Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør

0

Siden midt på 80-tallet har jeg sagt og skrevet at dersom ikke kursen blir lagt om, vil kapitalismen styre menneskeheten inn i den ene miljøkrisa verre enn den andre. Ikke sjelden har jeg blitt kalt «dommedagsprofet» av den grunn. Nå har tidsskriftet The New Scientist gjort en gjennomgang av de viktigste miljøkrisene, og jeg må innrømme at jeg har tatt litt feil: Det ser ut til å bli verre enn jeg trodde, og det skjer fortere!

Oppvarming av Arktis, havisen smelter

http://www.newscientist.com/article/mg21628911.500-climate-downgrade-arctic-warming.html
Kilde: New Scientist

For ikke så lenge siden var Polhavet dekket av tjukk is som var flere år gammel. Selv på slutten av sommeren var mer enn halvparten av havoverflaten fortsatt dekket av is. Med den globale oppvarminga har vinterfrosten sluttet å kompensere for smeltinga om sommeren. Den hvite isen, som reflekterer solskinnet, viker plassen for mørkt, åpent hav som absorberer varme. Snøen på land smelter stadig tidligere. Det gjør lufta fuktigere, noe som også opptar varme. Sterkere stormer og større bølger river opp og svekker havisen. Dette er alt sammen såkalte feedback- eller tilbakekoplingsmekanismer som gjør at Arktis varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden. På slutten av 1990-tallet hadde omfanget av havis falt til sitt laveste nivå på minst 1400 år. Og vi vet at siden da har tempoet i smeltinga økt.

The International Disaster Database registrerer alle naturkatastrofer i verden, og denne grafen viser utviklinga 1900–2011. Dette er før tallene fra ekstremåret 2012 er ferdige. Kilde: www.emdat.be
The International Disaster Database registrerer alle naturkatastrofer i verden, og denne grafen viser utviklinga 1900–2011. Dette er før tallene fra ekstremåret 2012 er ferdige. Kilde: www.emdat.be

Ekstremvær

I 2010 ble Russland grillet av temperaturer på rundt 40 ° C i flere byer. Foreløpige estimater tyder på at 55.000 mennesker døde av varmen, (pdf) avlingene ble redusert med 25%, de  avsvidde områdene var på mer enn en million heltar og de økonomiske tapene på 15 milliarder dollar (1% av BNP).

I 2011 ble hele det østlige USA og Canada rammet av store snøstormer. Samme år opplevde Italia minst fire omganger med ekstreme nedbørmengder i Genova, Cinqueterre og andre steder med opp mot 580 mm nedbør på under ett døgn. 2012 vil gå inn i historien som et år med svært ekstremt vær med tusenvis av lokale varmerekorder i USA og Australia og med monsterstormen Sandy som raserte deler av Haiti, New Jersey og New York.

Tro ikke at de kuldesjokkene som deler av Europa har opplevd de siste årene står i motsetning til den globale oppvarminga. De henger tvert om sammen med den globale oppvarminga:

Forskere har funnet årsaken til plutselige kuldesjokk i Europa

Matvareproduksjon
Tidligere i 2012 ble det spådd rekordavlinger i USA, siden bøndene plantet og sådde mer enn før å dra nytte av stigende priser. I stedet falt avlingene på grunn av tørke og rekordvarme. Storbritannia hadde et annet problem: avlingene falt på grunn av for mye regn. Australia har hatt rekordtørke og ekstremvarme i oktober–november 2012, altså før sommeren der begynner for alvor. Alt dette vil høyst sannsynlig føre til en ny kraftig økning av matvareprisene på nivå med det som skjedde høsten 2010.http://www.newscientist.com/data/images/ns/cms/teaser/blog/201211/main-151700982.jpg

I den internasjonale IPCC-rapporten fra 2007 antok man at hvis den globale temperaturen steg 1,5 ° C eller mer over før-industrielt nivå, ville mer varme og høyere CO2-nivå vil øke avlingene, i hvert fall i tempererte områder. Det var først ved en temperaturøkning på 3,5 °C. Men nå ser vi avlingssvikt allerede ved en økning av den globale temperaturen på bare 0,8 °C. I fjor så en gruppe forskere fra Stanford University i California på den globale produksjonen av hvete, mais, ris og soyabønner – avlinger som gir tre fjerdedeler av menneskehetens kalorier. De fant at «gjennomsnittlig avkastning er nå mer enn 1 prosent lavere enn de ville ha vært uten oppvarming».

