Infrastruktur i fritt fall

0
Brukollaps i Minneapolis. Situasjonen i USA er kanskje verre enn i Europa. Nesten 70.000 bruer trenger umiddelbart til vedlikehold.

En gang var USA verdensledende på nesten alle områder. Landet hadde den mest avanserte industrien i verden og på de fleste felter den mest avanserte infrastrukturen. Det var en gang. Men det er lenge siden nå. Ikke bare er den stolte bilindustribyen Detroit langt på vei redusert til en ruinby og store deler av industrien flagget ut. Men infrastrukturen forfaller i rekordtempo.

Brukollaps i Minneapolis
Brukollaps i Minneapolis

Sandy og privatisering

Ødeleggelsene etter orkanen Sandy viste hva privatiseringa har gjort med det amerikanske samfunnet. De private selskapene som eier mye av infrastrukturen har gitt fullstendig f i å investere langsiktig. For dem har det eneste målet vært kortsiktig profitt. Derfor er så mye av strømnettet så dårlig at det svært lett blir overbelastet og konker ut. Det samme gjelder veier, broer, diker, vannledninger og kommunikasjon. En del av pumpesystemet i New York, som byen er avhengig av for å fungere, er over hundre år gammelt.

American Society of Civil Engineers ga nylig den amerikanske infrastrukturen karakteren D, altså ganske nær stryk. Sandy har demonstrert at rapporten ikke var noen svartmaling, men en dyster beskrivelse av virkeligheten.

Gammel infrastruktur

Mesteparten av USAs infrastruktur ble bygd rett etter annen verdenskrig. Dette bidro til en voldsom vekst og til å gjøre USA til verdens ledende supermakt. I dag bruker USA bare 0,6% av sine offentlige budsjetter på investeringer i infrastruktur. Det er langt under Canada som bruker 2,9% av BNP. Og langt bak Tyskland, som har vedtatt en femårsplan for infrastrukturinvesteringer som tilsvarer 52 milliarder dollar.

infrastruktu2-usa

Forfallet foregår på alle områder: veier, bruer, tunneller, strømnett, telefonnett, kollektivtransport…

I sin State of the Union-tale i 2013 gikk Obama sterkt inn for umiddelbar reparasjon av nesten 70.000 forfalne bruer over hele landet i en plan han kalte Fix it First. Det ville ha kostet 50 milliarder dollar for hele transportsektoren. I stedet vedtok Kongressen et kutt på 1,9 milliarder $.

The American Society of Civil Engineers sier at hvis det nåværende forfallet fortsetter fram til 2020 vil det føre til følgende etterslep:

    • 3100 milliarder dollar i BNP-tap, eller et tap på størrelse med hele Tysklands BNP
    • 1100 milliarder dollar i handelstap, tilsvarende Mexicos BNP
    • 3,5 millioner jobber
    • 2400 milliarder dollar i forbrukeromsetning, på linje med Brasils BNP
    • 3100 dollar i personlig inntektstap for hver eneste amerikaner.

Men sjøl om eliten er klar over at supermakta forfaller raskere enn Romerriket i sine siste dager, og sjøl om de store selskapene sitter med enorme kapitaloverskudd, skjer det motsatte av det som trengs. Staten og kommunene lar infrastrukturen forfalle enda mer. BCA Research gjorde en oppsummering av utviklinga i offentlige infrastrukturinvesteringer, både føderale og lokale, og det ser sånn ut:

infrastruktur-3-usa

Skal vi være enige om at USAs gullalder er over?

Forrige artikkelStore metanutslipp i Arktis
Neste artikkelEn tapt generasjon?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).