Bård Larsens totalhavari

0

Bård Larsens totalhavari

Bård Larsen i «tenketanken» Civita har nok en gang langet ut mot dem som ikke deler hans entusiasme for EU, USA og statskuppet i Ukraina. I en artikkel i VG, som bærer sterke trekk av «klipp-og-lim», skriver han:

Det som forener er blant annet en forestilling om at pressen her hjemme lyver og/eller dobbeltkommuniserer om Russland og Putin – samt om utviklingen i Ukraina.

Men Civita og Larsen har mistet enhver troverdighet når det gjelder forsvaret for grunnleggende demokratiske rettigheter.

Bård Larsen har ikke tatt avstand fra ødeleggelsen av Libya i 2011, og støtter seg på krigshisseren Bernard-Henri Levy (som mener at han personlig utløste krigen). Bård Larsen har ikke klart å ta avstand fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA og dens totale krenkelse av alt som heter personlig frihet og demokratiske rettigheter. Da Edward Snowden ba om asyl i Norge, var Larsen og Civita tyste som graven. Bård Larsen har ikke klart å ta avstand fra USAs samarbeid med al-Qaida i Syria. Og da USA åpenlyst forberedte og provoserte fram statskupp i Ukraina i februar, var det ikke en protest å høre fra demokratiets angivelige venner i Civita. Og da nazister brente folk til døde eller slo i hjel dem som unnslapp flammene i Odessa, holdt også Larsen og Civita kjeft. Er det han som vil belære oss om demokrati?

Og så hyller han EU, EU som har fratatt borgerne i Europa muligheten til demokratisk kontroll av sine egne land. Det virker som om velgerne i Slovakia har en mer realistisk vurdering av demokratiets tilstand i EU enn den naive Larsen. Der unnlot 87% å stemme ved EU-valget.

De to siste årene har vært et sammenhengende totalhavari for de borgerlige liberalerne. Ikke én gang har de kjempet for demokratiet når det har vært under angrep. Men jeg klarer ikke å regne Larsen som en fiende. Jeg ønsker å være stolt av mine fiender. Larsen når ganske enkelt ikke opp.

Forrige artikkelStagnasjon i USA
Neste artikkelBilderberggruppen – världseliten träffas – och håller tyst
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).