Nixon: – Jeg vil heller bruke atombomben. Tenk stort, Henry!

0
Et B52-fly bomber Vietnam

Under Vietnam-krigen diskuterte den amerikanske presidenten (Nixon) og generalstaben forskjellige strategiske bombekampanjer for å knekke motstandsviljen i Nord-Vietnam.

Et forslag som ble drøftet var å bombe dikesystemet rundt Hanoi for å ødelegge risproduksjonen og drukne et stort antall mennesker i hovedstadsområdet. En rapport fra det amerikanske flyvåpenet hadde pekt på at det kanskje ikke ville la seg gjøre å ødelegge dikene med konvensjonell bombing. Dette er bakgrunnen for denne samtalen mellom president Nixon, Henry Kissinger og et par andre medarbeidere i 1972. Samtalen førte fram til julebombinga av Hanoi og Haiphong i 1972, den såkalte Operation Linebacker II. Den ble seinere publisert av den tidligere militæranalytikeren Daniel Ellsberg. Alle Nixon-tapene er frigitt og finnes på nixontapes.org og er omtalt i USA Today og New York Times.

Et B52-fly bomber Vietnam
Et B52-fly bomber Vietnam

– Jeg vil heller bruke atombomben

Samtalen mellom Richard Nixon og den seinere fredsprisvinneren Henry Kissinger var slik:

Nixon: Vi må slutte å tenke i retning av et tredagers bombeangrep (i Hanoi-Haiphong-området). Vi må tenke i retning av en total (all-out) bombing – et angrep som skal pågå til de – Med total bombing tenker jeg på noe som går svært langt. Jeg tenker på dikene. Jeg tenker på jernbanen. Og jeg tenker naturligvis på havneområdet.
Kissinger: Jeg er enig med deg.
President Nixon: Vi må bruke massiv makt.
To timer seinere, ved tolvtida, sluttet H. R. Haldeman og Ron Ziegler seg til Kissinger og Nixon:
Presidenten: Hvor mange drepte vi i Laos?
Ziegler: Kanskje ti-femten tusen.
Kissinger: I den laotiske greia drpte vi ti, femten.
Presidenten: Skjønner du, i det angrepet på Nord som jeg tenker på, kraftstasjoner, det som måtte være igjen, petroleumsanlegg, havnene. Og fortsatt mener jeg vi skal ta ut dikene nå. Vil det drukne folk?
Kissinger: Omkring et par hundre tusen mennesker.
Presidenten: Nei, nei, nei. Jeg vil heller bruke atombomben. Er det oppfattet, Henry?
Kissinger: Jeg synes det vil være for mye.
Presidenten: Atombomben, plager det deg? … Jeg vil bare at du skal tenke stort, Henry, for guds skyld.

Det er altså hevet over enhver tvil at president Nixon gjerne ville ha brukt atombomben mot Vietnam i 1972. Henry Kissinger fikk ham fra det, og ville heller ha en totalbombing som kanskje kunne ta livet av et par hundretusen mennesker. Kissinger fikk like etterpå Nobels fredspris for sin innsats for fred i Vietnam.

I overrekkelsestalen sa Arbeiderpartiets Aase Lionæss:

Det var derfor helt naturlig at Kissinger ville legge veldig stor vekt på diplomatiet som en faktor for å fremme freden, diplomatiet både som et yrke og som en kunst.

 

Forrige artikkelInformasjonskrigen om Ukraina – Hva skjedde i Lugansk?
Neste artikkelCivitas ekstreme sengekamerater
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).