Meningsløse subsidier til el-bilen

0
Ove Bengt Berg

Bilismen er et betydelig miljøproblem. Produksjonen av hver bil krever 20 fat olje, og 500 000 liter vann. Vanlig bruk, og vedlikehold og vask av bil krever også betydelige miljøressurser. Veger krever enorme arealer i byer og tettsteder, og områdene der biltrafikken samles fører til luftforurensing på grunn av eksos og vegstøv og til støyplager.

Boområder forslummes der trafikken går, og de mange bilene med bare en person i hindrer framkommeligheten for busser og trikker og dermed for folk flest og trafikkavviklingen i og til og fra byene. Store arealer der det er knapphet på arealer båndlegges til parkerte biler. Hver år dør det opp mot 200 mennesker i Norge som følge av biltrafikken, og flere tusen skades og belaster vår helsevesen med betydelige utgifter. Likevel er det én bil som har fått ry på seg for å være nærmest et miljøtiltak; elbilen. Elbileierne subsidieres med milliarder hvert år, og gis forrang foran kollektivtransport og syklister. Men el-bil-satsinga som et miljøtiltak er bare meningsløst, og satsinga på den er miljøskadelig.

Elbilen er akkurat som andre biler i byen, den står i vegen for busser, trikker, syklister og gående. Den krever som andre biler store arealer til parkering, og den bidrar til forslumming av boligområder der bilvegene går.

Elbilene har fått fordeler som ikke står i noe som helst forhold til dens miljøfordeler. Kjøp og bruk av elbil er gitt store stimuli: Mens det er 100 % engangsavgift på personbiler med forbrenningsmotor, er det ingen avgift på elbilen. Det er ikke merverdiavgift ved kjøp av elbil, og årsavgiften er sterkt redusert. Drivstoffet til elbilen, elektrisitet, gis gratis av stat og kommuner, samtidig som det offentlige betaler for bygging av «bensinstasjonene»; ladestasjonene. Ladestasjonene koster 10 000 kroner stykket. Bilen parkerer gratis over alt, særlig viktig er det i byene. Elbil er også fritatt for bompenger. En svært viktig fordel for elbilen, er at en føreren i elbilen kan få kjøre i kollektivfeltene og ta plassen fra busser med 70 passasjerer. (Se http://no.wikipedia.org/wiki/Elbil, politiske virkemidler). Mange har derfor kjøpt en elbil som bil nr to, for å slippe å reise kollektivt og for å kunne bruke bil inn til og i byene. Det gjelder ni av ti elbilere (tabell 21 i TØI-rapport 1276/2013).

To av de solgte elbilene i Norge i 2013, Tesla med 1984 biler og Nissan Leaf med 4606, fikk fritak for engangsavgift verdt ca 2,5 milliarder kroner. Tesla veier to tonn, det dobbelte av en vanlig personbil. Den kan oppnå en fart på 100 km/t på fire sekunder. Den koster mellom 700 000 og 800 000 kroner, avhengig av utstyr. Hadde den vært en bil med forbrenningsmotor, ville den ha kosta mer enn det dobbelte. Alle Teslakjøperne i Norge, velstående kjøpere, blir dermed subsidiert med rundt 1 milliard kroner bare i engangsavgift i 2013. De andre økonomiske fordelene kommer i tillegg. Tesla er en bil som belaster vegnettet ekstra med sin tyngde, og er ingen fordel å «møte» i kollisjoner. Mens sikkerhetsutstyr for barn i bil ikke er fritatt for avgift, er altså Tesla det. Subsidieringa av elbileierne er betydelig når salget av alle elbiler vil utgjøre over 11 % i 2013.

Fordelen ved elbilen er den effektive elmotoren i forhold til forbrenningsmotoren. Rundt 90 prosent av tilført energien i en elektromotor blir omgjort til framdrift, i motsetning til forbrenningsmotoren som bare omgjør rundt 10-20 % av energien til framdrift. Men elektromotorens energifordeler reduseres når energien ikke kommer direkte fra en strømledning til motoren, men fra en elektrisitet som er samlet opp i et batteri. Ethvert elbilbatteri må lades opp med ekstra energi, overlades. Mer jo oftere det er lada opp. Laderen har også et betydelig energitap, og bruker energi også på å varme opp batteriet. Det tar dessuten lang tid å lade opp et elbil-batteri som har gått tom for strøm, og det vil neppe noen gang lønne seg å legge opp strømkapasitet til at mange biler kan lade opp batteriene med hurtiglading. I tillegg er produksjonen av disse lite effektive bilbatteriene er ekstremt miljøskadelige med en meget energikrevende prosess.

