De ti mest leste – med kommentarer

0

Denne bloggen leses nå av stadig flere og det interessante er at det kommer mange gode innspill og svært lite spam. Jeg prøver å svare på alle kommentarer, forutsatt at de er saklige. At noen er svært uenig med meg er helt ok, bare de er i stand til å føre en diskusjon.

Gjennom to år har jeg skrevet 265 blogger som er lastet ned i 126 land. Her er de artiklene som er aller mest lest siden starten:

De eier maten vår og ødelegger byene våre

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk sett litt på Molde by – og handelsnæringa i Molde.

(Interessant nok er det med denne artikkelen jeg har pådratt meg flest rasende innlegg. Det å pirke borti dagligvaremonopolenes makt over livene våre er tydeligvis svært provoserende for noen.)

Kultur, innvandring og klasse

Det nye året har startet med en ny runde på innvandringsdebatten, denne gangen i form av en tilsynelatende debatt om kultur. Høyrepopulisten og tidligere Klassekampen-journalist Jon Hustad klarte å få debatten akkurat der høyrepopulister vil ha den.

(Denne artikkelen provoserte VG til å lage et tosiders hatoppslag mot «nasjonalbolsjevismen» og til en TV-debatt mellom Anders Giæver og meg. Les også oppfølginga med lenke til artikler i VG og Dagbladet.)

Det muslimske ekstremhøyre

Publisert mai 20, 2013 by

For kort tid siden sirkulerte det en plansje på internett. Den skulle angivelig vise hvor farlig det fascistiske høyre er i Europa. Men så man nærmere på den, viste det seg at plansjen var ganske merkelig. På toppen av lista tronte Norge og Sveits som land der fascismen står sterkt – langt foran land som Hellas og Ungarn der fascistliknende grupper sitter i parlamentet og der innvandrere bankes opp regelmessig av fascistiske bander. Hva var dette?

(Mange folk på venstresida har sagt at de er glade for at jeg har tatt opp kritikken av den høyreekstreme islamismen fra et marxistisk ståsted.)

Den store sammensvergelsen

Fra tid til annen dukker det opp de villeste konspirasjonsteorier. Noen av dem er nye, andre er oppkok av gammelt grums. Det er jødene som står bak, sa imam Nehmat Ali Shah i Oslo. Det er Bilderberg-gruppa, sier noen. Det er Frimurerlosjen. Noen er på jakt etter syndebukker, andre vil ha enkle forklaringer på en vanskelig verden. Med så mye sludder i omløp er det vanskeligere å se virkelige sammenhenger.

(Et grunnleggende prinsipp i det arbeidet jeg holder på med er «Følg pengene!». I stedet for å engasjere meg i spekulasjoner, ser jeg på eierskap, kapital, krysseierskap og kontroll. Det er langt mer spennende enn den mest fantasifulle kosnpirasjonsteori – og det dreier seg om virkeligheten. Få som gjør sånt i norske medier.)

Vær rasende, menneske!

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer dere ikke?

(Det er sjelden jeg er så sint som jeg var da jeg skrev denne artikkelen. Jeg fikk virkelig ikke sove på grunn av det forræderiet som ble begått mot våre barn og barnebarn, så jeg sto opp midt på natta og skrev denne artikkelen. Tida som har gått siden da har ikke gjort den mindre aktuell, dessverre.)

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

Vi mennesker lever så kort at vi har en tendens til å tro at ting som har fungert gjennom vår levetid også vil gjøre det i framtida. Min generasjon har dessuten opplevd så store teknologiske og vitenskapelige oppdagelser at vi tar det for gitt at teknologien vil løse alle problemer. I dag skal jeg snakke om vekst.

(Er det en av mine artikler jeg helst så at alle skulle lese, så er det denne. Vekstøkonomien er dødsdømt. Det er ikke bare et politisk utsagn. Det er matematikk og fysikk. Jeg forklarer hvorfor.)

Henning Mankells forord

Framtiden som dommedag.
Eller en bedre verden er faktisk mulig
Av Henning Mankell

Verdenslitteraturen er full av forsøk på å profetere om framtiden. Så lenge den skrevne teksten har eksistert, har folk brukt språket til å beskrive framtiden som enten utopi eller dommedag. Mange av disse tekstene er i dag glemt og døde; begravet i arkivene og bare kjent av spesialister som har begitt seg ut på først og fremst akademiske forskningsekspedisjoner.

(Jeg diskuterer disse sakene med Henning en gang i året eller noe sånn. Det er lang nok tid i mellom til at det blir mange nye tråder å føye inn i veven – og ofte nok til at vi holder tråden. Det er klart jeg setter pris på en sånn oppmuntring fra Henning Mankell. Mange leser den også.)

Islam, kvinner og farlige ting

Publisert mars 18, 2013 by

Det vil ødelegge familien og føre til total oppløsning av samfunnet dersom jenter skulle få full seksuell frihet, få fri tilgang til prevensjonsmidler og abort, dersom homofile skulle få like rettigheter, dersom kvinner skulle få rett til å anklage sine ektemenn for vold og seksuelle overgrep, dersom kvinner skulle få lik arverett, få rett til skillsmisse eller få lov å reise eller jobbe hvor de måtte ønske uten ektemannens samtykke.

(Det finnes en merkelig forestilling på deler av venstresida om at islamismen skal være en slags progressiv retning. Ser man på den holdninga for eksempel Det muslimske brorskapet har til kvinner, blir det vanskelig å forsvare en slik forestilling. Tittelen er inspirert (eller kvarta) fra George Lakoffs bok Women, Fire and Dangerous Things, som handler om noe helt annet. )

Den forunderlige fascismediskusjonen

Publisert mai 10, 2013 by

Klassekampen har hatt en del artikler med utgangspunkt i ei bok av den svenske forfatteren Henrik Arnstad med tittelen «Älskade fascism. De svartbruna rörelsernas ideologi och historia». Det har vært forunderlig lesning. Arnstad reduserer fascismens kjerne til ultranasjonalisme, og da bærer det virkelig galt av sted.

(Her går jeg inn i den merkelige diskusjonen som ble reist av den svenske forfatteren Henrik Arnstad der han roter til debatten om fascismen og nasjonalismen på en måte som er nærmest ødeleggende for en saklig debatt. Dessverre ble artikkelen refusert i Klassekampen. Jeg tror avisas lesere ville ha satt pris på den. Det ser i alle fall slik ut på statistikken.)

Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!

For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret.

(Dette er en av mange artikler jeg skrev i et enmannskorstog mot den nye norske militarismen og Libya-krigen. Resten av artiklene finnes fra denne lenken.)

Forrige artikkelFra DNA til DNB – Kjærstad har rett, Roy Jacobsen tar feil
Neste artikkelEn dag skall jorden bliva vår!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).