Hvis jeg var statsminister…

0

Hvis jeg var sosialdemokratisk statsminister i Norge ville jeg stilt et helt spesielt forslag. Mer følger om litt. Først litt bakgrunn.

Pål.LO1977
Statsministerkandidat…?

Problemet med oljerikdommen
Norge er blitt søkkrikt på olje, og det har naturligis gitt oss en høyere velstand. Men vi kan ikke nekte for at vi dermed som nasjon er en stor bidragsyter CO2-utslippene i verden og dermed også til den globale oppvarminga. Det er også et faktum at vi pumper ut en engangsressurs i løpet av en liten generasjon. Når Nordsjøen er tom, er det ikke sannsynlig at det blir så lett å få tak i olje til alt detr vi bruker den til i dag. Ikke lett å finne alternativer Olje brukes ikke bare i biler og fly. Den brukes naturligvis i plastindustrien, i veibygging, i landbruket og i utall industrien og prosesser. Det moderne landbruket, og den globaliserte versjonen av det, sluker olje i enorme mengder. Alt fra pløying, såing, planting, gjødsling, ugras- og skadedyrbekjempelse, til høsting, transport, bearbeiding, distribusjon, pakking og lagerhold handler det om olje, olje og atter olje. Forskerne har slått fast at det vil være uforsvarlig å brenne all den olja og gassen som alt er funnet. Da vil den globale oppvarminga tippe over et punkt der den vil være sjølforsterkende. Framtida uten olje I en ikke så fjern framtid må menneskeheten klare seg uten olje, eller med drastisk mye mindre olje enn i dag. Det blir ikke enkelt. Det er for eksempel ingen som veit hvordan man skal mette ni milliarder mennesker uten rikelig med olje. Derfor burde vi ha startet i går med å finne ut hvordan samfunnet skal innrette seg i tida etter olja. Alt tyder på at produksjonsmåtene må legges drastisk om, at hele infrastrukturen må legges om, at distribusjon, transport, landbruk, boligmasse må legges om. Vi står overfor en oppgave som ingen har løst før i historien og jeg kan garantere at det ikke blir enkelt. Fordi det ikke finnes noen enkel energiform som uten videre kan erstatte olje, kull og gass, er det overveiende sannsynlig at samfunnet må klare seg med mindre energi enn i dag. Dette kommer til å kreve fantasi, forskning, kreativitet… og enorme mengder hardt arbeid. Vi vil komme til å trenge en stor vitenskapelig og teknologisk innsats. Men vi vil også trenge kreativitet til å legge om en massevis av samfunnsfunksjoner. Derfor ville den sosialdemokratiske statsministeren Steigan ha foreslått

  • Ta 10% av oljefondet – 400 milliarder kroner – og sett det av til et fond for å utvikle alle disse løsningene som trengs til å bygge samfunnet etter olja.
  • Inviter hele verden til å bli med på dette kreative kjempeløftet.
  • Og legg opp til at resultatet av denne innsatsen skal tilhøre hele menneskeheten.

10% av oljefondet er veldig mye penger, men det er mindre en fondet tapte under finanskrisa. Oljefondet brukes i dag bare til spekulasjon på børsen, og blir det et sammenbrudd i verdensøkonomien kan hele oljefondet avsløre seg som det det er, nemlig 1-tall og nuller i en database. Blir det hungersnød, kan vi ikke spise oljefondet. Men hvis man fulgte dette forslaget, ville man ha skapt noe av varig og stor verdi for hele verden. Vi ville ha gjort CO2-utslippene våre om til noe nyttig, og vi ville ha bidratt vesentlig både til å løse klimaproblemene og de problemene som oppstår når oljeproduksjonen faller. Gjennomførbart er det også! Dette er noe ganske annet enn den såkalte månelandinga til Jens Stoltenberg. Den handlet jo bare om å feie problemene under teppet, for at oljeutvinninga kan fortsette noen år til. (Ikke har man oppnådd noe heller.) Men så visjonære politikere finnes ikke på Stortinget…

Forrige artikkelForedrag: Min generasjon har spist måltidet og overlater regninga til dere
Neste artikkelRekordøkning av CO2 i atmosfæren
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).