Kystopprøret

0
Gunnar Aarstein

Siden januar har kysten fra Mehamn til Stamsund vært raidet av opprørske nordlendinger i fakkeltog. Det er eierskapet til våre evigvarende fiskeressurser kampen står om.

Mens havet koker av fisk, legges mottak og lokalsamfunn i Finnmark ned, fordi en forretningsmann på Aker Brygge har lurt til seg retten til å fange fisken som svømmer i havet og får den bearbeidet i Polen og Kina. I sin iver etter å hjelpe Kjell Inge Røkke til «lønnsomhet i næringa» har fiskeriministre fra Høyre og Arbeiderpartiet kappes om å oppheve de betingelsene som fulgte med avtalene som Røkke undertegnet da han kjøpte filet-fabrikker i nord.

Hvis ikke regjeringa nå bestemmer seg for å handheve det lovverket som finnes, vil vi på sikt være uten fiskerinæring i Norge.

Med disse fabrikkene fulgte trålere, som hadde plikt til å levere fisken til anleggene i land, for å sikre helårig drift. Vedtaket om å la fabrikker eie trålere, ble gitt på dispensasjon fra Deltakerloven og Havressursloven, lover som skulle sikre at fiskeressursene ikke ble overtatt av kapitalinteresser, men eid av kystbefolkninga i fellesskap.

Fiskerettigheter er blitt spekulasjoner

Frigjort fra alle bindinger, er privatiserte fiskerettigheter (kvoter) nå blitt spekulasjonsobjekter på børsen – til priser ingen nyetablert fisker kan betale: I 1997 kjøpte Røkke to filetfabrikker og sju nye trålere med leveringsplikt til anleggene på Melbu og Stamsund for 76 millioner. Nå selger Røkke én utrangert tråler for 115 mill, der 1,6 mill er verdien av båten og resten er verdien av kvoten.

Russisk mafia tar over

Hvis ikke regjeringa nå bestemmer seg for å handheve det lovverket som finnes, vil vi på sikt være uten fiskerinæring i Norge. Da vil de eneste som har råd til å kjøpe kvoter, være den kinesiske staten og russisk mafia. (Allerede nå er City Bank, New York inne på eiersida i Røkkes Havfisk ASA). Det skal ikke bli lett om vi en gang i framtida bestemmer oss for å ta tilbake fiskerettighetene til folket. Da får vi internasjonal rett på nakken.

Kystopprøret er den viktigste antikapitalistiske bevegelsen i landet akkurat nå.

 

Da Sovjetunionen brøt sammen, grep et fåtall oligarker muligheten til å rane til seg enorme verdier fra fellesskapet. I Norge skjer akkurat det samme nå, og skiftende regjeringer hjelper til så godt de kan. De norske oligarkene er «kvotebaronene».

Børsen styrer over politikken

Vi kjemper en kamp for våre barn og barnebarn og deres etterkommere. De skal ikke sitte og se på at fisken svømmer i havet, mens børsen bestemmer hvor fisken skal havne.

Kystopprøret har konfrontert mektige Aker-konsernet og en statsminister som i Stortingets spørretime 26.februar svarte at hvorvidt filetarbeiderne i Mehamn skal ha en jobb å gå til, det er et spørsmål om jus, ikke politikk, som regjeringa ikke vil legge seg opp i.

Fiskerne er fanget i garnet

Kystopprøret er den viktigste antikapitalistiske bevegelsen i landet akkurat nå. Det sørgerlige er at deltakerne i kvote-racet, eierne av fiskebåter og for det meste organisert i Norges Fiskarlag, er fanget i garnet. Også de store kystbåtene er nå belånt tilsvarende flere ganger årlig fangstverdi, med sikkerhet i privat eierskap til kvoter. De har ikke råd til å miste sine privilegier og kjemper for evigvarende kvoter, noe Høyreregjeringa er mer enn villige til å gi dem. Dermed er fiskerinæringa så godt som stengt for nye generasjoner fiskere.

Kystopprør over hele landet

Derfor er kystopprørets parole om å tilbakeføre fiskeressursene til folket i fellesskap, noe som var virkelighet før fiskeriminister Munkerud (H) innførte båtkvoter høsten 1989, et revolusjonært krav i 2014.

Kampen om fisken har folket i Norge rett og slett ikke råd til å tape. Da trengs det engasjement fra hele landet, ikke minst nær makta i Oslo, og det trengs organisasjoner og partier som ikke gir seg før kampen er vunnet.

Kampen om fisken har folket i Norge rett og slett ikke råd til å tape. Da trengs det engasjement fra hele landet, ikke minst nær makta i Oslo, og det trengs organisasjoner og partier som ikke gir seg før kampen er vunnet. Årets 1.mai bør flagge parolene til kystopprøret over hele landet.

Les ellers kronikken til Morten A. Størksnes i Dag og Tid: «I Røkke-trålen», om sammenvevinga mellom stat og kapital, om mennesker som pendler mellom jobber i Aker-konsernet og regjeringskontorene med fiskeridepartementet som rosinen i pølsa.

Les også kronikken av John Gustavsen: «Det er fiskeriministre som Ludvigsen, Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen som har sluppet Røkke til»

Gunnar Aarstein er kommunestyrerepresentant for Rødt i Vågan. Han er spesielt opptatt av kystfolkets og Nord-Norges interesser, og er aktiv i Kystaksjonen.

Forrige artikkelThe Ukraine Crisis What You’re Not Being Told
Neste artikkelJulia Timosjenko sier hva hun vil gjøre med russerne