ISIL – på vei mot islamistisk kalifat i Irak og Syria

55

I rask rekkefølge har de islamistiske jihadistene i ISIL tatt de irakiske byene Mosul og Tikrit (12.06.2014) og rykker fram mot Bagdad. Den islamistiske gruppa kontrollerer deler av Syria og det nordlige Irak og ønsker å etablere et kalifat der. Etter at de tok staben ved det tyrkiske konsulatet i Mosul og 31 tyrkiske trailersjåfører til fange, er også Tyrkia på nippet til å bli dratt inn i krigen.

Et produkt av USAs aggresjon

Den jihadistiske gruppa som nå kaller seg ISIL (Islamic State in Iraq  and the Levant, kalles også ISIS, der Syria erstatter Levant) er en avlegger av al-Qaida i Irak og et direkte resultat av den folkerettsstridige amerikanske krigen mot Irak fra 2003. Bush-administrasjonen prøvde å innbille verden at Irak under Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og brukte det som påskudd til et hensynsløst angrep på Irak. Denne krigen ødela den irakiske staten og førte til at en serie etnisk-religiøse konflikter ble til blodige krigshandlinger. USA pøste våpen og dollar inn i det ødelagte landet og sørget på den måten for å væpne jihadistene. ISIL ble startet av Abu Musab al-Zarqawi i 2004 under navnet Tawhid, og erklærte sin tilslutning til Al-Qaida. De har erklært som sitt mål å skape et islamistisk kalifat basert på sharia i Irak og Syria. I Syria har de vært den mest effektive og mest brutale militærstyrken i borgerkrigen mot Assad-regjeringa. Og krigen i Syria er i likhet med Irak-krigen enda en av USAs operasjoner for regimeskifte. Obama følger i sporet til sin forgjenger, bare med den forskjellen at han har en fredspris i lomma. Intervensjons- og krigspolitikken skaper den ene voldelige ekstremistgruppa etter den andre. Når USA nå erklærer ISIL som en trussel mot hele regionen, så er det bare enda et tegn på en fullstendig feilslått politikk som ikke har skap annet enn død og elendighet.

I Syria har USA både væpnet og finansiert gruppene som fører borgerkrig mot regjeringa. Siden jihadistene er de mest effektive krigerne, har de ofte sikret seg amerikanske våpen gjennom å erobre dem fra andre grupper. I det siste har USA begynt å finansiere de gruppene som slåss mot ISIL, uten at det har hatt noen annen effekt enn å forsterke krigen.

ISIL milits syria
ISIL-milits i Syria

Brudd med al-Qaida

I januar 2014 erklærte ledelsen i al-Qaida at den ikke lenger ville samarbeide med ISIL, det skyldtes både rivalisering og uenighet om mål og metoder. ISIL ble for brutalt selv for al-Qaida. Dette har ikke på noen måte svekket ISIL som nå kontrollerer en del viktige oljefelter i Nord-Irak og som rykker sørover og erobrer by etter by: Fallujah, Mosul, Tikrit og Kirkut. Det hevdes at ISIL har fått finansiell støtte fra Saudi-Arabia. Ei arabisk avis hevder at huset Saud står bak den siste offensiven. En ISIL-soldat som ble tatt til fange har hevdet at støtten kommer direkte fra den eneherskende kongefamilien i Saudi-Arabia. Andre kilder hevder at ISIL klarer å finansiere seg sjøl fra inntektene av de rike oljekildene de kontrollerer.

På vei mot Bagdad

Mosul er den politiske hovedstaden i Nord-Irak, og den ligger strategisk til i et område med store oljereserver. Den er et transittområde for oljeeksport og den har et folketall på ca. 2 millioner. Når også Tikrit er falt, ligger veien åpen mot Bagdad. Iraks statsminister al-Maliki har prøvd å erklære unntakstilstand, men det spørs om det har noen særlig virkning, siden den irakiske hæren til nå har gitt seg praktisk talt uten kamp.

FNs flyktningebyrå har rapportert at 500.000 mennesker har flyktet på grunn av kampene.

ISIL Irak Syria_
Det området som domineres av ISIL i Irak og Syria, og de byene de nylig har erobret. Kart juni 2014, PSt

Tyrkia kan bli dratt inn i krigen

ISIL har gjennomført flere provokasjoner mot Tyrkia, men kidnappingen av personalet ved det tyrkiske konsulatet og de tyrkiske trailersjåførene i Mosul er så alvorlig for Tyrkia at landet kan bli trukket inn i krigen. Og da vil man ha utløst et krigshelvete i hele regionen, et helvete som også kan spres seg videre.

