Store metanutslipp i Arktis

0

Dette er en sånn nyhet jeg ikke vil lese. Noen ganger hater jeg å få rett. Dette er et slikt tilfelle. En del av oss har lenge ventet på, og fryktet, store metanutslipp i Arktis når den globale oppvarminga kommer langt nok. Nå ser det dessverre ut til at det er i gang.

Hva er metan?

Metan er en drivhusgass, som bidrar til å «fange» mer solvarme i atmosfæren. Den er en forbindelse mellom hydrogen og karbon, CH4, og finnes blant annet i myrer og under havbunnen. Som drivhusgass er den 22 ganger kraftigere enn CO2, men den brytes ned langt raskere, så effekten blir ikke så varig.

De siste 200 årene er metannivået i atmosfæren blitt doblet, ikke minst på grunn av landbruket.

Hva frykter man?

I Arktis finnes det store mengder metan, men her er gassen frosset inn i permafrosten i myrer og under havbunn. Så lenge den holder seg i ro der, er det ikke noe problem. Det forskerne imidlertid har fryktet lenge er at den globale oppvarminga skal tine opp permafrosten, og at det skal føre til plutselige og store utslipp av metangass. Det vil i sin tur kunne føre til en langt raskere oppvarming enn den som skyldes CO2.

Plutselige og store utslipp av metan vil være et vippepunkt, der den globale oppvarminga gjør et byks framover og utløser en rekke andre, svært lite ønskelige begivenheter.

Derfor drives det mye forskning på metan i arktiske oppråder, og det er utviklet systemer for å måle metanutslippene. (Det frigjøres alltid metan, det man frykter er at oppvarminga vil frigjøre enorme mengder gass på kort tid.)

Stadig større utslipp

Både amerikanske og russiske forskere følger metanutslippene i Arktis nøye. I begynnelsen av august 2013 målte russiske forskere et kraftig metanutslipp (en metanpuls) over Yedoma-regionen i Øst-Sibir. Denne regionen er kommet i søkelyset fordi målinger viser at gjennomsnittstemperaturene der øker mer enn dobbelt så fort som på jorda ellers, med ca. 0,5 oC hvert tiår. Regionen antas å ha over 500 gigatonn karbon frosset inne i permafrosten. Og denne permafrosten tiner.

Dramatisk utslipp i november 2013

9. november 2013 viste satelittmålinger helt ekstraordinære metanutslipp over det arktiske havbassenget. Bildene som viser utslippsområdene tyder på at det er metanet som er frosst inn i havbunnen under Nordpolen som er i ferd med å slippe ut. Det er i så fall svært dårlig nytt.

Det meste av diskusjonen om global oppvarming har handlet om utslipp av CO2 fra ulike former for menneskelig aktivitet, særlig fra bruk av olje og gass. Man har vært klar over at når temperaturen når visse vippepunkter kan også andre mekanismer tre inn, slik som frigjøring av metan fra permafrosten. Men det har vært stor usikkerhet om når og i hvor stor grad dette vil skje. Hvis det først skjer i stor grad og over kort tid, vil alle klimamodeller være blåst. Da er man i et territorium der man har få ting å holde seg til når det gjelder hvor fort videre oppvarming vil foregå, og hvordan det vil påvirke livet i havet, strømforhold, surhetsgrad, værsystemer osv.

Varmemengden i havet stiger

Varmemengden i havet stiger – og det urovekkende fort for en så treg materie. Havet er et gigantisk varmemagasin. 93,4% av den globale oppvarminga går til å varme opp havet, mens bare 2,3% går til å varme opp luft. Det betyr at den varmen som bygges opp i vannmassene nå, den vil gi en tilbakekoplingseffekt til atmosfæren i lang tid framover. Orkanen Haiyan er antakelig eksempel på hva den økte varmemengden i havet vil bety for stormer i framtida.

Men samtidig pågår det et stille drama i Arktis. I 2012 var det rekordlite havis i Arktis. Aldri noensinne er det målt så lite havis. Og ikke nok med at utbredelsen av is er mye mindre. Den isen som finnes, er også yngre og tynnere. Det er lite igjen av den gamle havisen.

Det blir stadig mindre gammel is i Arktis og svært mye mindre is totalt.

I 2013 har utbredelsen av havisen vært en god del større enn i 2012, men den er fortsatt på samme, raskt nedadgående, trend. Mindre havis vil bety at det åpne vannet i Arktis tar opp mer varme. Det betyr at vilkårene for at permafrosten smelter blir sterkere. Og så kommer et rekordstort utbrudd av metan.

Klimakonferanse sponset av verstingene

Menneskeheten har fått mange advarsler nå om hva som er i ferd med å skje. Men regjeringene gjør ingenting av betydning. I disse dager møtes verdens land til sin 19. klimakonferanse, COP19, i Warszawa. Og gjett hvem som sponser møtet? Jo, nemlig, noen av de verste forurenserne i verden, noen av de selskapene som bærer størst ansvar for den globale oppvarminga.

1. ALSTOM Power Sp. z o.o.
2. ArcelorMittal Poland
3. BMW Group Poland Sp. z o.o.
4. EMIRATES
5. EUROPRESS Poland Sp. z o.o.
6. General Motors Poland Sp. z o.o.
7. LOTOS Group
8. International Paper – Kwidzyn  Sp. z o.o.
9. Kaspersky Lab Poland Sp. z o.o.
10. LeasePlan Fleet Management ( Poland ) Sp. z o.o.
11. PGE Polish Energy Group

Alstom Power: Det franske selskapet hevder seg å stå for nøkkelkomponenter i 25% av verdens kraftproduksjon. Det produserer utstyr til 95% av Polens kullkraftverk. Alstom er i søkelyset for mange tilfeller av korrupsjon.  Oljefondet har investert en milliard kroner i dette selskapet.

ArcelorMittal: Verdens største stål- og gruveselskap. Selskapets årlige utslipp er større enn Den tsjekkiske republikkens. Oljefondet: 2,4 milliarder.

To av verdens største bilprodusenter, BMW og General Motors, er med, selskaper som profitterer på en bilbasert infrastruktur som hører til kjernen i utslippsproblemet.

LOTOS Group (Grupa Lotos): Det polske oljeselskapet som produserer bensin, diesel, fyringsolje og asfalt, ikke akkurat det man forbinder med miljøvennlig produksjon. Oljefondet med beskjedne 43 millioner.

World Coal Association (WCA) har erklært sin støtte til konferansen, fordi den polske regjeringa legger opp til å finne «pragmatiske løsninger som tar opp miljømessige utfordringer samtidig som den lar kull spille sin rolle som en billig, rikelig og lett tilgjengelig energikilde.» 

Partners in Crime (infographics)

Det neste blir vel at FNs konferanse om bekjempelse av narkotika blir sponset av Medillin-kartellet og ‘Ndrangheta.

I forbindelse med det mislykte klimamøtet i Durban skrev jeg: Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer dere ikke?

Dessverre er situasjonen enda verre nå, det har Haiyan og metanutslippet i Arktis fortalt oss.

Methane Explosion Warmed the Prehistoric Earth, Possible Again.

Gassutslipp kan skape massedød

Forrige artikkelDet kommende krakket
Neste artikkelInfrastruktur i fritt fall
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).