Trilateralkommisjonen ved en av dem

24

Trilateralkommisjonen (The Trilateral Commission) er en gjenganger i all verdens konspirasjonsteorier. I den norske utgaven av Wikipedia er til og med Trilateralkommisjonen en underkategori under oppslaget konspirasjonsteorier sammen med kornsirkler og Sions vises protokoller. Men kommisjonen finnes, den har en agenda og består av virkelige mennesker. Den italienske avisa Fatto Quitidiano bringer et intervju med en av dem, italieneren Carlo Secchi.

Medlem av eksekutivkomiteen

Carlo Secchi er en italiensk økonom og politiker (sentrumhøyre, Partito Popolare Italiano). Han er senator og har vært økonomiminister i Italia. Dessuten er han rådgiver for selskaper som Pirelli, Italcementi, Mediaset og Parmalat, et vil si noen av Italias aller største selskaper. Og han sitter i eksekutivkomiteen til Trilateralkommisjonen.

trilateral logo
Trilateralkommisjonens logo

Secchi er en mann som er vant til makt, og i intervjuet opptrer han som avslappet og vittig.

Du skjønner, vi gjennomfører en offentlig konkurranse. De beste kommer på våre møter og så ender de opp i regjering.

Italia har nå sin tredje statsminister på rad som ikke har kommet til makta etter et valg. Først var det Mario Monti, så var det Enrico Letta og nå er det Matteo Renzi.

Monti var europeisk president i Trilateralkommisjonen til han ble utnevnt til statsminister i Italia. Han er også ledende medlem av Bilderberg-gruppa. Og han han har vært internasjonal rådgiver for Goldman Sachs og Coca Cola Company.

Letta er ledende medlem i den europeiske delen av Trilateralkommisjonen og sitter i eksekutivkomiteen i Aspen Institute, som er kritisert for å utdanne «forretningslivets haier».

Carlo Secchi fortsetter intervjuet med Fatto med å skryte litt av hvor flink Trilateralkommisjonen har vært til å få sine folk inn i Italias ledelse:

Vi prøver å bringe sammen de beste, og de beste blir også utnevnt til å lede Italia. I Washington skjer det ofte. Etter Romano Prodi (italiensk statsminister og rådgiver for Goldman Sachs, min kommentar) ble det et avbrudd, men nå har vi fulgt opp med Mario Monti, Enrico Letta og ikke å forglemme Marta Dassù.

Marta Dassù er lite kjent i Norge, men hun var viseutenriksminister i Mario Montis regjering og i Enrico Lettas regjering. Hun ble medlem av Trilateralkommisjonen i 2011. Dessuten er hun direktør i Aspen Institute Italia.

Og nå er det opp til Federica Guidi, minister for økonomisk utvikling, skyter intervjueren inn.

Gratulerer! Jeg har sendt henne en melding, for jeg måtte jo gratulere. Federica har deltatt på kurs hos oss i tre år og har bidratt med gode ideer.

– Og hvordan ser dere på framtida til Trilateralen?

Vi prøver å styrke dialogen mellom økonomien og politikken for å få institusjonenes og pengenes interesser til å sammenfalle.

…Vår visjon er et system som respekterer finansiell disiplin og et fritt marked, og som er dynamisk, som reduserer skattene og hjelper innbyggerne. Letta og Guidi har deltatt i dette prosjektet.

– Hvor mye betyr Trilateralkommisjonen?

Vi bestemmer ikke hva som skjer, men vi legger til rette for det.

Kommisjonens hjemmeside

Så langt den spøkefulle og svært så maktvante Carlo Secchi. Som sagt, kommisjonen er ikke et spøkelse eller noe fantasiprodukt. Den ble opprettet av David Rockefeller i 1973, og blant dens fremste initiativtakere var Zbigniew Brzezinski og Henry Kissinger.

Folkemorderen og fredsprisvinneren Henry Kissinger trenger ingen videre presentasjon. Brzezinski er en av de store strategene og geopolitikerne i USA gjennom de siste tretti åra. I boka Between Two Ages: The Technetronic Era (1971) formulerte han noe som kunne stå som et motto for kommisjonen:

Nasjonalstaten som fundamental enhet i menneskenes organiserte liv har opphørt å være den sentrale kreative kraften. Internasjonale banker og finansinstitusjoner handler og planlegger på et nivå som er langt forut for de politiske begrepene til najonalstaten.

Kommisjonen har egen hjemmeside. Skal se den snart er å se på Facebook og Twitter også.

Norske medlemmer

Norge er også representert i Trilateralkommisjonen. De norske medlemmene er
Marianne Lie, Partner, Vox Politica, tidligere administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Medlem av eksekutivkomiteen i Trilateralkommisjonen.
Elsbeth Tronstad, Executive Vice President, SN Power, tidligere kommunikasjonsdirektør i NHO, politiker for Høyre.
Jens Ulltveit-Moe, grunnlegger og toppsjef i UMOE Group, tidligere president i Norges Rederiforbund og i NHO.
Harald Norvik, styremedlem i Conocophillips, tidligere sjef for Statoil. Deltar på møter i Bilderberg-gruppa.

