De 90 klimaverstingene (…vi er med…)

0

Det er nå allmennt anerkjent at menneskelige klimagassutslipp utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten. Og det har lenge vært mulig å påvise hvor mye klimagass som er sluppet ut i atmosfæren siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen. Nå er det også mulig å blinke ut de største klimaverstingene, og det forbløffende er at bare 90 selskaper/enheter står ansvarlig for to tredeler av hele det historiske utslippet. Og, kjære venner, vi er med. Statoil holder en klar 34. plass.

Ny metode

En gruppe forskere ved Climate Accountability Institute i Colorado har gjennomgått utslippene som først og fremst stammer fra olje-, gass- og kullprodusenter over hele verden. Det  er tusenvis av dem, og utslippene har foregått siden 1700-tallet. Men halvparten av de historiske utslippene er kommet de siste 25 årene, og det viser seg at bare 90 selskaper er ansvarlige for 63% av de samlede utslippene av CO2 og metan.

Totalt 914 milliarder tonn CO2-ekvivalenter er blitt sporet til disse 90 selskapene basert på en analyse av historiske produksjonsvolumer fra 1854 til 2010.  Utslippene stammer fra olje, gass og kull.

Karbongigantene

De 90 selskapene omfatter 50 privateide selskaper, i hovedsak oljeselskaper som Chevron, Exxon, BP og Royal Dutch Shell og kullprodusenter som British Coal Corp, Peabody Energy og BHP Billiton.

31 av selskapene er statseide selskaper som Saudi Arabias Saudi Aramco, Russlands Gazprom og vårt eget Statoil.

Ni av selskapene var statsdrevne industrier, først og fremst kullprodusenter i land som det tidligere Sovjetunionen, Nord-Korea, Polen og Kina.

karbonutslipp
Grafen viser de totale utslippene fra 1850 (svart linje) og de 90 karbongigantenes utslipp (rød linje).

Avisa The Guardian har lagd en interaktiv plansje som viser alle de nitti gigantene og deres utslipp. Der ser man at Statoil kommer på en klar 34. plass med 4,37 gigatonn utslipp av klimagasser, eller 0,3% av totalen.

Oljefondet er med

Jeg har sett på eierskapet til de 20 fremste klimaverstingene, og det viser (jeg vil si nesten naturligvis) at Oljefondet har eierandeler i 10 av dem.

Oljefondet har eierinteresser i de selskapene som er markert med farge. (Kilde: Norges Bank)
Oljefondet har eierinteresser i de selskapene som er markert med farge. (Kilde: Norges Bank)

En gjennomgang Naturvernforbundet og Natur & miljø har foretatt viser at det norske oljefondet har investert i 44 av de 90 verste utslipperne. Av disse er 38 investoreide og seks statlige selskaper. Investeringene utgjør totalt 163 milliarder kroner, hvorav 154 milliarder er i investoreide selskaper og 9 milliarder er i statlig eide selskaper.

Norge ikke noe grønt foregangsland

Utfra dette er det forholdsvis hyklersk av norske politikere gang på gang å framheve Norge som et grønt foregangsland. Statoil og den norske staten tjener enorme summer på klimautslipp, og en god del av fortjenesten gjeninvesteres i nye klimautslipp.

Klimabudsjettet er snart brukt opp

Den siste klimarapporten fra FNs klimapanel peker på at kumulative utslipp ikke skal overstige 2,9 billioner tonn CO2 for at vi skal ha en sjanse for å holde global snitt-temperaturøkning under to grader. Verdenssamfunnet har allerede sluppet ut 69 prosent av dette.

Les også: Alternativ energi – det er kull det

Forrige artikkelDen røde dronningens energirevolusjon
Neste artikkelBitter pasta – hva skjer med Italia?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).