Brønnpissing

0

Svar til Anders Giæver i VG

Det finnes en diskusjonsmetode som brukes av visse debattanter i kommentarfeltene på internett. Det kalles å «hitle», og den består i at du når du begynner å bli opprådd for argumenter sammenlikner motstanderen med Hitler.

Jeg vet ikke om Anders Giæver har lest for mange slike kommentarer, men i denne artikkelen senker han seg til deres nivå. Han er uenig med meg, og det er en grei sak. Men uten noen som helst saklig forankring sammenlikner han meg med høyreekstremisten Fjordman og nevner meg sammen med massemorderen Breivik. Begrepet «nasjonal-boljevismen» som han bruker i overskriften er også et plumpt forsøk på å knytte meg til «nasjonal-sosialismen», altså nazismen.

Er det virkelig så vanskelig å føre en noenlunde opplyst diskusjon i Norge? Og har Giæver virkelig så dårlige argumenter?

Konklusjonen først

Giæver skriver:

«Man ønsker seg tilbake til de homogene seksti- og syttitallet»

Det er ikke dekning for dette i min tekst. Ikke skrev jeg det og ikke mener jeg det. La meg derfor begynne med konklusjonen:

«For å bryte ned gjensidig mistillit i arbeiderklassen er det bare felles handling som hjelper. Enhet gjennom praksis, enhet gjennom felles kamp. For en forent arbeiderklasse vil ulike kulturelle impulser og tradisjoner bare være en berikelse, men hvis arbeiderklassen splittes langs slike linjer, vil den lide nederlag på nederlag.»

Jeg argumenterer ikke mot innvandring. Jeg gir tvert om eksempler på at arbeidsinnvandring har vært med på å forme arbeiderbevegelsen i Norge på en positiv måte:

«Arbeiderklassen i Norge har i mange omganger blitt styrket av å få inn impulser med arbeidere fra andre land. Svenske rallare som bygde jernbaner og veier brakte med seg radikalisme og syndikalisme. Tyske og danske fagarbeidere brakte med seg fagforeningstanken til Norge.»

Hva er det jeg frykter?

Det jeg frykter er at arbeiderklassen skal splittes opp etter kultur, etnisitet, religion og språk, slik at folk blir satt opp mot hverandre og slåss mot hverandre i stedet for mot felles fiende.

Er det tatt helt ut av lufta? Maner jeg fram spøkelser som ikke er der?

Vel, splittelsen er der allerede. Vi har fått et nytt underproletariat som kan utnyttes på det groveste av kapitalen fordi de ikke er organisert, fordi de ikke kan språket eller kjenner rettighetene sine. Dette er jo ikke noe problem for Anders Giæver. Men det er et alvorlig problem for dem det gjelder.

I Italia, som er et land jeg kjenner litt, blir dette nye underproletariatet i flere regioner utnyttet som reine slavearbeidere, uten rettigheter og med lønns- og arbeidsforhold tatt rett ut av et skrekkabinett. Det finnes ingen forbindelse mellom dem og den opprinnelige italienske arbeiderklassen og de kan ikke en gang kommunisere, om det hadde vært noen forbindelse. Denne typen ekstrem utbytting, som sjøl Charles Dickens ville steilet over, brer seg nå nordover i Europa. I boka mi Sammenbruddet nevner jeg eksempler på slavearbeid fra moteidustrien i Italia og fra kjøttbransjen i Storbritannia.

Det frie arbeidsmarkedet

Det eneste Giæver har rett i er at jeg er imot det frie arbeidsmarkedet slik det praktiseres i Europa i dag. Og der er jeg på bølgelengde med store deler av norsk fagbevegelse.

Det trengs ingen konspirasjonsteori for å slå fast at EU (der 500 millioner mennesker styres av folk de ikke har valgt) går inn for å rive ned alle hindringer mot en fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette er jo EUs program. Og det er utformet og styres av en elite som ikke kontrolleres av noen. Hensikten med den frie flyten av arbeidskraft er å senke lønningene for å øke profitten. Det landet som har lykkes best med dette er Tyskland, der kapitalen har klart å presse minimumslønningene ned til et nivå det ikke går an å leve av. Tysk kapital, som ikke har de aller beste demokratiske tradisjoner, har i stor grad brukt import av billig arbeidskraft for å få dette til. Med dette som utgangspunkt har Tyskland så klart å utkonkurrere næringslivet i Sør-Europa og gjøre folkene i Hellas, Spania, Portugal til fattiglemmer i en økonomi de ikke har makt over.

