Et spøkelse gjennomgår Europa – intervju i Morgenbladet

0

Som en oppfølger til all ståheien omkring VGs krigsoppslag mot meg gjorde Håkon Gundersen i Morgenbladet et intervju med meg. Det følger her:

Et spøkelse gjennnomgår Europa

Det har vært eksplosiv vekst i antall lesere av bloggen din de siste dagene?
–          På to dager har jeg hatt like mange lesere som i hele desember, som ellers var rekordmåneden.

Sånn er det å få drahjelp av VG.
–          Ja, det gjelder å være kontroversiell.

Det kontroversielle som VGs kommentator Anders Giæver reagerte på var at du skrev at eliten i Europa  ikke bare ønsker innvandring for å senke lønnsnivået, men bevisst bruker multikulturalisme for å splitte arbeiderklasssen etter kultur, religion og etnisitet. Det siste gjør at Giæver så fellestrekk med Eurabia-teorien som Fjordman forfekter.

–          Den eneste parallellen til Fjordman er at han skriver om Europa og jeg skriver om Europa.

Mens Giæver mener dere står som eksempel på tesen om at ytterpunktene møtes.

– Det var sikkert et godt poeng, rent retorisk. Men i det jeg sannsynliggjør at det finnes en slik plan, så har han tapt.

Så får vi se om du i løpet av intervjuet kan sannsynliggjøre at det er en bevisst strategi å fremme multikulturalisme for å splitte arbeiderklassen.
–          Det som gjør denne diskusjonen vanskelig i Norge er at det nesten ikke finnes medier som følger europeisk eller internasjonal økonomi. Selv Klassekampen er elendige på det området.  Det svaret jeg har på trykk i VG torsdag, og som jeg har lagt ut en lengre versjon av på bloggen, er basert på en artikkel fra The Independent. Nå må vi begynne å diskutere hva som er fakta, i stedet for å ta utgangspunkt i fakta og diskutere hvordan disse skal tolkes.

Så la oss diskutere fakta. Jeg har lært at EU kom til som følge av ønsket om fred og økonomisk vekst, og at  innvandringen har vært en følge av behov for arbeidskraft samt folks drøm om et bedre liv.

–          Så starter jeg resonnementet: Tyskland og Storbritannia er eksempler på splittingen av arbeiderklassen. Britene klarte langt på vei å knuse det som var en av verdens sterkeste fagbevegelser. Tyskland har ved hjelp av tyrkiske og østeuropeiske lavtlønnsarbeidere satt europarekord i å presse lønningene nedover. Det har igjen gjort at Tyskland har fått et enormt handelsoverskudd overfor Sør-Europa, noe som har ført Sør-Europa ut i gjeldskrise. De har lånt penger for å kjøpe tyske varer. Nå er de satt under administrasjon av et ikke-valgt, udemokratisk organ under den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet, Alt som er av fagforeningsavtaler, lønninger og pensjoner blir rasert. Så at dette gjøres er åpenbart.

At det skjer er mange enig med deg i, men ikke at det gjøres. Det siste lyder som om svekkingen av velferd og arbeidsforhold er et mål.

–          Jo, det gjøres. Troikaen – EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken – stilte på møter i Athen og sa at her skal kollektive avtaler vekk, lønninger og pensjoner ned. Dette i direktivs form. I det større bildet er dette kapitalens plan for Europa. Hele poenget med de fire friheter i EU- markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer – var å skape et fritt arbeidsmarked som vil legge press på lønninger og avtaleverk i høykostlandene, altså senke kostnadsnivået for kapitalen.

Dette er velkjent norsk venstreside-kritikk av EU.
–          Det skjer med stort trykk nå, det vi har advart mot.

Men så gjør du det uventede nemlig å hevde at mulitikulturalismen – eller idealet om det fargerike felleskap – er et verktøy for å splitte arbeiderklassen.  Første generasjon innvandrere fagorganiserte seg, men dette var ikke meningen med å åpne grensene, skriver du. Og ”Derfor”, hevder du, ”har myndighetene i de fleste høykostland lagt til rette, for, oppmuntret og delfinansiert segregasjon etter kultur, religion og etnisitet.”

–          Her siterer jeg Peter Sutherland, jeg vil kalle ham et av de mektigste mennesker i verden, han har hatt høye posisjoner i EU og er i styret for en avdeling av storbanken Goldman Sachs. Sist sommer sa han at EU må ha langt større innvandring og utvikle multikulturelle stater, altså oppmuntre til parallellsamfunn, selv om lokalbefolkningen vil reagere xenofobisk, altså med fremmedfrykt. Sitatet finner du på BBC og Wikipedia. Jeg vil kalle det frykt for å miste jobben.

Sutherland er også i styret for Bilderberggruppen, i tillegg til altså Goldman Sachs, begge er institusjoner som får konspirasjonstenkere til å få vann på mølla.

–          OK, men han mener det og han er en av de syv ”finanskongene” i Europas finansielle institusjoner og i regjeringer, innsatt av Goldman Sachs. Og for ordens skyld: dette har jeg altså fra The Independent. Deres oppgave er å tømme statskassene over i bankene. Til fordel for finanskapitalen.  I fjor opprettet EU et nytt organ, EMS, Den økonomiske stabilitetsmekanismen. De står ikke til ansvar for noen og skal kontrollere budsjettene i medlemslandene, de bestemmer sine egne lønninger og ingen får innsyn i regnskapene. Det kaller jeg et finansoligarki. Anders Giæver i VG trodde jeg mente norske kulturfolk når jeg snakket om elite.

