Berlusconi: «Bortsett fra raselovene var Mussolini bra»

0

Tidligere statsminister Silvio Berlusconi sjokkerte tilhørerne da han under en minnemarkering for Shoha (Holocaust) sa at «raselovene var det verste med Mussolini, ellers gjorde han mye bra»! Ved siste meningsmåling lå partiet hans, Popolo della Libertá (Frihetens folk), an til å få 26% ved valgene i slutten av februar. PdL er medlem av samme partigruppe i EU som de svenske Moderaterna og regjeringspartiet Fidesz i Ungarn.

Fascismen styrker seg

Berlusconi har lenge flørtet med Mussolini, men denne gangen gikk han ekstra langt. Og han er ikke alene. Det er ev svær flora av ekstreme høyrepartier i Italia. Berlusconi støtter for eksempel Francesco Storace fra partiet La Destra som kandidat til posisjonen som president i regionen Lazio, der Roma ligger. La Destra er et klassisk fascistparti. Det går for eksempel inn for å avskaffe fagforeningene og erstatte dette med noe som likner Mussolinis korporasjoner der arbeidere og kapitalister er organisert sammen på bedriftsnivå. Partiet er rasistisk og appellerer til små og mellomstore bedriftseiere og til italiensk nasjonalisme. Den angriper også det som i Italia kalles la casta politica (politikerkasten) for å være korrupt, noe som alle italienere vet er sant.

Det finnes også grupper som kaller seg sånt som Casa Pound (oppkalt etter den amerikanske dikteren Ezra Pound), Fratelli d’Italia (etter nasjonalsangen) og avleggere av det gamle fascistpartiet MSI som Fiamma Tricolore og Forza Nuova. Så har man naturligvis den gamle fascisten Gianni Alemanno, som er med i PdL og er Romas borgermester, et verv han har skjøttet på en elendig og korrupte måte og man har Lega Nord, som riktignok har fått seg en trøkk etter at partieieren Umberto Bossi ble tatt for korrupsjon og svindel.

Utnytter krisa

Den økonomiske krisa har rammet Italia veldig hardt. Den offisielle arbeidsløsheten er over 11%, mens ungdomsarbeidsløsheten er oppe i 37%. Bruttonasjonalproduktet falt med 2,4% i 2012 og i følge det statisktiske byrået ISTAT falt industriproduksjonen med 5,4% og nye ordre med 6,7% i fjor.

Etter at Berlusconi de fato ble presset til å gå av som statsminister av Sarkozy og Merkel, ble han erstattet med bankmannen Mario Monti (Goldman Sachs), som hadde i oppgave å gjennomføre finanskapitalens og EU-kommisjonens nedskjæringspolitikk. Dette har han gjort svært effektivt, så den økonomiske krisa i Italia har gått fra ille til verre.

Italienerne, som i utgangspunkt var ganske positive til Monti fordi de trodde han ville rydde opp etter Berlusconi, føler seg nå både forrådt og tråkket på. De er forbannet på EU-kommisjonen og på Tyskland, fordi de føler at Italia er blitt satt under administrasjon av et system som kveler landet. Og det har de jo rett i!

Dette utnytter fascistene.

Berlusconi angriper EU og nedskjæringspolitikken, Storace krever avskaffelse av euroen og gjeninnføring av lire som italiensk valuta.

De såkalte sentrum-venstre

Den som ligger an til å vinne valget (i underkant av 40% i menningsmålinger) er Pier Luigi Bersani og hans Partito Democratico (PD). Partiet har faktisk røttene sine i tre av de fire store partiene i etterkrigstidas Italia, Kommunistpartiet, Sosialistpartiet og Det kristelig-demokratiske partiet og ideologien og politikken er deretter. Bersani har lovt å videreføre Mario Montis nedskjæringspolitikk og planlegger å samarbeide med Montis parti i Senatet. PD er et systemparti godt som noen, og har naturligvis ingen alternativ politikk å tilby det italienske folket. Det gjør også at fascistisk demagogi lettere kan vinne fram.

Rivoluzione civile er ei liste til venstre med røtter i den kommunistiske bevegelsen og miljøbevegelsen. Lista ledes av Antonio Groia, og den markerer seg som ei gruppe som er imot nedskjæringspolitikken og finanskapitalens hegemoni. Rivoluzione civile er ikke helt ulikt det greske Syriza i sammensetning og politikk. Lista har fått opp til 11% på enkelte meningsmålinger.

Forrige artikkelSV, Grunnloven og de rødgrønnes krig i Libya
Neste artikkelDNA til krig mot havets regnskog
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).