Eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold

0

Når det plasseres en kjempeordre på t-skjorter for Tommy Hilfiger i en lavtlønnsfabrikk i Bangladesh gjøres det av et kjempestort firma nesten ingen har hørt om. Selskapet heter Li & Fung og har hovedkvarter i Hongkong og de er eksperter på å finne fram til fabrikker som kan produsere billigere enn noen andre. De er verdens fremste eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold.

Lav lønn og farlige arbeidsforhold

I Bangladesh er Li & Fung knyttet til flere store fabrikkulykker. I 2010 døde 29 arbidere i  en brann på en fabrikk der Li & Fung hadde plassert en ordre for Kohl’s. I 2011 ble 50 arbeidere skadd i en eksplosjonsulykke i en fabrikk der selskapet produserte for Tommy Hilfiger. Minst to døde i panikken som oppsto. I novembere 2012 døde 112 arbeiere under en brann på Tazreen Fashion-fabrikken. Den produserte også for Li & Fung.

Selskapet er eksperter på å finne fram til de aller laveste lønningene. Cathy Feingold i det amerikanske LO, A.F.L.-C.I.O. sier at «Hvis globalisering er et kappløp mot bunnen der de laveste lønningene vinner, så er Li & Fung sherpaen som viser selskapene den raskeste veien ned den skråninga.»

Protest utenfor Li & Fungs kontorer mot lave lønninger og farlige arbeidsforhold.

Gammelt selskap med nytt innhold

Li & Fung ble startet i 1906 i Guangzhou i Kina. Selskapet eier ingen fabrikker eller maskiner, men de kontrollerer et nettverk av 15.000 underleverandører (2012) og kan derfor plassere ordrer i lavkostland for de store globale merkenavnene. Li & Fung har stor gjennomslagskraft og får stort sett de prisene de forlanger. I 2011 omsatte de for 20 milliarder dollar og hadde 28.000 ansatte.

De har alle de store merkevareselskapene som kunder, Calvin Klein, l’Oreal, Nike, Timberland og så videre, og er blitt en av verdens aller største leverandører av forbruksvarer – uten å eie en eneste fabrikk!

Li & Fung omsetter mer tekstilvarer enn det Thailand, Sør-Korea og Malaysia til sammen eksporterer. De er en hovedleverandør til den amerikanske varehusgiganten Wal-mart og de sørger for logistikken til opptil en tredel av de selskapene man finner i de store varehusene i USA som Sears, Macy’s, JCPenney og Kohl’s.

Selskapet er merkevareselskapenes mekler, slik at de slipper å skitne til hendene sine direkte. Skjer det noe alvorlig kan deres ledere legge ansiktene i alvorlige folder og henvise til Li & Fung som på sin side har folk som rydder opp i lokale problemer. Deres agenter kalles «små John Waynes» fordi de er harde forhandlere og svært handlekraftige.

Og oljefondet er med

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, er blant de 20 største aksjonærene i Li & Fung med en investering på 528 millioner kroner (2012). Det gjøres jo til tider et poeng av fondets såkalte etiske profil, og da er det interessant å merke seg at fondet er en betydelig eier i et selskap som er verdens fremste ekspert på å tyne lønninger til bunns.

(De som leste min forrige blogg Norge og den internasjonale storfinansen vil merke seg at de selskapene jeg kalte the usual suspects også er storaksjonærer i Li & Fung, altså BlackRock, State Street og Vanguard pluss AXA og T. Rowe Price som er hakket bak disse som eiere i de amerikanske finansgigantene.)

 

PS: Takk til Eirik Rossen som tipsa meg på artikkelen i NY Times.

Forrige artikkelNorge og den internasjonale storfinansen
Neste artikkelDe eier maten vår og ødelegger byene våre
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).