Finanskapitalens erobring av Europa

Giæver sa i Dagsnytt18 at det er bare konspirasjonsteorier fra meg å si at det finnes en elite i EU som aktivt går inn for å splitte arbeiderklassen gjennom å sette folkegrupper opp mot hverandre. Jeg vil da vise til den internasjonale sjefen for en av verdens største finansbanker, Goldman-Sachs, Peter Sutherland. Han sier følgende:

“the European Union, in my view, should be doing its best to undermine” any “sense of our homogeneity and difference from others”. Kilde BBC

Han er en veldig sterk talsmann for massiv innvandring av arbeidskraft til Europa og for multikulturalisme. Og han mener at EU ikke må ta hensyn til den lokale befolkningas motstand mot dette.

Masters of The Eurosone

Hvorfor er Goldman-Sachs så viktig? Av den enkle grunn at denne finansbanken nå har sikret seg statsminister, finansminister eller sentralbanksjef i sju europeiske land. Les bloggen Monsterblekkspruten. Den siste de skaffet seg var sjefsposten i Bank of England. De har også sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi. Da statsministrene i Hellas og Italia ble avsatt etter krav fra EU, ble de erstattet med folk fra Goldman-Sachs. Disse nøkkelfolkene driver nå igjennom en nedskjæringspolitikk over hele Europa der lønninger, pensjoner, sosiale goder og utdanningsvesen blir rasert og statskassene blir tømt for å fylle bankens konti. De er spesielt ute etter å ødelegge kollektive avtaler og fagforeninger.

Når så denne bankens internasjonale sjef sier at denne politikken skal suppleres med en masseinnvandring eventuelt mot den lokale befolkningas vilje, så er ikke det bare et utsagn fra en hvilken som helst person. Det er en marsjordre fra en av de virkelige oligarkene i Europa.

Derfor er splittelsen i arbeiderklassen så farlig

Vi er midt oppe i den verste økonomiske krisa siden 1930-tallet, kanskje den verste noensinne. Massearbeidsløsheten og fattigdommen er tilbake i store deler av Europa. Sist gang det skjedde vokste nazismen fram og ga verden Hitler og den annen verdenskrig. Nå ser vi at det vokser fra naziliknende partier med en liknende retorikk. Det gjelder særlig Gyllent daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn. Skal dette unngås, er det maktpåliggende at arbeiderklassen ikke splittes etter nasjonalitet, etnisitet, kultur eller religion. Det vil bare den kapitalistiske eliten og det ekstreme høyre tjene på.

Det som ville være en tragedie ville jo være om viktige deler av den hvite arbeiderklassen samlet seg om fascister av typen Gyllent daggry, mens det nye underproletariatet samlet seg om fascister av typen Profetens Umma.

Derfor er jeg så glad for at Oslo bygningsarbeiderforening gikk i spissen for å utvikle en politikk som forener på klassegrunnlag. De krevde at alt arbeid i Norge skal lønnes etter norske tariffer og avtaleverk. I stedet for å rette brodden mot utenlandske arbeidere lagde de en politikk for enhet på et klassegrunnlag. Det er veien å gå.

Intellektuell konkurs

Det finnes ikke noe grunnlag i det jeg skriver eller i Giævers egen artikkel til å drive brunskvetting mot meg. Hadde Giæver levert noe sånt til logikk forberedende ville han strøket tvert og bedt om å bli karrierepolitiker i stedet. Uten noe saklig grunnlag knytter han meg til fascister og massemordere. Det er så ubehjelpelig at jeg nesten synes synd på ham. Men bare nesten. Han har godt betalt fra en av de største og rikeste mediemonopolene i Norge til å drive med dette. Da jeg vokste opp kalte vi dette «brønnpissing».

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelEt svært dårlig tall
Neste artikkelDe virkelig ekstreme
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, sjefredaktør for steigan.no.