«Mitt halve rike for en hest!»

0

Sosiale medier flommer over av hestevitser etter at det ble oppdaget hestekjøtt i lasagne og andre ferdigmatprodukter. Og helseministeren sier at det handler om kriminalitet. Men nesten ingen snakker om hvorfor denne kriminaliteten oppstår.

hestekjøtt

Det handler om den globaliserte kapitalismen

Surprise, surprise! Den avisa som hittil har analysert årsakene til kjøttskandalen best er Financial Times. Akkurat det er ingen overraskelse for meg, for FT pleier å skrive om penger og kapital, og det er jo ofte det det handler om.

Det som har skjedd med den globaliserte matindustrien er at det handles mat over hele kloden, forklarer FT, og dette skaper lange produksjons- og transportkjeder som det er vanskelig å følge.

Slakterivirksomheten er kapitalintensiv og energikrevende, og derfor blir det færre slakterier som leverer til et mer og mer globalt marked. Marginene deres er tynne som silkepapir, så de kutter hjørner der de kan.

De store matvarekjedene ønsker å kjøpe de billigste råvarene til enhver tid. Meklerne deres er på telefonen hele tida for å gjøre de beste engroskjøpene. FT siterer professor Karel Williams ved Manchester Business School som forteller om hvordan kjøletrailerne står i kø foran slakteriene i Nederland ved ukeslutt, uten at sjåførene aner hvor de skal før i siste øyeblikk. Hver mekler har 10-20 slakterier han kjøper av. Den ene uka kjøper han et sted, den andre uka et annet. Og avtalene kan bli inngått i siste øyeblikk så sjåføren kan få sine leveringsordrer. «Vi har en endeløs europeisk handel hvor biter av dyr kjøres omkring i 40-tonns trailere,» sier Williams.

I prinsippet skal matvarekjedene kunne dokumentere nøyaktig hvor kjøttet de selger kommer fra. Men med et slikt system forsvinner oversikten. Det kan bli så mange som seks eller sju ledd, og i noen kontrakter stopper oversikten allerede etter ett ledd.

Hestekjøttsvindelen ble oppdaget i oppmalt kjøtt i ferdigmat. På de store fryseriene kan kjøttet komme i blokker på 0,5 meter ganger 0,5 meter ganger 1 meter. I fryselagre som holder ti minusgrader snittes disse blokkene opp i bunnen før de går i kverna. Det er ingen som kan spore noe opphav under sånne forhold.

Billig-billig

Matvarekjedene konkurrerer på pris. De trener opp forbrukerne til å forvente billig mat. Og i dagens økonomiske krise prøver også forbrukerne å spare så mye som mulig på maten. Og da kuttes det svinger. Det blir en sjølforsterkende spiral mot stadig mindre matsikkerhet.

(Fra en annen kilde legger jeg til at de 15 største supermarkedskjedene i verden står for 30% av verdens supermarkedsomsetning. Vi snakker om en ekstrem monopolisering.)

Tørke, energipriser og befolkningsvekst

FT peker på at disse problemene kommer til å bli verre. Fram til 2050 er det forventet at det skal bli to milliarder flere mennesker på jorda. Men det blir mindre matjord og på grunn av klimaendringer blir det mer tørke og fare for svikt i kornproduksjon og dermed i produksjonen av dyrefôr. Oljeprisen er skyhøy og energiprisene må antas å øke. Det påvirker alle ledd i kjeden for produksjon, transport, lagring og distribusjon av mat. Å opprettholde en helsemessig sunn og kvalitetsmessig god matproduksjon vil bli enda vanskeligere.

Tilbake på den virkelige grasrota i Romania, der problemene antakelig startet, forteller FT at der selges storfekjøtt for 3€ per kilo, mens hestekjøttet selges for 0,5€ per kilo. «Supermarkedene vil ha billige produkter,» skriver FT, «og for å holde prisen nede velger leverandøren billigere råvarer.»

«Das also war des Pudels Kern,»

som Faust sa da han oppdaget at puddelen var Mefistofeles i forkledning. Jeg har ikke noe imot hestekjøtt. Av og til får vi kjøpt riktig bra hestekjøtt i Italia. Men det er ikke det det handler om. Det handler om et globalt frihandelssystem. Det handler om de store matvarekjedenes makt. Det handler om et kynisk spill der maksimal profitt og minimal innkjøpspris er motoren. Det handler om at stadig mer kjøttbasert kosthold som ikke er bærekraftig. Og det handler om et marked som er så knallhardt og så uoversiktlig at det er ideelt for enhver mafia. En studie fra 2009 fastslo omfanget av juks og svindel med mat og forbruksvarer til å ligge på rundt 10–15 milliarder dollar i året.

Jonas Gahr Støre snakker om at kjøttskandalen er kriminell. Og for en gangs skyld vil jeg si meg enig med Støre. Men det kriminelle ligger i den nyliberalistiske matindustrien som skaper forhold der denne typen kriminalitet vil forekomme, og der de skyldige nesten aldri vil bli tatt.

Oppdatering 17.02.2013: Hemmelig nettverk bak kjøttskandalen.

Oppdatering 19.02.2013: Slik spredde kjøttet seg over Europa:

Les også: Horsemeat scandal: the essential guide.

————–

En anekdote til slutt:

Min bestefar, Hans Olsen Veitvedt, var Arbeiderpartipolitiker og pølsemaker. Han pleide å fortelle følgende vits:

En mann holdt på å drukne. En annen mann ser dette, er snarrådig, kaster seg ut i vannet og redder den første mannen. Den første mannen er svært takknemlig og sier: «Du har reddet mitt liv, nå skal jeg gjøre gjengjeld. Jeg er nemlig pølsemaker, og jeg skal gi deg ett godt råd: Spis aldri pølser!»

Forrige artikkelDen arabiske vinteren
Neste artikkelItalia protesterer ved urnene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).