EU til økonomisk krig mot Russland?

0

Selv haukene i det amerikanske senatet har liten lyst på å svare på Russlands intervensjon på Krim med militære midler. De har gode grunner til det. Obama har truet med at «Russland skal få merke kostnadene» og utenriksminister John Kerry truer med økonomisk krigføring. Men hvordan har EU tenkt seg en økonomisk krig mot Russland?

Ikke storkrig i første omgang

Obamas reaksjon på den russiske intervensjonen viser at det ikke blir storkrig i denne omgangen. USA har ingen mulighet til å vinne en konvensjonell krig med Russland om Ukraina, og da gjenstår bare den kjernefysiske krigen, og heldigvis ser det ut til at ingen i den amerikanske ledelsen tør å tenke tanken.

Men Obama truer med å boikotte G8-møtet som er tillyst i Sotsji, og Kerry går et skritt lenger og truer med å kaste Russland ut av G8 og å innføre økonomiske sanksjoner. Det skal dreie seg om å svekke rubelen, fryse russiske konti og kanskje handelskrig.

Hva med EU?

Det er ikke noe overraskende i at USA truer med økonomiske sanksjoner. Så dypt involvert som USA har vært i statskuppet i Kiev, er det det minste man måtte regne med. Men er dette samkjørt med EU? Vil virkelig Merkel og Cameron ha en økonomisk krig med Russland?

Jeg minner om at EU nesten ikke har egne energikilder og er totalt avhengig av å importere olje og gass.

Europa står foran ei energikrise ingen har sett maken til, og at de ikke har peiling på hvordan denne krisa skal løses. La oss se på et par grafer.

Olje- og gassproduksjon og -forbruk i Europa

Disse to grafene viser at Europa vest for det tidligere Sovjetunionen er totalt avhengig av import av olje og gass. Egenproduksjonen går ugjenkallelig nedover. Dette er tall for 2011. I 2012 falt importen enda litt, men det kommer ikke av økt egenproduksjon, men av økonomisk stagnasjon. Og her er Norges bidrag regnet inn.

Utenom Norge er det først og fremst Russland som holder EU i gang med sin naturgass. 34% av EUs behov for naturgass dekkes av import fra Russland.

EU import gass
Kilde: BP Statistical Review of World Energy 2013

Det finnes ingen muligheter for EU til å erstatte russisk gass med gass fra noe annet hold, i hvert fall ikke på kort sikt. Russland har store inntekter fra eksporten av gass til EU, så landet ønsker ikke en konflikt om dette.

Men dersom EU under påtrykk fra USA skulle gå til økonomisk krig mot Russland, så er gassimporten i fare.

Den store tyske krigsteoretikeren Carl von Clausewitz skrev i sitt hovedverk «Vom Kriege» (Om krigen):

“Ingen starter en krig – eller: ingen med vettet i behold burde gjøre det – uten først å ha en klar mening om hva han ønsker å oppnå med krigen og hvordan han ønsker å føre den.”

De som starter denne krigen er stort sett en gjeng med skrivebordsgeneraler. De er farlige, for de skjønner ikke hva de holder på med.

Ekstremt scenario

Skulle gassen fra Russland utebli, går EU i stå. Det handler om industrien, strømforsyninga, oppvarminga, kort sagt hele samfunnsmaskineriet. Ikke minst gjelder dette de to største importørene av russisk gass, nemlig Tyskland og Italia.

Europa har ikke kommet seg etter krisa i 2008. Italia har hatt stagnasjon og nedgang på hele 2000-tallet, og selv EUs industrilokomotiv, Tyskland, har hatt vekstrater helt ned i 1%. Frankrike kappes med Storbritannia om å være EUs nest største økonomi. Men landet har massive problemer. Landets kredittverdighet er nedgradert. Industrien sliter tungt. Underskuddet på statsbudsjettet er større enn EUs krav og gjelda ligger på 90% av BNP. 26,2 millioner EU-borgere er arbeidsløse og i enkelte land er halvparten av ungdommen uten jobb.

Denne gruppa land er det som nå truer Russland med økonomisk krigføring. Skulle det bli en slik økonomisk krig, så vil det være ille for Russland, men det ville være en katastrofe for EU.

Ansporet av USA har EU-lederne ført en politikk i Ukraina og overfor Russland som har ført verden til randen av krig. De har vist en ansvarsløshet og en dømmekraft som har vært under enhver kritikk. Og nå kommer de med trusler som først og fremst vil kaste deres egne land ut i kaos og elendighet. Hva slags ledere er dette?

 

 

Forrige artikkel26 av USAs største selskaper betalte 0 i skatt
Neste artikkelBritene vil skjerme London-børsen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).