Asyl for Edward Snowden!

0

Ifølge Wiki Leaks har varsleren Edward Snowden søkt politisk asyl i Norge. Etter Menneskerettserklæringens artikkel 14 har han åpenbart rett til det, og vårt svar bør være et rungende: Ja!

Snowdens «forbrytelse» er at han har avslørt forbrytelse

Forbryteren i denne saka er amerikanske myndigheter som gjennom sine massive overvåkingsprogrammer har brutt sitt eget lands grunnlov, det første og det fjerde grunnlovstillegget, menneskerettserklæringen, samt en serie andre lover og internasjonale avtaler.

Avisa The Guardian har levd opp til sitt navn som vokter av det fire ordet gjennom å offentliggjøre Edward Snowdens avsløringer. (Ingen norsk avis rekker The Guardian til anklene i denne saka.)

Gjennom disse avsløringene har verden blitt kjent med at USAs sikkerhetsorganer spionerer på oss alle uten rettslig grunnlag og med total forakt for våre friheter og rettigheter. Denne overvåkinga rammer amerikanske borgere (i strid med amerikansk lov) og den rammer utenlandske borgere (i strid med en serie internasjonale avtaler). Det har også kommet fram at USA overvåker EU-hovedkvarteret og allierte lands ambassader. USA har på denne måten mer enn tydelig demonstrert hvordan man ser på sine allierte, nemlig som annenrangs vasaller, støvleslikkere man kan behandle som man vil og potensielle fiender.

EUs president har protestert, det samme har Tysklands justisminister. Norske myndigheter har holdt seg skammelig tause.

Snowden har opptrådt som en varsler for menneskeheten og ikke som noen forbryter. Han har krav på beskyttelse.

Den franske Déclaration des droits de l’Homme et du citoyen de 1793 pekte på behovet for å beskytte borgerne mot despotiske myndigheter. Artikkel 9 sier at loven bør beskytte offentlig og personlig frihet mot undertrykking fra dem som regjerer.

Det er åpenbart at USA vil frata Snowden hans konstitusjonelle rettigheter. I strid med vanlige rettsprinsipper og amerikansk lov har USAs myndigheter allerede dømt Snowden. I det femte grunnlovstillegget skulle han vært garantert «due process», rettssikkerhet, noe han åpenbart ikke vil bli. I det sjette grunnlovstillegget skulle han bli dømt av en jury og ha en fri og offentlig rettergang. Saka med Bradley Manning viser at Snowden ikke har noen grunn til å regne med at han får dette. Snowden har også rettigheter etter det sjuende, åttende og niende grunnlovstillegget som han åpenbart ikke vil få.

Snowden har krav på asyl

Menneskerettighetserklæringens artikkel 14 sier:

  1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
  2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Snowden har ikke begått slike forbrytelser som ville ha fratatt ham asylretten. Han har et helt opplagt krav på beskyttelse mot myndigheter som ikke engang respekterer sitt eget lands lover eller internasjonale avtaler.

Vi vet at han har søkt asyl i Norge.

Det eneste anstendige svaret på søknaden er å innvilge den.

Tillegg:

Statssekretær Pål Lønseth har allerede ferdigbehandlet Snowdens søknad (sannsynligvis uten saksbehandling eller dokumentasjon i departementet, so much for «due process») og sier til NRK: – Ifølge norsk lov kan en ikke søke asyl fra utlandet, og normal prosedyre tilsier at asylsøknader til Edward Snowden vil bli avvist fordi Snowden var i Russland da han søkte.

Dette er ikke riktig. Normal prosedyre er slik Lønseth gir uttrykk for. Men norske myndigheter kan gi asyl til hvem de vil. La oss stille oss det hypotetiske spørsmålet om Liu Xiaobo hadde søkt asyl fra Kina, ville Norge nektet ham det? Problemet er ikke juridisk, problemet er politisk. Norge gjør det USA ønsker, helst før USA sjøl rekker å uttrykke dette ønsket.

———–

Oppdatering 19.07.2013: Jimmy Carter: «The US no longer has a functioning democracy.»

Forrige artikkelArbeiderpartiet – His Master’s Voice
Neste artikkelPål Steigan: «En folkefiende»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).