Kunne ikke en norsk journalist intervjue disse folkene om hvorfor de er med i Trilateralkommisjonen, hva som er deres rolle der og hva kommisjonen driver med?

KampanjeStøtt oss

24 KOMMENTARER

  1. «Kan ikke en norsk journalist intervju….»Ja,haha. den standen er nok i disses fang,mer eller mindre. Kalles det korporativ sameining?

    • Mediene er helt korporative. De som ikke er det, er så avhengige av politikernes goodwill at de knapt tør å hoste i votten i redsel for å miste den.

  2. Den danske forskeren Dino Knudsen fikk betydelig dekning da hans forskning på Trilateralkommisjonens arkiver, åpnet spesifikt for ham, ble publisert i november i fjor. Her er et par artikler jeg er kjent med.

    http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2013/11/04/200554.htm

    http://www.friatider.se/dansk-forskare-ljusskyggt-sallskap-kontrollerar-varldspolitiken

    Knudsens forskning dokumenterte det konspirasjonsforskere (jeg velger å avstå fra å bruke det manipulative begrepet ‘konspirasjonsteoretikere’) har dokumentert lenge. Men nå kommer det altså i en form som er «spiselig» for midstrømsmedia, nemlig at denne organisasjonen reelt setter dagsorden for mange av verdens regjeringer.

    Jeg lurer på om Pål, som har vært kjent med Knudsens forskning siden den ble publisert, vil skrive flere artikler om emnet og knytte disse bitene mer sammen?

    • Det kan godt hende at jeg skriver mer om dette. Jeg har prosjekter som står i kø, og Vestens aggresjon i Ukraina har snudd opp-ned på alle planer.

    • Hun var det, i alle fall. Jeg klarte ikke å finne henne på medlemslista nå. Men jeg kan jo ha oversett henne.

  3. Sitat fra Wikipedia:

    While the Trilateral Commission is only one of many similar think tanks on the right and left, many notable conspiracy theorists believe the organization to be a central plotter of a world government or synarchy. As documented by journalist Jonathan Kay, 9/11 conspiracy theorist Luke Rudkowski gained notoriety in April 2007 by interrupting a lecture by former Trilateral Commission director Zbigniew Brzezinski and accusing the organization and a few others of having orchestrated the attacks of September 11 to initiate a new world order.[10] Conservative and right-wing groups such as the John Birch Society and right wing conspiracy theorists such as Alex Jones also regularly tout this idea.[11][12]

    Ser også at Bilderbergerne er nevnt, noe som også opptrer hyppig i konspirasjonsteorier

    At noe eksisterer behøver ikke bety at alt en tilskriver institusjonene stemmer.

    Slik sett synes jeg at jeg har rett i min tidligere påstand om at bloggen her har fellestrekk med andre konspirasjonslignende New Age blogger.

    Videre slagsiden i Ukrainadebatten hvor en har en ENSIDIG nedrakking av vestlig involvering uten å fokusere på åpenbar Russisk involvering peker i samme konspiratoriske retning

    • Naturligvis har du ikke rett i din tidligere påstand 😉
      Som du vil se er denne artikkelen basert på et intervju med et aktiv med lem av Trilateralkommisjonen som skryter av hvem de har fått inn i den italienske regjeringa og hvordan de har gjort det. Lite ofring av levende kyllinger her. 😉
      Det som er et faktum er at en serie toppledere i Italia er medlemmer av TK og flere av dem er ikke en gang valgt. Flere er også Glodman Sachs-folk. Min artikkel munner ut i at norsk presse burde forsøke å intervjue de norske medlemmene av TK sli Fatto gjorde med Secchi. Lite New Age i det.

    • Underteksten i Aftenpostens artikkel er basert på en «eurobevissthet». I EU regnes du som noe nær fascist hvis du er imot EU. Dette hamres inn og er elitenes felles budskap, mens de sjøl raner fellesskapet og ødelegger folks liv. Dette har så i sin tur gitt et oppsving for ytre høyre. Folk tenker sånn at de stemmer på dem som er imot Troikaen og nedskjæringspolitikken, og det er for en stor del de ytterliggående høyrepartiene. Jeg ville ikke vedde en centesimo på at Le Pen vil stå imot finanselitens politikk hvis hun blir president. Dette er bare en måte å fiske stemmer på. Men nasjonalistene på høyre fløy er imot Brussels makt, det er ekte. Derfor støtter de også Russlands kamp mot ytterligere EU-sentralisering. I tillegg til at de dyrker en sterk, demagogisk leder. Politisk er det jo ikke stor forskjell på det europeiske høyre og Putin. Putin er kristenkonservativ kapitalistisk politiker, akkurat som Merkel.
      Europeisk venstreside ligger dessverre med brukket rygg. Sosialistpartiene (altså sosialdemokratene) fører akkurat samme politikk som kristeligdemokratene og EU-kommisjonen. Folk oppfatter dem som en del av den korrupte politiske kasten. Partiene til venstre for dem har ikke klart å frigjøre seg fra sosialdemokratenes grep og oppfattes som haleheng til dem. Med noen ganske få unntak, slik som Syriza i Hellas. Situasjonen er virkelig tragisk og farlig.

