Herretenkerne og EU-krisa

0

Tredje juledag 2012 trykte Klassekampen en svært viktig artikkel av Hans Ebbing under tittelen «En høyere sivilisasjon». Artikkelen er en knusende avsløring av hvordan den politiske og finansielle eliten i EU nå bruker den økonomiske krisa til å avskaffe demokratiet og innføre et moderne oligarki.

EU forbereder et felles angrep mot lønnsarbeidernes rett til kollektive lønnsforhandlinger

Ebbing skriver:

EU-året 2012 begynte med at traktaten om «The Economic Stability Mechanism» (ESM), også kalt finanstraktaten, ble undertegnet av statslederne i landene med felles valuta, euroen. Året avsluttes med at EU forbereder et felles angrep mot lønnsarbeidernes rett til kollektive lønnsforhandlinger, da slike bidrar til treghet i arbeidsmarkedets frie bevegelser.

ESM-byråkratene får rett til å gripe inn i de enkelte eurolandenes budsjetter og budsjettprosesser for å tilpasse dem til de økonomiske kriterier EU har bestemt over hodene på landenes parlamenter.

ESM-byråkratene skal nyte visse privilegier og immunitet mot straffeforfølgelse. Alle i ESM har taushetsplikt. Det hele skal fungere under hemmelighold. Byråkratene er immune mot enhver form for «gransking, rekvisisjon osv. … eller andre former for inngrep». ESM er med andre ord hevet over loven, kan ikke granskes av noen og fastsetter sine egne lønninger og skattenivåer, som heller ikke kan konrolleres av noen.

Ebbing kommenterer dette slik:

En høyere form for «sivilisasjon» er det vanskelig å tenke seg! Selvsagt påberoper EU seg at ESM er folkerettslig bindende. Et medlemsland kan derfor ikke bringe en ESM-sak inn for FNs folkerettsdomstol i Haag uten samtidig å sette seg opp mot EU.

Demokratiet avvikles og gjøres irrelevant

Opprettelsen av ESM er bare det siste i en lang rekke tiltak som tar sikte på å frata EU-borgerne kontroll over økonomi og politikk i unionen. Fra før av er de viktigste institusjonene utenfor enhver demokratisk kontroll. EU-kommisjonen, som er EUs regjering, bygger ikke på noe reelt folkelig mandat. Kommisjonen er riktignok formelt valgt av EU-parlamentet, men i realiteten er den satt sammen på grunnlag av tautrekking mellom de største medlemslanda. Troikaen som ikke er valgt av noen, består av folk fra EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken, og kan i dag diktere økonomi og innenrikspolitikk i land som ikke klarer å betjene gjelda si. Troikaen stiller på møter i Aten og pålegger den greske regjeringa å skjære ned pensjoner og lønninger, si opp folk og si opp avtaler med fagforeningene. Og gjennom ESM løftes denne typen makt opp til å gjelde for hele unionen.

Disse organene og «mekanismene» brukes til å tømme statskassene i medlemslanda til fordel for finanskapitalen. 80% av den såkalte «hjelpen» til Hellas går direkte til bankene. Grekerne ser den ikke en gang.

Barroso: «den verste delen av EU-krisa er over»

Den tidligere portugisiske maoisten José Manuel Barroso, som var i Oslo for å motta Jaglandprisen 10. desember 2012, er president i EU-kommisjonen og en av de ikke-valgte lederne som former EUs politikk. Han uttalte i september 2012 at «den verste delen av EU-krisa er over». Barroso er en av disse herretenkerne i EU som tvinger gjennom finanskapitalens styring av medlemslanda. Hva han mener med at det verste er over, kan man jo spørre seg om.

Virkeligheten for folk

For folk i Europa ser virkeligheten helt annerledes ut. Massearbeidsløsheten og fattigdommen er tilbake på et nivå som bare kan sammenliknes med trettitallet. I november 2012 kunne Eurostat melde om at over 26 millioner mennesker i unionen er arbeidsløse. Ungdomsarbeidsløsheten er skyhøy og bare vokser. Hellas hadde i september 2012 en ungdomsarbeidsløshet på 57,6%, mens Spania hadde 56,5%. Sverige hadde en ungdomsledighet på 24,8%.

Tyskland, sjølve lokomotivet i EU-økonomien krympet med 0,5% i fjerde kvartal 2012. I november falt både eksporten og industriens ordremengde.

Storbritannias BNP falt med 0,3% i fjerde kvartal.

Frankrikes BNP falt både i tredje kvartal og i fjerde kvartal.

Nybilsalget falt i Frankrike med 18%, Spania med 37% og Italia med 25,7%. Bilindustrien er viktig i alle disse landa og dette er katastrofetall. Ikke bare sier de noe om hva som har skjedd med folks kjøpekraft, men de betyr at en nøkkelindsutri med massevis av underleverandører står på kanten av stupet.

Spansk ungdom demonstrerer i Madrids gater mot nedskjæringspolitikken

Sparker boksen nedover gata

Med sånne tall er det åpenbart at Barrosos uttalelser ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Det han har rett i er at den umiddelbare faren for at euroen skal gå overende er dempet. Men ikke et eneste av EUs grunnleggende problemer er løst. Krisa går på femte året og er dermed den lengste krisa i Europa siden krisa på trettitallet. Krisetoppmøtene i EU har stort sett bare gått ut på å skyve problemene foran seg, å sparke boksen nedover gata.

Den grunnleggende bristen i eurosystemet er at euroen er en felles valuta for land med høyst forskjellig økonomi. Dette måtte føre til en massiv overføring av verdier fra de svake økonomiene til de sterke, les Tyskland. Det er bare to utganger av dette, enten sprekker euroen på en eller annen måte, eller så legger de sterkeste økonomiene de svakere økonomiene under seg og tvinger dem til å følge ordre. Det er dette siste EU nå prøver å få til gjennom blant annet ESM.

Herretenkernes «løsning» på krisa er å velte byrdene over på folk og å avskaffe demokratiet

Frankrike har prøvd å få Tyskland til å betale mer av gildet, siden det tross alt er Tyskland som er sterkest og tjener mest på dette systemet. Dette skulle gjøres ved at landene tar et felles ansvar for gjelda. Tyskland ved Angela Merkel har vært klare som bøhmisk krystall på at noe felles ansvar ikke kommer på tale uten en felles budsjettdisiplin. Og det betyr å sette medlemslandas demokrati til side til fordel for en hemmelig kontrollkomité som ikke står ansvarlig overfor noen.

Dette er logisk nok. Den nedskjæringspolitikken som gjennomføres nå i land etter land er så brutal og rammer så vidt at det ikke er mulig å gjennomføre den med noe som likner et folkelig mandat i ryggen.

Den største truselen mot demokratiet i Europa kommer foreløpig ikke fra brutale nazister i gatene, men fra velkledde, dannede maktpolitikere på toppen av det finansielle og politiske fåmannsveldet.

Forrige artikkelEt spøkelse gjennomgår Europa – intervju i Morgenbladet
Neste artikkelGisseldramaet, ørkenkrigen og Vestens venner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).