Er de krigsforbrytere?

0

Gjesteblogg

(Kronikk på trykk i Klassekampen 22. mars)

Vi hilser velkommen Edvard Vogts anmeldelse av Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Harald Sunde for brudd på folkeretten ved å gå til krig mot Libya i strid med FN-pakten og norsk rett. Vi ønsker i tillegg å anmelde en rekke brudd på norske lover om krigsforbrytelser som det kan påvises at Nato begikk under krigen eller som det kan sannsynliggjøres at regjeringen Stoltenberg direkte eller indirekte medvirket til.

Norge deltok i krigen mot Libya fra 23. mars 2011 til 1. august 2011 med bombefly og fortsatte deltakelsen fram til 31. oktober 2011 med blant annet å bidra til å velge ut bombemål. Den 2. mars 2012 avgav en kommisjon nedsatt av FNs menneskerettighetsråd rapporten «Report of the International Commission of Inquiry on Libya» som påviser at sivile mål ble bombet av Nato og at krigsforbrytelser ble begått av deres allierte på bakken. Det som kommer fram i rapporten, gir grunnlag for å anmelde statsminister Jens Stoltenberg, daværende utenriks- og forsvarsminister Jonas Gahr Støre og Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde etter straffelovens kapittel 16 om Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, nærmere bestemt § 102 om forbrytelser mot menneskeheten og § 103 om krigsforbrytelser, herunder medvirkning til overtredelse av de samme bestemmelsene. Bestemmelsene omfatter drap, tortur, fordrivelse av sivile, voldtekter, skading av stridende som har overgitt seg og lignende grusomme overgrep. Det er også grunnlag for å anmelde regjeringen som sådan for det samme etter bestemmelsen for foretaksstraff i og med at ministrene har handlet på vegne av regjeringen.

Kommisjonen undersøkte 20 av Natos 9 700 bombetokter og dokumenterte at det i disse angrepene var drept minst 60 sivile og såret 55. Kommisjonen påviste flere bombeangrep med sivile tap der det ikke kan påvises militære mål i nærheten:

  • De største sivile tapstallene ved en enkeltbombing kommisjonen har kommet fram til er et Nato-angrep mot byen Majer 8. august 2011 hvor Nato skal ha drept 34 sivilister og såret 38 (s. 17). Kommisjonen «fant ingen bevis på bakken, eller gjennom satellittbilder, for at området skal ha hatt en militær funksjon. Basert på informasjonen kommisjonen har mottatt virker det klart at alle de drepte var sivile» (s. 165).
  • 20. juni 2011 skal Nato ha drept 5 sivilister og skadet 8 i Tripoli. Av de fem drepte var to barn. Ingen tegn på militær aktivitet skal ha blitt observert i området i forkant av angrepet. (s. 165 – 166)
  • 4. august 2011 ble huset til en 39 år gammel lege bombet i byen Zlitan. Kona, sønnen og datteren hans ble drept. Moren og en annen sønn ble skadet. Det var ingen ting som tydet på at huset hadde noen forbindelse til militære aktiviteter. (s. 166-167)
  • 29. august 2011 ble to hus bombet av Nato som drepte et ektepar og deres tre barn i Bani Walid. Bygningene hadde ingen militær funksjon. (s. 167)

Kommisjonen konkluderer med at den kan bekrefte en rekke sivile ofre for Natos bombeangrep og flere tilfeller der sivile liv har gått tapt uten at det kan påvises å ha vært noe militær aktivitet rundt bombemålene (s. 22). Det er derfor god grunn til å anta at regjeringen Stoltenberg ved å drepe beskyttede personer har gjort seg skyldig i grove brudd på straffelovens § 103.

I Kommisjonens rapport påvises det grove krigsforbrytelser begått av thuwar, anti-Ghaddafi-opprørstyrkene som fungerte som Natos allierte på bakken. Blant de mest graverende kan nevnes:

  • Henrettelser av mellom 65 og 78 bakbundne Ghaddafilojalister i Sirte i oktober 2011. (s. 9)
  • Fengsling og torturering av «et stort antall» mistenkte lojalister, i en rekke tilfeller med døden til følge. Kommisjonen slår fast at dette dreier seg om krigsforbrytelser. (s. 10, 12)
  • Uforbeholden maktbrukt mot byer lojale til regimet. Spesielt nevnes Sirte (tidligere rundt 75 000 innbyggere) der «nesten hver eneste bygning» skal ha blitt skadet i bombardementet. (s. 16)
  • Etnisk rensning av byen Tawergha som tidligere hadde 30 000 innbyggere med svart hudfarge. Natos allierte brigader fra Misrata brant og plyndret byen og jaget ut befolkningen, som de omtalte som slaver og dyr, med trusler mot å vende tilbake (s. 13). Under kampene avfyrte Misratabrigadene ikke-målrettede raketter mot Tawergha og drepte og skada sivile i deres hjem. Misratabrigadene angrep også tawergher på flukt ut av byen og skjøt mot en ambulanse som evakuerte døde og sårede (s. 120). Ved Tripolis fall arresterte Misratabrigader minst 85 flyktninger fra Tawergha der flere beviselig har blitt utsatt for tortur (s. 12 – 13). Misratabrigader skal ha arrestert og torturert tawergher over hele Libya. I følge Kommisjonen er dette å betrakte som forbrytelser mot menneskeheten (s. 14).

Kommisjonen konkluderer med at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ble begått av Natos allierte thuwar (s. 22). Samtidig er det kjent at Natos bombefly deltok i de koordinerte angrepene mot Tawergha, Tripoli, Sirte og andre byer som muliggjorde disse krigsforbrytelsene. Al-Jazeera beskrev Misratabrigadenes erobring av Tawergha som «en operasjon sterkt koordinert med NATO» (Libya rebels eye Brega oil installations, 13.8.2011) og Natos pressemeldinger fra 11., 12. og 13. august 2011 viser at de utførte bombeangrep mot Tawergha under kampene. Dette var på et tidspunkt norske offiserer deltok i krigen ved å velge ut bombemål.

Det er grunn til å hevde at regjeringen Stoltenberg «som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning» har gjort seg skyldig i medvirkning til grove brudd på straffelovens §102.

Vi forventer at dette straffeforfølges.

Marielle Leraand, Nestleder i Rødt
Aslak Storaker, Bevegelsen for Sosialisme
Ola Tellesbø, advokat, Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Oppland

Forrige artikkelKypros og keiserne i Brussel
Neste artikkelKrig per sms
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).