Qatar – enevelde og modernitet, kapital og jihadisme

0
Doha skyline, Qatar (qatarnews.com)

Bahrain tilbød nylig Palermo investeringer på minst 2 milliarder euro hvis landet får lov å bygge en kjempemoské i byen. Qatar har tilbudt å investere tungt i de kriserammede banlieus, forstedene rundt Paris. Aha, så den muslimske fare er på marsj? Ikke så fort. Ikke glem det jeg har sagt før om å Følge pengene! Vi kommer tilbake til religionen etterpå.

Doha skyline, Qatar (qatarnews.com)
Doha skyline, Qatar (qatarnews.com)

Qatar, et eneveldig diktatur

Qatar, som skal være vertskap for fotball-VM i 2022, og som er verdensberømt for sine futuristiske skyskrapere, er egentlig først og fremst et eneveldig diktatur under emir Hamad bin Khalifa al-Thani. Å kalle det et middelaldersk styresett vil være å bomme litt. I norsk middelalder hadde vi aldri fyrster som kunne utøve et så absolutt diktatur som emiren av Qatar. Lovverket er basert på islamsk lov, sharia. Ikke bare er landet et absolutt monarki, det er også et land der 70% av innbyggerne ikke har noen statsborgerlige rettigheter. De er migrantarbeidere, som jobber på kontrakt, og som kan sparkes ut når som helst. Migrantarbeiderne utgjør 94% av arbeidsstyrken. De er de som bygger luksushotellene og de glitrende skyskraperne. Men sjøl har de ikke mye luksus. De har elendige lønninger, ingen rettigheter og knapt noen fridager. Med alt det som skal bygges av arenaer og infrastruktur før fotball-VM regner man med at tallet på migrantarbeidere vil bli tre ganger så høyt som i dag.

Migrantarbeidere i Doha, Qatar (hrw.org)

Det er disse fattige sliterne som bidrar til å gjøre Qatar til verdens rikeste land. (Norge er på fjerdeplass.) Eksportinntektene kommer nesten utelukkende fra olje og gass, og inntektene fra denne sektoren har gjort emiren i stand til å etablere verdens nest største investeringsfond, bare såvidt passert av det norske oljefoldet. (I samme liga kommer Abu Dhabi, Kina og Saudi-Arabia.)

– og Norges gode allierte

Norge har vært direkte alliert med Saudi-Arabia og Qatar i krigen for å styrte Ghaddafi, og vi er alliert med dem i krigen for å styrte Bashar al-Assads sekulære regime i Syria. Norske Yara (tidligere gjødseldivisjonen i Norsk Hydro) har bygd verdens største gjødselfabrikk i Qatar. Yara og Bellona investerer sammen i et solkraftanlegg i Qatar.

I april 2010 var kronprinsparet på besøk for å åpne aluminiumsverket Qatalum, et samarbeidsprosjekt mellom Hydro og Qatar. I følge UD var «Hovedformålet med besøket .. å styrke de bilaterale båndene mellom Norge, Qatar og De forente arabiske emirater samt å videreutvikle det politiske og økonomiske forholdet.»

Utvilsomt!

Og Qatar er blitt et yndet feriemål for solhungrige og shoppingglade nordmenn. De ofrer neppe en tanke på at de gjester et av verdens mest absolutte diktaturer.

Og med kapital kommer makt

Med sine 1,7 millioner innbyggere, hvorav 20% qatarier, er ikke Qatar mye til stormakt. Med en stående styrke på snaue 12.000 mann er heller ikke landet særlig til militærmakt. Dette hindrer ikke emiren/Qatar i å drive imperialisme i stor målestokk. Inntil det siste har denne imperialismen i all hovedsak bestått i kapitaleksport. Fondet eier betydelige andeler i Barclays (en av verdens største banker, hovedkvarter i London), den sveitsiske banken Credit Suisse , i 2010 kjøpte de Harrods i London, de investerer tungt i eiendom i England, blant annet i London Olympic Park, Renzo Piano-skyskraperen The Shard, og ellers i luksusmerker som Vuitton, Moet, Hennesy, Porsche. De har kjøpt den franske fotballklubben Paris Saint-Germain, men mislyktes med Manchester United og Everton. Qatar prøver å skaffe seg andeler i det europeiske fly- og våpenselskapet EADS (Airbus, Ariane m.m.).

Qatar og Kina har utviklet svært nære forbindelser. Qatar investerer i Kina og Kina investerer i Qatar. I likhet med andre gulfstater har Qatar begynt å inngå oljekontrakter med Kina i renminbi.

I november 2012 avtalte Qatar en investering på 2 milliarder euro i Italia i italienske merkevarebedrifter de neste fire årene. Fondet kjøpte også fire luksushoteller på den fasjonable Costa Smeralda på Sardinia der jetsettere fra hele verden boltrer seg i luksus. I Frankrike har Qatar-fondet sikret seg sterke posisjoner i energiselskapet Suez og Veolia, som blant annet er i første rekke i kampanjen for å privatisere drikkevannet i Europa. Fondet har kjøpt luksushoteller og kasinoer på den franske rivieraen. Og så skapte fondet uro i Frankrike da det signaliserte at det ville investere mye i de trøstesløse innvandrerforstedene banlieus utenfor Paris. Qatars ambassadør til Paris insisterte på at landet bare gjorde dette av reint forretningsmessige grunner, og det er gode grunner til å tro ham på det. Qatars mål i Frankrike og Europa er ikke primært å eksportere sin variant av islam. They are in it for the money.

