluta. Andre valutaer ble knyttet til dollar, mens dollar igjen hadde en tilknytning til gull der 1 unse (31 gram) gull var verdsatt til 35 dollar. På grunn av USAs økonomiske krise på slutten av sekstitallet og de enorme kostnadene til Vietnamkrigen, var USA i 1970 lenger i stand til å opprettholde denne tilknytninga til gull, så Nixon gikk til en ensidig frikopling av dollaren fra gull.

Dollarens rolle som verdensvaluta har gitt USA en rekke fordeler på verdensmarkedet. Så lange dollaren godtas som det universelle betalingsmiddelet, kan den amerikanske «sentralbanken» Federal Reserve (FED) betale USAs gjeld og utenrikshandel gjennom å «trykke» dollar. (Det vil si, i dag er det ikke seddelpressa som går, man bare gjør en elektronisk oppjustering av dollarmengden.) FED har siden krakket i 2008 økt dollarmengden hver eneste måned gjennom såkalte kvantitative lettelser. De største bankene og finansinstitusjonene ble tilført 16000 milliarder dollar og har styrket sitt grep om amerikansk økonomi. Men USAs handelspartnere er svært lite fornøyde med dette, for å si det mildt. Økninga av dollarmengden er jo en reell devaluering av dollaren, og dermed av den verdien USA betaler for de varene landet kjøper på verdensmarkedet.

dollarens fall

Nå kommer reaksjonene – og de kommer raskt

Som verdens største eksportnasjon og USAs største utenlandske kreditor er spesielt Kina svært lei av dollarmanipulasjonen. Men Kina har vært låst i en vanskelig situasjon. Landet sitter på store mengder dollar. (I mars 2014 var denne pengemengden på over 4000 milliarder dollar, over tre ganger så mye som Japan som er nummer to på lista.)

6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i yuan og ikke i dollar. Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i yuan og ikke i dollar. Og nå kommer endringene fort:

Sanksjonene tvinger Russland til å handle

USA har truet med å ramme Russlands økonomi, blant annet gjennom valutarestriksjoner og blokkering av banksystemet SWIFT og kredittkortbruk. Dette tvinger Russland til å finne sine egne løsninger. Det umiddelbare svaret var at Kina og Russland inngikk en gigantisk olje- og gassavtale.

Avtalen har en verdi av 1000 millarder dollar. Det har tatt ti år å forhandle den fram. I denne avtalen vil den russiske energigiganten Gazprom forplikte seg til å levere 3,75 millioner kubikkfot med flytende naturgass per dag i tretti år til China National Petroleum Corporation fra 2018. Det svarer til en fjerdedel av Russlands gasseksport til EU. Gazprom vil fortsatt hente mesteparten av profitten sin fra Europa, men inntektene av avtalen med Kina vil bli brukt til å investere i en utbygging i Øst-Sibir som også kan forsyne Sør-Korea og Japan.

Kina og Russland utvikler også egne betalingstjenester som svarer til Visa/MasterCard og SWIFT, bankenes betalingsordning. Russland går også over til å inngå avtaler om gassleveranse i andre valutaer enn dollar. 90% av Gazproms kunder har forlatt dollaren i sine kontrakter. Sjefen for den russiske sentralbanken, Elvira Nabiullina, signaliserte 4. juli 2014 at Russland og Kina forbereder et nytt internasjonalt betalingssystem som skal erstatte det dollarbaserte systemet. I juli 2014 skal BRICS-landa møtes i Brasil, og meldinger derfra sier at de vil være klare til å opprette sitt alternativ til IMF som vil kunne begynne å låne ut penger alt i 2016 – og det blir IKKE i dollar.

Også Frankrike reagerer

Nylig ble den franske banken BNP Paribas ilagt en bot på 9 milliarder dollar for å ha brutt sanksjonene i sin handel med Iran, Cuba og Sudan. Dette førte til at den franske sentralbanksjefen Christian Noyer signaliserte at det er på tide å bevege seg vekk fra dollaren. Etterpå har franske politikere prøvd å dempe virkningene av denne uttalelsen, men realiteten er at det er denne veien det går. I mai 2013 var bruken av yuan i samhandelen mellom Kina og eurosonen 19%, i mai 2014 var andelen steget til 29%. For EU utenom eurosonen var bruken av yuan i samme periode økt fra 25% til 38%. Så uansett om EU aldri så mye oppfører seg som et lydrike under USA, så har økonomien sin egen dynamikk. USA er ikke lenger verdenshersker på samme måte som før. Landet er detronisert som største industrinasjon, største eksportør og største handelsnasjon. Det får sine konsekvenser – og de blir dramatiske.

Vi snakker ikke om HVIS, vi snakker om NÅR

USA har ikke den økonomiske tyngden til å opprettholde dollaren som reservevaluta i lang tid. Og når den mister sitt hegemoni vil konsekvensene for USA bli dramatiske. Dollaren vil falle kraftig i verdi, inflasjonen vil bli skyhøy, lånerentene vil gå i taket og den amerikanske livsstilen vil miste fundamentet sitt. Krisa i 2008 vil bli som en liten dump i veien i forhold til det fallet som vil og må komme. Varslene om dette har vært der lenge, men den korrupte politiske eliten har vendt det døve øret til og bare trykt mer penger for å mette de umettelige korporasjonene og bankene. Derfor blir også fallet dramatisk. På den andre sida vil et slikt fall føre til at amerikansk industri blir mer konkurransedyktig og antakelig også at handelsunderskuddet vil bli redusert.

Det virkelig skumle er at USAs ledelse ser ut til å bli mer og mer opptatt av det eneste området der USA er skyhøyt over alle andre: evnen til å føre krig over hele kloden.

.

Forrige artikkelStøtter regjeringa Solberg etnisk rensing og folkemord i Øst-Ukraina?
Neste artikkelBornholm 1
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).