At den samla miljøbelastninga (klimafotavtrykket) ved en elbil og bruken av den er noe særlig mindre enn en forbrenningsmotor, er svært tvilsomt. Professor Anders Hammer Strømman ved NTNU hevder at elbilen drivi på ikke fornybar energi ikke er noe særlig bedre enn en tilsvarende med forbrenningsmotor. I Norge vil elbilen, sett bort fra bilens øvrige ulemper, være noe bedre, gitt at den ikke bruker importert kullkraft. Volkswagen har sammenlikna sine to Golf-modeller, og mener at deres elektriske bil ikke er noe mer miljøvennlig enn bensinbilen deres.

Bilproduksjon skjer med fossil energi, også for elbiler med mulig unntak for én modell. Denne produksjonen er selvfølgelig miljøskadelig. Av all produksjon av elektrisk energi i verden (2011), var 68 % produsert fossilt, 12 % kom fra atomkraft og bare 16 % av vannkraft. Derfor tror jeg på de beregningene som er gjort om at den totale miljøbelastninga for en elbil som går på fossilt produsert elektrisitet, belaster miljøet mer enn en bensinbil. Bare i Norge, om sommeren når vi ikke importerer kullkraft, kan sjølve energibruken pr km for en elbil være til fordel for miljøet. Men også om sommeren kjører elbilen i kollektivfeltene og øker bilbruken i byene som hindrer framkommeligheten for busser, trikker, syklende og gående, og sprer vegstøv.

Jeg har aldri noen gang, siden jeg for første gang for mer enn tjue år sida gikk imot elbiler som miljøløsninga på trafikkproblemene i byene, benektet at elbilen ikke slipper ut eksos der den brukes. Jeg er ikke opptatt av så snevre kortsiktige betraktninger. Det er for lengst av alle innsett at miljøproblemene bare kan løses om vi ser på «livsløp» til alle inngrep vi gjør i miljøet, fra høsting til avfall. Da blir resultatet av elbilen ikke på noen måte så positivt som elbiltilhengerne har klart å få politikerne til å tro på.

I framtida må energibruken ned, og energibruken må over fra fossil til fornybar energi. Men også produksjon av fornybar energi er miljøbelastende: elver uten vann, store oppdemminger, vindmølleparker. Derfor må også fornybar energi brukes med omhu. Og bruk av denne begrensa ressursen, til og med gratis, til noe så håpløst miljøskadelig og ineffektivt som privatbilismen, er uakseptabelt. De statlige økonomiske stimulansene til elbilen forsterker bilbrukens negative sider og hindrer politisk og økonomisk tilrettelegging for en miljøvennlig samferdselspolitikk. At miljøorganisasjoner sier ja til elbilsatsinga kan neppe forklares på annen måte enn at de føler seg pressa til å si ja til noe i en ellers stadig mer miljøskadelig utvikling.

Det som hjelper på miljøet i Oslo, som i andre byer, er å få til køprising, innføre parkeringsrestriksjoner og bruke milliardene til elbilstøtte til å ruste opp kollektiv- og sykkelnettet. Det må selvfølgelig også ramme elbilbrukerne. Dette vil kunne føre til en reduksjon avbilbruken i Oslo på opptil 25 %, og vil være det miljøtaket som monner, ikke elbilbruken.

Det finnes ingen rimelighet i den totale pakka med fordeler for elbilbrukerne som elbilbransjen har fått. At elbilbrukerne som de eneste som skal få kunne reise gratis rundt i Norge hvor de vil, ikke betale skatt som andre på verken nykjøp, videresalg mm, hva skal det kalles? Det finnes bare ett ord for disse fordelene, og det er meningsløst. For meg er det viktig å få fjerna disse fordelene raskest mulig, og derfor er det viktig å bekjempe mytene om den miljøvennlige elbilen.

Beklageligvis har leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, på forespørsel uttalt at «Økt bruk av elbiler er svært viktig for å redusere helseskadelig luftforurensing, så dette ønsker vi velkommen». Det er skuffende sagt. Å forsvare elbilen  slik Naturvernforbundet gjør med dette, er verken «svært viktig» eller å «redusere helseskadelig luftforurensing». Haltbrekken uttaler seg som om han ikke har hørt om svevestøv fra piggdekk eller støy (støy fra biler skyldes dekk og luftmotstand, også fra en elbil). Elbilen har én eneste fordel i forhold til andre biler, og det er at den ikke avgir eksos der den brukes. Men den belaster miljøet og klimaet der energien den bruker produseres, som også denne bilen trenger for å kjøre. Og elbilen, akkurat som biler med forbrenningsmotor, forurenser miljøet ved bruk, lokalt som globalt.

Økonomiprofessor Einar Lie har nok mye rett når han i Aftenposten 12.12.13 skriver: «Når grønne småbilentusiaster inngår et interessefellesskap med pengesterke personer som liker fart og kraft, får vi en sterk koalisjon som vil argumentere for at dette er en fin måte redde verden på.» Det norske godhetsregimet som skal frelse verden, er ute og rir igjen. Like falskt som før.

Forrige artikkelEuropa øker fattigdommen
Neste artikkelBilindustrien i Australia utslettes