På tide at verden lærer

At USA skulle lære noe av sine erfaringer i Afghanistan, Irak, Libya og Syria, er lite trolig. Men det er på tide at resten av verden begynner å lære. For det første har USAs krigføring ingenting med å spre menneskerettigheter og demokrati å gjøre, og for det andre fører den til permanent krigføring og uendelige lidelser for de menneskene som rammes.

Og dersom regjeringa Solberg ønsker å finne en kilde til den såkalte «radikaliseringa» så kan de ta en tur til den amerikanske ambassaden og levere en protest der.

Les også denne artikkelen i Dagbladet.

Og i Kurdistan Tribune.

Og det amerikanske neo-con Institute for the Study of War.

 

PS: Fra Thorbjørn Jaglands overrekkelsestale av Nobels fredspris til Barack Obama:

Hvem har gjort mest for fred i verden i det siste år? Dersom spørsmålet blir stilt slik Nobel gjorde det, blir svaret forholdsvis enkelt: Det måtte bli USAs president Barack Obama. Det er sjelden en person i den grad dominerer internasjonal politikk og i løpet av så kort tid tar initiativet til så mange og så store endringer som det Obama har gjort.

Hele talen kan nytes i sin helhet her. Gullkornene bare triller fram.

KampanjeStøtt oss

55 KOMMENTARER

  1. Jeg setter stor pris på svært mye av det du skriver, men jeg synes det er feil å karakterisere krigen i Syria som en borgerkrig. Den er planlagt, finansiert og drevet av USA i samarbeid med de mest reaksjonære regimene i verden i dag. Nå er det helt åpenbart for alle som følger med at den ville vært avsluttet for lengst om det ikke hadde vært for leiesoldatene som trenes, utstyres og fraktes til fronten av USA, Tyrkia, Saudi Arabia og noen av de oljerike gulfstatene.

    Den har sannsynligvis vært både planlagt i lang tid før den «arabiske våren» og iverksatt i kjølvannet av denne på samme måten som krigen mot Libya. Dette er en Proxy krig, en krig med stedfortredere, særlig unge mennesker som ved hjelp av religiøst vanvidd og raseri over vestens dobbeltmoral, særlig i forhold til palestinerne som i stor grad er drivkraften her. Av tyngre sosiale grunner er naturligvis sosial nød og fattigdom i land hvor ulikhetene er skrikende.

    Knut Lindtner

    • Jeg er enig i alt du skriver her. Det er en krig med stedfortredere i aller høyeste grad. Og den er regissert og styrt av USA i all hovedsak. (Kanskje huset Saud har litt andre prioriteringer, men det er nå så.) Jeg har brukt «borgerkrig» i en vid forstand, men kan godt bruke et annet begrep hvis det kan misforstås.

  2. Hei 🙂
    Tar jeg helt feil,når jeg mener att usa taper på disse stridighetene.
    Usa som nasjon taper fordi de bruker en stor del av skatteintektene på strid og konflikter.
    Folket taper da det blir mindre til infrastruktur og goder i sitt egent land.
    Det att privatpersoner og aksjemeglere.Aksjefond og aksje eiere i krigs industri og gjenoppbygging tjener er da noe annet.
    Vi tjener på det og,da gjennom oljefondet.
    Prisene på olje blir holdt oppe.Sanitet,vann og kloakk,betong,biler,traktorer,lastebiler og nytt krigsutstyr må kjøpes inn.
    Da,når stridighetene er over,eller blir langvarige.
    Slik jeg ser det er usa sine soldater,kanonføde for oss.Deres falne og syke blir en belastning for usa.
    Men vi tjener på det da gjennom farmasøyt,medisin industrien vi har aksjer i.
    Mye av det samme med Isral,vi eller private selskaper tjener på deres soldater.
    Har da pratet med soldater både fra usa og isral.Forsvare lande,JA. Men trampe rundt i minefelt og være blink,fordi politikere og forsvars industri er kin på å tjene mer penger.
    Olje industri får goder hos de nye makthavere,og tjener mer penger.
    Soldater flest vill da heller ha en god jobb i nær området sitt,slik att også de kan gå på stranden,hånd i hånd med sin kjære.
    Slik jeg ser det er det vårt økonomiske system som driver frem stridigheter,en kamp om penger,resurser og monopol på varer.
    Ikke kapitalisme,men internasjonal fasiscme.

