Det rødgrønne prosjektet er dødt!

0

Valgresultatet betyr at det rødgrønne prosjektet er dødt. Arbeiderpartiet vil søke seg mot sentrum der hjertet deres ligger. SV, som har svelget kameler i karavanevis for å være inne i varmen, blir nå nødt til å legge seg til venstre for å overleve. Miljøpartiet har vunnet fram på en kritikk som i sin konsekvens bryter med kapitalismen, og det er ikke klart hvilken vei de vil gå.

Overklassen forlanger utbytte av den blå valgseieren

Rikfolka som har betalt Høyres og FRPs valgkamp forventer nå å få valuta for pengene. NHO vil ha «oppmykning av arbeidsmiljøloven» – les: mulighet for å tyne arbeidsfolk hardere på arbeidstid og arbeidsvilkår. De krever at arveavgiften og formuesskatten avvikles. Altså: mer til de rike, mindre til det offentlige.

stein erik hagen
Stein Erik Hagen investerte 13 millioner i Erna Solberg. Nå vil ha ha valuta for pengene. (Foto: DN)

Og de kommer til å få det de krever – for det meste, litt avhengig av hva slags regjering vi får. Men ingen innbiller seg vel at KRF og Venstre vil være noe vern om velferdsstaten? Venstre er jo mer liberalistisk enn FRP og KRF trenger bare litt penger til kristne privatskoler, kristne organisasjoner og litt u-hjelp, så svelger de det meste.

Like sikkert som at det går mot jul, like sikkert er det at det vil komme angrep på arbeidsfolk på område etter område.

Fagbevegelsen må skjerpe kampen

Venstresida i fagbevegelsen står allerede ganske sterkt. Det ser vi i kampen mot EØS, der opposisjonen har vært på offensiven en god stund. Samtidig vil ikke LO føle samme lojalitet til en blå regjering som til en regjering under ledelse av AP.

Et større taktisk rom til venstre

Det at SV har sittet i regjering har vært ei ulykke for fredsbevegelsen og miljøbevegelsen. SV har sittet som gissel og garantist for Stoltenberg-regjeringas krigspolitikk og oljebonanza. I 2003 var det massemønstringer uten sidestykke mot norsk deltakelse i Irak-krigen. Og Norge ble ikke med. I 2011 var det bare små protester mot Libya-krigen. Forskjellen var at i 2011 hadde vi rødgrønn regjering, mens vi i 2003 hadde Bondevik II.

Nå blir det et større taktisk rom til venstre for Arbeiderpartiet. I prinsippet burde Rødt og SV kunne samarbeide om en god del saker. Venstreopposisjonen i fagbevegelsen vil kunne styrke seg. Og kampen mot miljøødeleggelsene og de kommende miljøkrisene kan styrkes. Personlig mener jeg at Miljøpartiet bør finne sin plass i kampen mot kapitalismen, for i motsatt fall forsvinner hele fundamentet for kritikken deres av dagens samfunn. Men dette får de nå finne ut av sjøl.

Uansett bør Rødt ta valgresultatet til etterretning og sørge for å bli kjent som Miljøpartiet Rødt. Det krever at partiet blir skarpere i kantene og klargjør at kampen mot miljøødeleggelsene er en sentral del av kampen for å avskaffe kapitalismen.

De som liker å drive politikk burde på tross av all elendigheten glede seg over at SVs rødgrønne fangenskap er slutt og at det har oppstått muligheter for ulike former for enhet til venstre for Arbeiderpartiet.

I dette enhetsarbeidet er det viktig å ha klart for seg at krisa i kapitalismen bare vil bli djupere og ramme hardere – og at Arbeiderpartiet er et systemlojalt parti, eller snarere det viktigste systempartiet i Norge. Et eventuelt enhetsfrontarbeid må derfor klart rette seg mot kapitalismen og mot sosialdemokratiet.

Forrige artikkelHysj-politiet brukte nederlandsk agent mot AKP
Neste artikkelEn folkefiende – intervju i Klassekampen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).