Og de eier naturligvis TV-selskapet Al Jazeera, som vil være kjent for de fleste.

Investering i krig

Det er en kjent sak at jihadistene i Libya fikk våpen og penger fra Qatar. Disse gruppene var allerede kjent for CIA som de viktigste rekrutteringskildene av jihadister til Afghanistan. Jihadistene fungerte som NATOs infanteri under krigen mot Libya og bidro til å gjøre krigen ekstra grusom. Etter Ghaddafis fall har jihadistene i Libya forsynt sine likesinnede i Mali med våpen. Hillary Clinton har innrømt at den gruppa som gjennomførte terrorangrepet på gassanlegget i In Amenas var væpnet fra Libya. Sommeren 2012 gikk den franske ukeavisa Le Canard Enchainé ut med påstander om at Qatar skaffet penger og våpen til jihadistene i Nord-Mali. Dette ble også fulgt opp av Jeune Afrique.

Og det finnes ingen som helst tvil om at Qatar, Saudi-Arabia og andre oljediktaturer forsyner jihadister med våpen for å ødelegge Syria. New York Times sier til og med at mesteparten av våpnene fra Saudi-Arabia og Qatar til Syria går til å væpne jihadistene.

Qatar har naturligvis ingen egne styrker å sende. Det har ikke engang et flyvåpen som kan eskortere våpentransportene, så i Libya var det USA som tok seg av den jobben med å eskortere Qatars franske Mirage jagerfly til jihadistene i Benghazi.

I følge Libya Business News har Qatar investert to milliarder dollar i den «libyske revolusjonen» og vil fortsette med det for å sørge for «at det etableres et regime basert på sharia». Qatar har også lovt Egypt og Det muslimske brorskapet der investeringer på 10 milliarder dollar.

Europa er til salgs

Europa er i knestående. Den en gang så dominerende europeiske industrien råtner på rot. Europa stagnerer og synker. Europa har ikke råd til den energien kontinentet trenger for å holde grunnleggende tjenester og produksjon oppe. Arbeidsløsheten raser i været, og sjøl mer enn fem år etter at krisa startet er det fortsatt stagnasjon, nedskjæringer, depresjon.

Det betyr at i Europa er det kjøpers marked. De som har kapital å investere kan gjøre noen vanvittig gode kjøp. Kineserne gjør det, russerne gjør det, Qatar og Saudi-Arabia gjør det. Kina kjøpte havna i Pireus for 35 år, og har allerede tredoblet konteinertrafikken. Qatar skal investere en milliard euro i Hellas. Både Kina og Qatar vurderer å kjøpe italienske Pirelli. Vil du ha Sicilia komplett med ruiner, vulkaner, strender og mafia? Det er antakelig bare et spørsmål om pris.

I fem hundre år har Europa dominert verden. Men Europa er bare 7% av verdens befolkning, og den en gang så sterke europeiske økonomien ligger på sotteseng. Sjøl Europas industrielle motor, Tyskland, sliter med å opprettholde vekst i økonomien. Med utsikter til 10-20 år med fortsatt nedskjæringspolitikk vil Europa naturligvis synke enda mer ned i gjørma, og godbitene vil bli kjøpt opp av dem som har kapital å investere.

Wahhabister og penger

Den spesielt konservative retninga innenfor sunni-islam som kalles wahhabisme er dominerende i Qatar og Saudi-Arabia. De fleste jihadistene bekjenner seg til denne. Qatar og Saudi-Arabia ønsker seg ingen «arabisk vår» hjemme, og de frykter hva jihadistene kunne stelle til der. Samtidig ønsker begge landa å framstå som de sanneste wahhabister. Dette gir dem en dobbelt grunn til å støtte jihadister i andre land. Men til sjuende og sist er de militante religiøse fanatikerne først og fremst kanonføde for oljeemiratene. Qatars og Saudi-Arabias ambisjoner dreier seg om kapital, olje, mineralressurser, jordbruksland til å fø sin egen befolkning osv. Religionen og jihadistene er bare redskaper til å fremme arabisk kapitalmakt.

Emiren og Qatar driver knallhard business. De kjøper ikke luksushoteller og kasinoer for å legge dem ned til fordel for rettroende koranskoler. De kjøper dem for å tjene penger. Det går som nevnt sterke rykter om at Qatar har støttet islamistene i Nord-Mali. Men lykkes Frankrike i å knuse jihadistene i landet, er det ingenting som hindrer Qatar i likevel å investere tungt i gruveindustrien der. Emiren er veldig god til å spille det spillet som heter mynt, jeg vinner – kron, du taper.

Europa burde kjenne seg igjen i dette. Sjøl om det krydde av misjonærer i kolonitidas Afrika, så var det ikke kristendommen som erobret kontinentet, det var europeisk kapital og europeiske kolonimakter.

Oppdatering 28.06.2013: Les Pepe Escobars kommentar om Qatar.

Oppdatering 02.06.2014: Qatar kan miste fotball-VM på grunn av korrupsjon.

Forrige artikkelGod beskrivelse – veldig dårlige svar
Neste artikkelDen nye krigen for å dele opp Afrika enda en gang
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).