«NSA har antakelig brutt grunnloven»

0

En føderal dommer i Washington fastslo 16. desember 2013 at den massive innsamlinga av telefondata som National Security Agency (NSA) har foretatt «sannsynligvis krenker den amerikanske grunnloven». Han viste spesielt til det fjerde grunnlovstillegget som forbyr ubegrunnet etterretning og beslag. Han kalte dette for «nesten orwellsk» i sitt omfang og sa at James Madison, en av de viktigste forfatterne av grunnloven, ville ha vært «dypt sjokkert» over omfanget av NSAs etterretning.

Et nederlag for NSA og Obama

Dommer Richard Leons kjennelse er det største nederlaget til nå for NSA og president Obama. Den slår fast det millioner av mennesker over hele verden allerede har forstått, nemlig at NSA har krenket grunnleggende menneskerettigheter som er slått fast i blant annet den amerikanske grunnloven. Kjennelsen er også en indirekte støtte til at Edward Snowden gjode som han gjorde.

Den franske Déclaration des droits de l’Homme et du citoyen de 1793 pekte på behovet for å beskytte borgerne mot despotiske myndigheter. Artikkel 9 sier at loven bør beskytte offentlig og personlig frihet mot undertrykking fra dem som regjerer.

Det fjerde grunnlovstillegget sier at ransaking, etterretning, beslag og arrest skal begrenses og bygge på spesifikke informasjoner. Bakgrunnen for at dette tillegget kom inn i den amerikanske grunnloven var at de britiske kolonimaktene forut for den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 hadde benyttet seg av summarisk ransaking og arrest. Protestene mot dette spilte en veldig sentral rolle i den politiske kampen som førte opp til uavhengighetserklæringen, så NSAs lovbrudd krenker noe av det grunnleggende ved USAs demokratiske historie.

Dommer Leon trodde ikke på NSAs påskudd for overvåkinga og innsamlinga av data, nemlig faren for terrorisme. «Regjeringen viser ikke til et eneste tilfelle der analyse av NSAs store datamengde har ført til pågripelse av terrorister,» slår han fast i kjennelsen.

Hadde dommer Leon sett på regjeringas behandling av varsleren Snowden, ville han funnet enda flere brudd på grunnloven:

Det er åpenbart at USA har fratatt Snowden hans konstitusjonelle rettigheter. I strid med vanlige rettsprinsipper og amerikansk lov har USAs myndigheter allerede dømt Snowden. I det femte grunnlovstillegget skulle han vært garantert «due process», rettssikkerhet, noe han åpenbart ikke vil bli. I det sjette grunnlovstillegget skulle han bli dømt av en jury og ha en fri og offentlig rettergang. Saka med Bradley Manning viser at Snowden ikke har noen grunn til å regne med at han får dette. Snowden har også rettigheter etter det sjuende, åttende og niende grunnlovstillegget som han åpenbart ikke vil få.

De ynkelige liberalerne

I lys av dommer Leons kjennelse er det viktig nok en gang å minne om hvor ynkelig våre hjemlig liberalere og angivelig demokratiske politikere har opptrådt.

Det er noen mennesker som ikke har latt noen sjanse gå fra seg til å framstille seg som de sanne ridderne av den personlige friheten og av menneskerettighetene. Jeg sikter til folk som Bernt Hagtvet, Kristin Clemet, Bård Larsen, Nina Witoszek. I år har de hatt sjansen til å sale sine gangere og ri ut i felten igjen, for sjelden har den personlige friheten blitt krenket så massivt som nettopp i år. Men de har ikke sagt eller skrevet et ord til dens forsvar. De har vært fullstendig tause og ligget og trykket i lyngen som redde rypekyllinger.

For all framtid, hver gang de liberale prøver å gjøre seg høye og mørke på andres bekostning og framstille seg som menneskerettighetenes sanne forsvarere, behøver vi bare stille dem ett spørsmål: Hvor var du da NSAs overvåking av oss alle ble avslørt?

Men også norske politikere, både de rødgrønne og de blåblå har opptrådt ynkelig.

Edward Snowden har lagt fram ugjendrivelig dokumentasjon på at amerikansk etterretning i årevis har hatt tilgang til serverne til datagiganter som Microsoft, Google, Yahoo og Apple og sosiale medier som Facebook, Skype og Twitter, og gjennom det direkte tilgang til titalls millioner private data, eposter og telefonsamtaler. Dette er avslørt blant annet i den britiske avisa The Guardian.

Overvåkinga drives gjennom programmene PRISM og Tempora. Et av verktøyene som USAs National Security Agency (NSA) har utviklet kalles Boundless Informant, og det er i stand til å innhente minst tre milliarder informasjonsbiter i løpet av en måned og katalogisere hundre millarder informasjonsbiter over hele verden i samme periode. Verktøyet gir agentene muligheten til å gå fra et globalt nivå og helt ned på enkeltbrukere i enkeltland.

nsa-b

Edward Snowden ba om beskyttelse, men fikk en kald skulder

Menneskerettighetserklæringens artikkel 14 sier:

  1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
  2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Snowden har ikke begått slike forbrytelser som ville ha fratatt ham asylretten. Han har et helt opplagt krav på beskyttelse mot myndigheter som ikke engang respekterer sitt eget lands lover eller internasjonale avtaler.

Han søkte blant annet asyl i Norge. Men den rødgrønne regjeringa ved statssekretær Pål Lønseth ferdigbehandlet Snowdens søknad (uten saksbehandling eller dokumentasjon i departementet, so much for «due process») og sa til NRK: – Ifølge norsk lov kan en ikke søke asyl fra utlandet, og normal prosedyre tilsier at asylsøknader til Edward Snowden vil bli avvist fordi Snowden var i Russland da han søkte.

Dette er ikke riktig. Norske myndigheter kan gi asyl til hvem de vil. La oss stille oss det hypotetiske spørsmålet om Liu Xiaobo hadde søkt asyl fra Kina, ville Norge nektet ham det? Problemet er ikke juridisk, problemet er politisk. Norge gjør det USA ønsker, helst før USA sjøl rekker å uttrykke dette ønsket.

Statsminister Erna Solberg var like ynkelig da hun fikk seg til å si – Jeg vil ikke kalle Edward Snowden en varsler!  Hun fulgte opp med å si at hun «ikke var imponert over Snowden».

Sier hun! Edward Snowden har gitt avkall på friheten, på familien sin og på framtida si, ikke for egen vinnings skyld, ikke av opportunistiske grunner, men for å varsle om alvorlige forbrytelser som amerikanske regjeringa har begått mot sitt eget folk og mot folk over hele verden. Han har vist et sivilt mot som er helt enestående. Men fra sin trygge statsministerbolig kan Erna Solberg erklære at hun ikke er imponert!

—–

Hele kjennelsen til dommer Leon (pdf)

«Norge – NSAs drømmepartner»

Mer om Snowden

Snowden: Det handlet aldri om terrorisme

———–

Norge rapporterer til NSA

——

Jimmy Carter, 19.07.2013: «The US no longer has a functioning democracy.»

Forrige artikkel«Ennå er ikke Ukraina dødt»
Neste artikkelPolitiet svindlet domstolene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).