Denne Sutherland mente som mange mener at aldrende befolkning og fasttømrede velferdsordinger vil gjør Europa til en bakevje. Her kan vi like godt sitere europeiske sosialdemokrater. Henger du hele din teori om multikulturalisme som strategi for å splitte arbeiderklasen kun på det Sutherland har sagt?
–          Nei, jeg har sett dette komme lenge. Jeg satt som norsk representant i en EU-komite, Info 2000 het den, og jeg var regelmessig på møter i Luxembourg og møtte folk rett under EU-kommisjonsnivå. Hvis det noensinne fantes herretenkere så var det de folkene der.

Men de arbeidet vel for noen grad av felles Europeisk identitet, ikke oppsplitting?
–          Du ser effekten i forstedene i Frankrike  som overlates til salafister som forsøker å styre fattigfolk. Sinte unge mennn uten kontaktflate til det franske og som griper til islam som sitt forsøk på å takle sin verden. Det oppfatter jeg som en fordel for overklassen.

Hvordan da?
–          Klassisk romersk ”splitt og hersk”-strategi. EU sponser regionalismen og svekker nasjonalstaten, og de ghettoifiserer sine samfunn og undergraver fagbevegelsen.

Forholdene er slik at  Charles Dickens ville blitt sjokkert, sier du?
–          Ja, slaveforholdene i sør-Italia er ikke menneskelige. Og kineserbyen som har oppstått utenfor Firenze hvor de jobber for Prada og moteindustrien. Alle drar jo nytte av varer produsert av slaver. Hadde norsk presse vært noe tess ville de ha gravd i dette.

Men ikke dermed trukket slutningen at elendigheten er intendert!

–          OK, når det gjelder de siste fem prosentene i mitt resonnement så er jeg politiker og trekker slutninger. Men for 95 prosent av resonnementet viser jeg til kilder.

Men innvandrerne flest har fått et bedre liv.
–          Jo, men jeg ser prostituerte i Italia som kommer fra Nigeria og jeg ser slavearbeidere uten rettigheter, uten å kunne språket, uten mulighet til å organisere seg med de lokale. Dette er jo ypperlig for dem som hersker. Det er det de vil ha.

Det var likevel ikke hensikten med å ha åpnet for innvandring, i perioder?
–          Hensikten er å senke lønningene. Man skal ikke være så naiv. ”Det er en klassekrig der ute”, sa investoren Warren Buffet, ”og det er min klasse, de superrike, som vinner”. Det er på tide at også underklassen skjønner dette.

Du viser til Oslo bygningsarbeiderforening som forbilder. De krevde at også polske snekkere skulle ha norsk tarifflønn.
–          Ja, det er veien å gå. Det er å skape enhet på klassegrunnlag.

Det er jo den veien det går. Med den rødgrønne regjeringen blir såkalt allmenngjøring av tariffavtaler gjennomført i sektor etter sektor.
–          Vel, ikke mer enn at de også gjennomfører tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet, som drar andre veien.

Ditt utgangspunkt var Jon Hustads nyttårsartikkel i Aftenposten om viktigheten av å bevare norsk kultur med tillitt mellom folk. Du vil folk skal  flokke seg som klasse og ikke omkring kultur?
–          Netopp. For splittes man opp så blir man høvlet ned. Den som befinner seg mellom VGs Anders Giæver og meg kan jo tenke som så: OK, Steigan har ikke bevist de siste fem prosentene av resonnementet om multikultur som strategi for splittelse, så kan man avstå fra å konkludere der.  Men så bør man likevel kunne ta inn over seg min påstand om at når folk ikke kan snakke samme språk, ikke har felles arenaer, så har man en klasse som er splittet.

Skrekkscenarioet ditt er om hvit arbeiderklasse samler seg om fascister mens innvandrer-proletariatet samler seg om salafister av typen ”Profetens Ummah”?
–          Ja. I Europa har man den utviklingen allerede.

1930-årenes polarisering ser man vel bare unntaksvis. Hovedbildet er koalisjonsregjeringer rundt sentrum?
–          Når Le Pens Front National fikk 18 prosent ved valget i Frankrike i fjor, så mener jeg det har skjedd. Så er det Ungarns Jobikk og Gyldent Daggry i Hellas, for å nevne noen.  Vi vipper rundt et kritisk punkt og har ikke sett de fulle virkningene av at halvparten av ungdommen i Europa er uten jobb.

Vi har hatt healere og prester og profetens ummah og økonomer på denne plassen, men jeg kan ikke huske sist det var en kommunist her. Det var på tide.
–          Absolutt!

Har du noe miljø selv nå –  Et halvt liv etter at du var leder for Akp (ml)? Bloggen din er del av markedsføringen av boken Sammenbrudd.
– Jeg har en leserkrets, blant annet i Sverige, som lytter til meg. Nå jobber jeg med en engelsk utgave av boken, oppdatert til 2013.
Du er ikke imot innvandring?
–          Nei,

Men vil ha politisk agitasjon i miljøene?
–          Ja, jeg vil ha samhandling.

På ett punkt kan du samhandle med Frps Christian Tybring-Gjedde: Motstanden mot bønnerom og synet på tildekte ansikter som kvinneundertrykkende.
–          Vel, jeg kan ikke erklære meg enig med Fremskrittspartiet.

Men det hender ytterlighetene berører hverandre.
–          Jeg er ikke ytterlig, jeg er moderat. Jeg vil ha et best mulig samfunn, altså vil  jeg avskaffe kapitalismen og innføre felleskapssamfunnet.

Forrige artikkelEn impotent miljøbevegelse, en paralysert venstreside og de virkelige krisene
Neste artikkelHerretenkerne og EU-krisa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).