  4. Heia. Vil bare si takk for den fantastiske jobben du gjør. En og annen er i ferd med å våkne, men de fleste lever fortsatt i fornektelsen. Det er stadig en lang vei å gå 🙂

    • Hei! Takk! Slike tilbakemeldinger gir meg adrenalin nok til å gå mange runder til.
      Opprinnelig hadde jeg tenkt at denne bloggen, eller dette elektroniske tidsskriftet, som det jo er blitt, skulle ha vært en kollektiv oppgave. Jeg prøvde å få med meg noen folk, men lyktes ikke. Så da bestemte jeg meg for å gjøre det sjøl. Mitt ønske er at du og alle som liker dette arbeidet, sprer det videre til alle som kan være interessert. Og jeg ser gjerne at folk rapper poenger, kilder og illustrasjoner fra meg.
      Jeg gjør jo ikke dette for penger. Du kan si jeg gjør det fordi jeg er bestefar, og jeg føler at jeg må prøve å vekke folk til å se de katastrofene som først og fremst vil ramme våre barnebarn.

  5. Det er ikke vanskelig å si meg enig med Ann-Kristin Ødegaard. Jeg må si jeg har fått øynene opp for ganske mye etter at jeg begynte å følge denne bloggen (eller tidsskriftet). Jeg er også bestefar, og bekymrer meg for hva slags framtid barnebarna har i vente, og hvor dårlig dagens samfunn forbereder dem på de utfordringene de høyst sannsynligvis vil møte. Skal en tro politikerne, vil den største utfordringa bli å klare å konsumere dobbelt så mye som i dag…

    Du skreiv at du ikke lyktes i å få med flere folk. Jeg veit ikke når det var, men kanskje er det på tide å prøve igjen? Det er jo ingen mangel på stoff. På nettet er det masse informasjon og analyser som danner en motvekt mot den etablerte, ensidige propagandaen i presse, TV og radio, men folk veit ikke om det. (Så jeg er ikke helt enig med Ann-Kristin likevel: Problemet er ikke at folk fornekter ubehagelig kunnskap, men at de bare blir budt et ensidig og falskt bilde av det som skjer.) Det er flott å ha over 240 faste lesere, men likevel så altfor få! I gamle dager var det et mål at Klassekampen i tillegg til å bringe informasjon/propaganda skulle være både agitator og organisator. Nå er den ingen av delene. Der ligger også en oppgave og venter. En tredje oppgave er å være et diskusjonsforum for analyser, innsikt og forståelse. Mye er vanskelig, spesielt alt som har med økonomi, penger, gjeld, finans osv å gjøre, men likevel så viktig å få grep om. Et problem er å bli synlig. Det er så lett å tie ihjel dem som er små. En blogg eller nettsted drevet av et kollektiv vil kanskje ha lettere for å bli synlig enn en enkeltmannsblogg — særlig når den ene forbindes med en bevegelse de fleste tar avstand fra.

    • Jeg liker det du skriver, Erik, sjøl om det stiller enda flere oppgaver.
      Mitt forbilde (ikke politisk, men redaksjonelt) er Huffington Post. Hvis det var mulig å samle 20 skribenter med den typen holdning som jeg har, ville det kunne skape kritisk masse, og dermed utløse en kjedereaksjon. Men det er viktig å ikke gå for bredt ut. Radikal Portal og Maddam er hederlige forsøk, men de er ikke systemkritiske nok og heller ikke kontroversielle nok.
      Det betyr ikke at jeg er ute etter å bare samle folk som er enige med meg i ett og alt. Yes-men er noe av det kjedeligste jeg veit om. Det må være spenn og dynamikk, men kombinert med en anti-kapitalistisk og systemkritisk plattform og metode.
      Da jeg begynte stilte jeg meg som mål at enkeltartikler skulle bli lest av flere enn dem som ville ha lest tilsvarende i KK. Det har jeg for langst oppnådd. Jeg har hatt enkeltartikler som er lastet ned 30.000 til 50.000 ganger. Et vanlig toppnivå hver måned er at noen artikler lastes ned 3000 ganger. Hittil i år har det vært i snitt 900 nedlastinger per dag. Det betyr at steigan.no uten penger eller organisasjon allerede er større enn de fleste norske tidsskrifter.
      Men jeg har naturligvis planer og ideer som går langt ut over dette.

Legg igjen en kommentar til Erik Plahte Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.