Detroit tar drikkevannet fra titusenere av innbyggere

0

Detroit, byen som en gang var verdens bilhovedstad og hjem for om lag to millioner mennesker, er i dag konkurs og deler av byen ser ut som kulisser fra en katastrofefilm. Byen er slått konkurs og byens ledere har funnet ut at det beste nå er å tyne den fattigste delen av befolkninga enda mer. Hva kan ramme dem aller mest? Å ta fra dem vannet.

Unntakslov og vannkrig

Da det ble klart at Detroit ikke klarte å betale gjelda og dermed var teknisk konkurs, utnyttet den republikanske guvernøren i staten Michigan, der Detroit ligger, situasjonen til å sette alle demokratiske regler til side. Guvernør Rick Snyder satte det valgte bystyret og borgermesteren til side utnevnte en «emregency manager» – en kriseadministrator –som skulle styre Detroit uten velgernes mandat. Da innbyggerne med overveldende flertall i en folkeavstemning forkastet kriseadministratoren, innførte Snyder en ny lov over natta som annullerte resultatet av folkeavstemninga.

detroit vann

Kriseadministratoren, Kevyn Orr, har dermed diktatoriske fullmakter som brukes til å gi byens ressurser over til bankene og korporasjonene. I by etter by i Michigan har de rasert det offentlige skolesystemet, solgt unna offentlig eiendom og avskaffet offentlige tjenester og samtidig beriket en liten elite.

Vinteren 2013, som var en av de kaldeste i manns minne i Detroit, tok kriseadministratoren varmen fra nesten 170.000 innbyggere. Og så begynte han å kutte vannet. Våren 2013 ble folk som lå etter på betaling av vannregninga med 150 dollar, fratatt vannet. I første omgang rammet det 3000 mennesker, men hele 200.000 mennesker står i fare for å oppleve det samme. Og for det meste handler det om byens svarte befolkning.

En humanitær krise

Detroit har halvparten så mye i husholdningsinntekter som gjennomsnittet i USA. 38% av innbyggerne lever under den offisielle fattigdomsgrensa og 23% er arbeidsløse. Så det er ikke akkurat noen bombe at mange har problemer med å betale regninger. I 2013 ble 24.000 husholdninger fratatt vannet, og hittil i 2014 har det rammet 15.000 husholdninger. Med gjennomsnitt tre mennesker i hver husholdning er altså nærmere 50.000 rammet hittil i år.

Hvis du aldri har opplevd å miste vannet i kranene, så tenker du kanskje ikke over hva det betyr. Det første du merker er ikke at du blir tørst. det første du merker er at du ikke får skylt ned i do. Så får du ikke lagd mat. Og så blir du ganske riktig tørst. Detroit kan bli ekstremt varmt om sommeren med temperaturer opp mot 40 grader. «Det vi ser er begynnelsen på en humanitær krise,» sier Michelle Mahon (42), sjukepleier og fagorganisert i National Nurses United union.

«Vann ingen menneskerett»

Sjokkdoktrinen i Detroit er typisk for hvordan de 0,01% løser krisa i den amerikanske kapitalismen. Ingen innstramning er brutal nok. Nolan Finley, konservativ spaltist i Detroit News skriver at «Vann er ingen menneskerett». Samme Finley har gjort seg til talsmann for finanskapitalens interesser i Detroit. I 2012 erklærte han at «demokratiet har spilt fallitt» i detroit og tok til orde for «en korttidsdiktator» – som byen altså fikk.

Og mens fattigfolk mister vann og varme for noen lusne dollars skyld er det golfklubber og store selskaper som skylder tusener av dollar, og som naturligvis får holde på som før. Vannkrigen i Detroit er en klassekrig.

Økende protester

Raseriet mot denne politikken har bygd seg opp over lang tid. Men folk er dårlig organisert, og har liten trening i å føre denne typen kamp. Men likevel har det alt vokst fram en protestbevegelse som blir lagt merke til i nasjonale medier. Mange føler som Detroit-innbyggeren Julie Fournier, som sier: «Vi lever ikke i et demokratisk samfunn. Vanner en grunnleggende menneskerett. USA hevder at landet følger Geneve-konvensjonen, men så gjør man dette mot sin egen befolkning.»

 

 

 

Forrige artikkelBruker ett oljefond i året på leting – finner stadig mindre olje
Neste artikkelIngen bevis og tynne saker fra USA om Malaysia MH17
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).