EU nå: tjuven og tryllekunstneren

0

¡Rajoy ladron! lyder ropene i Madrids gater. Rajoy er en tjuv! Statsminister Mariano Rajoy er i hardt vær fordi avisene El Pais og El Mundo har avslørt at spanske selskap har betalt store summer i bestikkelser til partiene, og særlig til regjeringspartiet PP og Rajoy og hans partifeller.

Vanlige folk drives ut i fattigdom, politikerne beriker seg

En tilfeldig uke i november 2012 var det en 53-år gammel mann i Granada som hengte seg bare noen timer før han skulle bli kastet ut fra leiligheten sin og en jevnaldrende kvinne i Bilbao som hoppet i døden da utkasterne kom.  Rundt 350.000 spanske familier er blitt kastet ut siden krisa begynte i 2008. De er uskyldige ofre for ei krisa som ble skapt av bankene og eiendomsspekulantene – og politikere som valgte å redde finanskapitalen framfor å redde folk flest. Sjølmordene var så hjerteskjærende uttrykk for den ekstreme krisa som rir Spania at bankene er blitt pålagt å utsette utkastelsene med to år.

Arbeidsløsheten i Spania er nå verre enn noensinne. Ungdomsarbeidsløsheten har passert 55%. De unge i Spania har ingen framtid. Totalt er arbeidsløsheten over 26%. Fattigdommen blir stadig verre. Røde Kors melder at 43,2% av spanjolene ikke har råd til å unne seg oppvarming i de kalde månedene og at over 26% ikke har råd til proteinrik mat mer enn tre ganger i uka.

Folk lider kort og godt nød under nedskjæringspolitikken til EU og Rajoy. Og så kommer avsløringene om at regjeringspartiet har latt seg rundelig bestikke av næringslivet.

Er det rart folk blir rasende? Meningsmålinger viser at 72% av spanjolene har mistet tilliten til Rajoy. Men hans fremste konkurrent, Sosialistpartiet, har ikke fått noe mer oppslutning av den grunn, for folk vet jo at de står for den samme politikken.

Og når vi snakker om tjuver, hva er vel mer naturlig enn å vende blikket mot Italia?

«I politici? Sono ladri tutti» – «Politikerne? De er tjuver alle sammen» er en vanlig utsagn å høre på piazzaen. Og nå er tjuven over alle tjuver, signore Bunga-bunga Berlusconi, tilbake i manesjen.

Lover å betale tilbake eiendomsskatten

Et av de mest upopulære tiltakene som Mario Monti gjennomførte etter at han tok over som statsminister etter at EU de facto hadde avsatt Berlusconi var å øke eiendomsskatten betydelig. Nå var eiendomsskatten i Italia en dårlig vits tidligere. Skatten på en vanlig bolig kunne være lavere enn portoen man betalte på innbetalingsblanketten. Og Berlusconi hadde naturligvis kjøpt seg stemmer ved å gi religiøse organisasjoner og kirken fritak fra eiendomsskatten.

I Italia er det få folk som har lån på boligene sine i forhold til i andre land. Sjøl folk med vanlige inntekter kan ha både to og tre leiligheter. Dette har vært en måte å spare på og kanskje også til å salte ned gråsvarte penger. Siden det ikke har vært noen reell skatt på eiendom har det heller ikke vært noe problem å sitte med disse leilighetene. Men så slår Monti til, og for enkelte har eiendomsskatten på en normal bolig økt med 30 ganger det opprinnelige nivå, og enda mer for leilighet nummer to og tre. Dette har ført til at alle vil selge. Men det finnes ikke kjøpere. Italia er i djup krise. Bruttonasjonalproduktet faller, industrien mangler ordrer, folk mister jobben, pensjonene slaktes. Hvilke vanlige folk kan tenke på å kjøpe leilighet? Så folk er forbannet, frustrerte og ønsker Monti og EU langt ned i Dantes inferno.

compra voti

Og inn kommer tryllekunstner Berlusconi

og lover at dersom han blir statsminister så skal han ikke bare avskaffe eiendomsskatten, men også betale tilbake eiendomsstatten for 2012 dersom han blir valgt. Det likner sterkt på det første valget i Napoli etter krigen der den monarkisten Achille Lauro etter sigende skal ha delt ut venstresko til velgerne før valget og lovt dem høyreskoen dersom han ble valgt. Dette føyer seg inn i tradisjonen helt fra romersk tid med å kjøpe stemmer, og Berlusconi er naturligvis en mester i faget. (Det han ikke gjør så stort nummer av er at han planlegger store nedskjæringer i offentlig sektor.)

Og når EU og de europeiske politikerne møter så stor forakt

fra vanlige folk kommer det en gladmelding fra Brussel: EU-politikerne skal nå søke etter anti-EU-utsagn på sosiale medier og blogge mot dem. Dette skal de bruke   2 millioner pund på.

Jeg visste at det ville komme noe kreativt fra den kanten. De har jo tross alt fått Jaglandprisen. Er det ikke på tide at EU-eliten velger seg et annet folk?

Forrige artikkelDen nye krigen for å dele opp Afrika enda en gang
Neste artikkelTolfa, Vatikanet og Pazzi-sammensvergelsen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).