De rike, redde gutta i Davos

0

World Economic Forum har nettopp avsluttet sitt årlige toppmøte i Davos. Dette er en samling av noen av de rikeste menneskene på kloden og politikerne deres. Men uansett hvor rike og mektige de er, så er det mest slående at de er engstlige, redde, og at de ikke har noen annen plan enn å klamre seg til rikdom og makt.

85 rikinger eier like mye som halve verden

Multimilliardærene har ikke for vane å bevege seg med buss. Det er mer egne helikoptre og executive jets for dem. Men om de nå skulle finne på en så crazy tanke, så ville det være god plass til 85 av dem i en vanlig leddbuss. Og de 85 ville kunne kjøre buss med vissheten om at de eier like mye som den fattigste halvparten av menneskeheten, 3,5 milliarder mennesker.

Det var Oxfam som slapp denne meldinga midt under World Economic Forum i Davos 20. januar 2014. 1000 milliarder pund er det snakk om.

Og den rikeste 1% av menneskeheten eier 65 ganger så mye som den fattigste halvparten av oss.

Det ødela litt av partystemninga i den sveitsiske skilandsbyen; de rike hadde foretrukket å kunne framstå som rause filantroper med intet annet for øyet enn menneskehetens felles interesser.

Oxfam peker på at denne ekstreme opphopinga av rikdom har foregått ved hjelp av manipulasjon av de politiske prosessene og en omorganisering av økonomien til de superrikes fordel.

Nå var ikke Oxfams melding noen egentlig nyhet. Den bygger på en rapport fra Credit Suisse, som er offentliggjort tidligere. Men all ære til Oxfam for å ha satt den på dagsorden til riktig tid og på rett sted.

Den fryktsomme eliten

Det er så mye de rike gutta i Davos er redde for. (For det er en gutteklubb, ha ingen tvil om det, bare 15% damer mot 17% i fjor.) De rike gutta er redde for å ikke tjene seg enda rikere, og så er de redde for oss, folket. I The Global Risk Report, som ble lagt fram i Davos sier de hva de er redde for i prioritert rekkefølge:

  1. Budsjettkrise i nøkkeløkonomier, les: at et stort land som f.eks. Frankrike går konk.
  2. Langvarig massearbeidsløshet
  3. Vannkrise
  4. Grovt store inntektsforskjeller (les: de er redde for at de fattige skal bli rasende på dem og foreta seg ting)
  5. Manglende evne til å tilpasse seg til klimforandringer (de vet at klimaforandringene kommer, og de vet hvorfor, men de er redde for de sosiale virkningene av dem)
  6. Større hyppighet av flommer, stormer og branner (som følge av global oppvarming)
  7. Sammenbrudd i internasjonale styringssystemer (les: de er redde for å miste kontrollen)
  8. Matkriser
  9. Sammenbrudd i en av de store finansinstitusjonene
  10. Grunnleggende politisk og sosial ustabilitet
Elitene vet mye om hvilke problemer som kommer
I motsetning til sine lojale propagandister i internasjonale medier, er de rikeste fullt klar over en del av problemene som er i emning. Og for dem handler svært mye om at de er redde for hva folket vil finne på når de rammes av disse katastrofene, og ser at 0,01% av menneskeheten bare blir rikere og rikere.
Men de skjønner ikke at det systemet som har gjort dem rike er i ferd med å bryte sammen. De skjønner ikke at det ikke finnes noen vei tilbake til den gullalderen de drømmer om. Og de skjønner ikke at kapitalismen allerede har møtt sine grenser for vekst.
Og de har ingen løsninger
Når rikingene i Davos drøfter massearbeidsløsheten i Europa, så er de redde for hva arbeidsløs ungdom kan finne på når de oppdager at systemet ikke har noen framtid for dem. Det de kommer opp med for å møte dette er «større fleksibilitet på arbeidsmarkedet», altså svekkelse av fagforeninger, svekkelse av nasjonale regelverk; altså enda mer rå utbytting. Vi skjønner jo at rikfolk gjerne vil ha enda bedre muligheter til å bli enda rikere, men at dette skulle løse problemet med massearbeidsløsheten kan vel ikke en gang rikingene tro på.
Når de drøfter europeisk politikk er de redde for at «euro-skeptiske» partier skal få stor oppslutning ved valgene til Europaparlamentet våren 2014, men de trøster seg med at EU-kommisjonen sikkert kommer til å bevare kontrollen. (Ikke noe valg kan jo rokke ved kommisjonen.)
World Economic Forum
Rike moromenn
De superrike er spesielt bekymret for den økende korrupsjonen i verden. Humorister er de tydeligvis.
I følge Tax Justice Network finnes det mellom 21.000 og 32.000 milliarder dollar i svarte penger i verdens skatteparadiser.Dette er tall det er nesten umulig for oss vanlige mennesker å forstå. Men for å få et bilde av hva det dreier seg om så kan vi tenke på at verdens samlede BNP på et år er ca. 70.000 milliarder dollar.  Det betyr at de skjulte formuene i skatteparadisene utgjør mellom en tredel og en halvpart av verdens samlede årlige BNP. Og enda er ikke ikke-finansiell formue med i regnestykket, slikt som gull, eiendommer, luksusyachter under fremmed flagg osv.Og så kommer milliardspørsmålet: Hvem skjuler nesten et halvt verdensbudsjett med svarte penger i skatteparadiser? Riktig, du ville finne svært mange av dem på World Economic Forum i Davos. For akkurat dem å komme med bekymrede utttalelser om den økte korrupsjonen i verden er som om Al Capone skulle ha bekymret seg over mafiaens økende innflytelse.Nå hadde heldigvis WEF invitert eksperter på emnet korrupsjon, ved å invitere ledere for Irak (4. mest korrupt), Haiti (14. mest korrupt) og Myanmar (20. mest korrupt). De kunne sikkert bidra med noen ekspertråd.Business as usualDe engstelige rikingene er ikke i stand til å komme opp med noen svar på de problemene de ser enn business as usual. Hvis de brydde seg om fattigdomsproblemene, kunne de jo bare gi fra seg de eventyrlige formuene de har ranet til seg.

Hadde menneskeheten hatt tilgang til disse formuene, så kunne man meget enkelt

  • ha utryddet fattigdommen
  • gitt alle barn og unge skolegang
  • utryddet analfabetismen
  • gitt alle tilgang på reint drikkevann og gode sanitærforhold
  • sørget for grunnleggende helsevesen for alle

Og når man hadde gjort det ville man fortsatt hatt 90% av disse formuene igjen til andre gode formål.

Men de klamrer seg til penger og makt og business as usual og håper det beste. Naturligvis kan de ikke løse problemene. De er sjøl en stor del av problemet.

Så lenge vi er sauer, vil de beholde makta

Rikingene i Davos utgjør ikke en gang en promille av en promille av menneskeheten, likevel har de så enorm makt. Og det vil de fortsette å ha, så lenge vi oppfører oss som sauer. Det er en fryd å se to toscanske gjeterhunder holde styr på en stor saueflokk og lede dem dit de vil ha dem. Men det er ingen fryd å se hvordan vi blir ledet dit rikingene vil ha oss, enda vi er tusener av ganger flere enn dem.

Det rikmannsmafiaen virkelig har grunn til å være redd for er dersom vi slutter å oppføre oss som sauer, og organiserer oss til kamp mot dem.

 

Forrige artikkel«Wir fahren gegen Afrika!»
Neste artikkelNytt krakk i Argentina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).