30.000 milliarder kroner – tapt for alltid

4

Internasjonale medier har i det siste skrytt en del av den oppgangen de ser i ledende kapitalistiske land. Prognosene for det kommende året antyder en oppgang for Storbritannia på 2,9%, for USA på 2,8% og for Tyskland på 1,7%. Det det ikke snakkes så mye om er at de samme prognosene antyder at veksten neste år vil bli svakere igjen med Storbritannia ned til 2,5% for eksempel.

(Dette er et sammendrag av en artikkel av Michael Roberts. Originalen finnes her.)

Og det som slett ikke er noe tema er at mange store økonomier ennå ikke er tilbake til det nivået de hadde før krisa slo til i 2008. Storbritannia er fortsatt 0,5% under, Italia 75% under og Spania 7% under.  Hellas er 23% under nivået fra 2008. Og det er nå seks år siden den store depresjonen slo til

Hvis du summerer hvor produksjonen ville ha vært i 2013 dersom det ikke hadde vært noen krise, så har Hellas og Irland tapt 40% av sim potensielle vekst, Storbritannia nær 20%, USA 12% og Tyskland 5%.

relativt tap av vekst

Hvis man summerer hele dette tapte potensialet, så betyr det et tap på 5000 milliarder dollar eller over 30.000 milliarder norske kroner for USA, eurosonen, Storbritannia og Japan. Dette er verdier som er tapt for alltid, og dette er virkelige penger. Og fortsatt er mange økonomier ikke tilbake på nivået fra 2008, så tallet vil fortsette å stige. Dette er et tap i jobber, inntekter, tjenester og ressurser, og det er tap titalls av millioner mennesker føler på kroppen.

tapt vekst UK

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Se også en fornuftig kommentar fra Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng 11.februar – som for øvrig også ellers har mange treffende kommentarer.
    Han avslutter denne kommentaren med å stille spørsmålet «kan gjeld med gjeld fordrives», med henvisning til USAs metode med å la seddelpressa gå, som IMF nå for øvrig råder den europeiske sentralbanken til også å gjøre.
    Storeng kommenterer helt til slutt IMF sine bekymringer for framtiden med forsiktig å spissformulere dem slik: «Verden beveger seg sakte mot en ny gjeldskrise som kanskje kan bli like farlig som finanskrisen»

    Arnljot Ask

    • Storeng har ratt. Vi er langt forbi det punktet der forrige gjeldskrise slo til. Bobla er større nå.

  2. «Dette er verdier som er tapt for alltid, og dette er virkelige penger.»

    Nei. Verdier blir ikke tapt for alltid. Verdier skifter eiere. Og det er dét som har skjedd her. Noen ganske få rike bankstere har ranet en mengde fattige arbeidere.

    Den skisserte «potensielle veksten» var forresten en umulighet i utgangspunktet, siden den forutsatte naturressurser, teknologi og innovasjon som ikke eksisterte — og som ennå ikke eksisterer. Det er ikke bare snakk om en finanskrise eller en gjeldskrise; det er en mer grunnleggende krise enn som så. En krise som kan tilskrives svinnende ressurser som jages av stadig flere hender.

    • Det er produksjon som ikke har blitt utført. Produkter som ikke er skapt. Maskiner og bruer som ikke er bygd. Boliger, sjukehus og skoler som ikke er bygd. For den generasjonen som ikke får disse godene eller jobbene og lønningene som er knytta til dem, så er dette reelle verdier. Dette ser vi uhyggelig tydelig i et land som Italia. En kan diskutere om veksten var økologisk mulig. I det lange løp er den naturligvis ikke det. Det er mye vanskeligere å vise at den ikke hadde vært mulig i perioden 2008-20013.

Legg igjen en kommentar til Pål Steigan Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.