Ingen tillit igjen

0

Her i Italia er tilliten til regjeringa og parlamentet rekordlav, og det sier ikke så lite. Her om dagen tok jeg en espresso på piazzaen og kom i snakk med en ung mann, la oss kalle ham Aldo, som hadde litt av hvert å si om situasjonen i landet. Han er slett ikke den første som lufter sinnet sitt på denne måten, men han gjorde det svært skarpt og tydelig.

En mafiastat

– Pål, dette landet går til helvete. Samtlige politikere er kjeltringer, og de skulle vært avsatt og straffet. Berlusconi er jo en dømt forbryter. Han er en mafioso og en pedofil, men likevel får han styre hvem som sitter i regjeringa. Hele den korrupte gjengen på Montecitorio (parlamentspalasset i Roma) er medskyldige. De soper til seg penger, mens vanlige folk synker ned i fattigdom. De har gratis leiligheter, restauranter, reiser, biler, alt. Men offentlige tjenester blir verre og verre, pensjonene og lønningene går ned.

– Det var Merkel som avsatte Berlusconi, Pål, og satte inn denne bankmannen, Mario Monti. Han tilhører den internasjonale bankligaen som ødelegger Italia og Europa. Så ble han så upopulær at de måtte skifte ham ut med denne Enrico Letta. Han er også bankenes mann og er minst like ille som Monti.

– Den offentlige økonomien går til helvete, og mafiaen styrker seg, smatt jeg inn.

– Det er ikke lenger noe skille mellom mafiaen og staten, Pål, vi har en mafiastat. Og mediene sørger for at ungdommen bare tenker på fotball og reality-TV. Roma, Lazio, hva spiller det for noen rolle? Det er de rike som eier fotballlagene. Dette er bare for å avlede oppmerksomheten fra det som er viktig.

– De har lært av sine forgjengere, de romerske keiserne, sa jeg; brød og sirkus for massene for å holde dem i ro.

– Jeg har mistet all tro på italienske politikere, Pål. Dette landet er så skakkjørt at det er nødvendig med en revolusjon.

Tillit på bunnivå

Aldo er langt fra den første jeg har hørt som sier dette. Men hvor mye vekt skal man legge på en prat over en kaffe på piazzaen? Ikke mer enn som en stemningsrapport. Men Gallup har forsøkt å lodde stemninga i Sør-Europa, inkludert Italia, fra finanskrisa i 2008 til i dag.

confidence

I Italia har tilliten til regjeringa altså falt fra 40% til 14% på fire år. Det er så en får lyst til å spørre: Tillit til regjeringa i Italia; hvor er han?

Landet styres av banksters

Det var en ulykke for Italia å bli med i eurosonen. Landet har tapt voldsomt på det, og spesielt har vanlige lønnsmottakere blitt tynt. Men det var ikke noe uhell. Italia ble med i euroen, uten egentlig å kvalifisere, gjennom et diktat fra Tysklands forbundskansler Helmuth Kohl og Frankrikes president. Kohl: For euroen var jeg en diktator!

Den italienske eliten var med på dette, for de er blitt svært rike av prosjektet. Men for Italia har det betydd at landet har lånt penger for å kjøpe tyske varer. Tyskland har knust lønnsnivået for egne arbeidere og på den måten blitt i stand til å utkonkurrere sine partnere og legge Sør-Europa under tysk eksportdominans. Økonomer har beregnet at for Italia er et kursforhold mellom euro og dollar på 1,15 en smertegrense. Nå er forholdet 1,34. Det betyr at Italias eksport blør. Men det er et kursnivå som er helt greit for Tyskland.

Berlusoni er en mafioso, sa Aldo, og etter alt å dømme har han rett i det. Berlusconis nære samarbeidspartner og generalsekretær i Forza Italia, Marcello Dell’Utri er dømt for samarbeid med mafiaen, og sjefen sjøl har så mange forbrytelser på samvittigheten at det er vanskelig å holde tellinga. Men det var ikke derfor han ble avsatt. Den europeiske eliten hadde lært seg å leve med Berlusconis pinligheter og hans forbrytelser. Men da han sa at han ikke ville betale Italias gjeld, gikk det bare timer før Italias president fikk beskjed fra Angela Merkel om at nå var det slutt. Eks-kommunisten Napolitano, som alltid har gjort sitt ytterste for å skjerme Il cavaliere, som Berlusconi kalles, ga beskjed om at han måtte gå av, og i løpet av to dager var Silvio B. erstattet med bankmannen Mario Monti.

Mario Monti er bankster inntil margen. Han kom fra Goldman Sachs, han er president i den europeiske delen av Trilateralkommisjonen, styremedlem i Bilderberg-gruppa og rådgiver for Coca-cola, bare for å nevne noe.

Men Monti ble så upopulær at han tapte valget og måtte gå. Og inn kom Enrico Letta fra Partito Democratico (sosialdemokratene), enda en bankster. Letta er europeisk styremedlem i Trilateralkommisjonen, medlem av eksekutivkomiteen i Aspen Institute og har deltatt på møter i Bilderberggruppa. Helt i tråd med politikken til Goldman Sachs har han erklært:

“Det er på tide å snakke om privatisering. Jeg tenker på posten, jernbanen, energiselskapene Eni og Enel, Finmeccanica og 20.000 selskaper på lokalt nivå i Italia.»

Letta i intervju med La Repubblica

Så Aldo har rett, Italia er i hendene på gangstere og bankstere, og folk flest blir lurt trill rundt og frastjålet penger og framtid. Hvordan han tenker seg denne revolusjonen, er imidlertid mer uklart. Den italienske arbeiderklassen har vel knapt vært så dårlig organisert som i dag på et par generasjoner.

Forrige artikkelTyphoon Haiyan and Global Warming
Neste artikkelTyfonen Haiyan og global oppvarming
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).