    • Det er de 0,01% i USA som vinner på dette, finanskapitalen, våpenidustrien, de rikeste av de rike. Nesten alle andre i USA taper. Oljefondet vinner, men siden det er blitt en del av internasjonal finanskapital, så er det igjen de 0,01% som vinner. Vi får ikke noe av oljefondet. Soldatene er bare kanonføde og blir satt til å råtne når det ikke er bruk for dem mer.

  3. Men är det verkligen ISIL som är huvudkraften i det som nu sker i Irak? Nog förefaller det som om den irakiska motståndsrörelsen har initiativet, med en helt annan politik. Se till exempel denna artikel:
    «We are not cooperating with Isis in Syria – all media reports claiming we have are baseless. Still we welcome any one who wants to fight even if they are members of Isis.»
    http://www.theguardian.com/world/2014/jun/12/voices-from-iraq-mosul-samarra-isis

  4. CIA ligger bakom planeringen av ISILs framgångar i Mosul och Tikrit. Mosul med sina 1,5 miljoner invånare har en arme på 30000 man.Hur kunde ISIL med sina 800- 1000 man få kontroll över staden utan att möta minsta motstånd? Varför lade armen ner vapnet och bara lät det ske? Kurdernas Peshmerge (Israel-stödda?) tog kontrollen över två städer. USA förser både ISIL och den irakiska armen med vapen och har en massa militära rådgivare i irakiska armen. var det dessa rådgivare som hindrade armen att göra motstånd mot terroristerna i Iraks näst största stad? Vilken ställning kurderna kommer att ta i inbördeskriget blir mycket intressant att se.

  5. Jeg har ikke rukket å lese gjennom hele rekka med kommentarer, men det er et hovedpoeng som går igjen. Hvem er det som tjener på de islamske fascistenes framgang? I Libya hadde England og Frankrike det veldig travelt med å sette igang krigen før opplegget til Den afrikanske union hadde fått en sjanse til å virke. Og da fikk jihadistene en mulighet til å tømme våpenlagrene til Gadaffi. Det neste vi hører, er at jihadistene kriger i Mali. Og der fins det, såvidt jeg vet, mineraler som EU gjerne vil ha kontroll på. Dermed har Frankrike et påskudd til å gå inn der. I tillegg; som det også blir sagt; militærindustrien tjener jo svære penger på denne krigen. Et amerikansk ordtak sier: Follow the money.

  6. Så er det det mest meningsløse av alt: USA forer jihadistene med våpen via omveier mens det naive Norge sender sine ungdommer ut i krig for å bekjempe de samme kreftene. USA sender svære pengebeløp til Pakistan, som korrupte myndighetspamper sender videre i lomma til Taliban. Samtidig som norske soldater bekjemper Taliban i Afghanistan, blir Taliban støtta med amerikanske penger fra Pakistan. Og den norske regjeringa vil ikke ikke en gang gi asyl til afghanske krigstolker som har risikert livet for Norge. Hadde det ikke vært så tragisk, skulle jeg ha spandert på meg et kaldflir over hele opplegget.

  7. ISIL kan vel kanskje betraktes som symptomatisk for tilspissingen av verdens ressursknapphet? Vi overforbruker begrensede ressurser, og dette overforbruket gir seg utslag bl.a. i militante, religiøst funderte bevegelser som tilsynelatende bare er interesserte i å spre Kalifatet til flest mulig mennesker, men som egentlig, dypest sett, har oppstått fordi det er knapphet på strøm, mat, olje, rent drikkevann, etc.?

    • For å utdype og konkretisere litt: ISIL er jo visst nok bl.a. opptatt av å rasjonere strøm. Borgere i Kalifatet tillates kun 4 timer med elektrisitet hver dag, om man skal tro tabloidene.

      Og «Den Arabiske Våren» oppsto vel ihvertfall delvis pga. høye matvarepriser, som i sin tur skyldtes … tja … knapphet på mat?

Legg igjen en kommentar til ISIS, terrorn och Folkrätten. Rapport från mötet i Stockholm i lördags | Anders Romelsjö på jinge.se Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.