Økende havnivå

Smeltingen av Antarktis og Grønland isdekket har økt havnivået med 11,1 millimeter siden 1992, en femtedel av den totale økningen som truer lavtliggende områder rundt om i verden, i følge en ny studie. Dette er de mest nøyaktige målingene av istapet hittil.

Foto: New Scientist

To tredjedeler av issmeltingen var på Grønland som mister fem ganger så mye is som i 1990-årene, og resten var i Antarktis.

Forskerne konkluderer med at Antarktis smelter, men det er på Grønland at smeltinga virkellig har skutt fart. På nittitallet smeltet omlag 55 milliarder tonn i året, mens det nå smelter 290 milliarder tonn i året nylig, ifølge studien.

Tidligere trodde man at det ville ta århundrer før Grønland ville begynne å tape vesentlige ismengder. Nå går smeltinga så fort at havnivået kan komme til å stige med en meter innen 2100. Les også: Global oppvarming kommer ikke – den er her.

Tilbakekopling

Bare halvparten av all den CO2 vi pumper ut i atmosfæren blir der. Resten blir tatt opp av landmassene og av havet. Men jo mer temperaturen øker, jo mindre vil jord og vann bli i stand til å ta imot. Etterhvert vil det i stedet bli skilt ut CO2.

Klimapanelets rapport fra 2007 inkluderte beregninger av en slik tilbakekopling, men ingen modeller hittil har tatt inn muligheten (eller faren for) at permafrosten skal begynne å skille ut noe av de enorme karbonmengdene som er kapslet inn der på havbunnen eller i frossent landskap. Men nå har både forskere fra University of Victoria in British Columbia, Canada og fra Russland påvist at permafrosten er i ferd med å tine. Dette vil føre til en raskere klimaendring enn modellene hittil har varslet om.På klimakonferansen i Doha fikk forhandlerne en rapport som advarte om de endringene som er i ferd med å skje i permafrosten.

Fortsatte utslipp

Hvis vi sluttet å slippe ut mer CO2 i morgen ville vi ha en god mulighet for å hindre en alvorlig temperaturøkning. Men det motsatte skjer. De årlige utslippene falt riktignok litt i 2008 da finanskrisa var på sitt verste, men etter det har utslippene økt raskere enn før. I 2010 økte utslippene med hele 5,9%.

Er Klimapanelet «alarmister»?

En del høyrøstede kritikere hevder at IPCC (Klimapanelet) grovt overdriver farene for global oppvarming. Men seriøs forskning viser at det heller er omvendt. Etter IPCC-rapporten fra 2007 har dette vist seg på mange områder:

  • CO2 utslippene som faktisk blir målt ligger tett opptil worst case scenarioene til IPCC. Og mengden CO2 i atmosfæren øker ti ganger fortere enn noen gang tidligere de siste 22.000 år.
  • Havnivået øker raskere enn IPCC forutså, faktisk 80% mer enn middelnivået i IPCCs modeller. IPCC varslet om en økning av havnivået på 18–59 cm fram til 2100. Men dette anses i dag som en altfor lav prognose. IPCC regnet ikke med noen særlig nedsmelting på Grønland og i Antarktis, men nå måles det en stor nedsmelting særlig på Grønland.
  • Havisen i Arktis smelter mye fortere enn IPCC antok i 2007. Mengden gammel havis reduseres mye raskere enn modellene gikk ut fra.

Drepende varme

I august 2003 ble Europa rammet av en kraftig hetebølge. I deler av Frankrike lå temperaturen rundt 40 °C sju dager i trekk. Så mange mennesker døde av varmen at kjølelagrene nær Paris ble fylt opp med døde kropper. En studie fra 2008 viser at tallet på dem som døde av varmen var på ca. 70.000. De fleste ofrene var gamle og sjuke, men ikke alle.

Hetebølgen i Russland i 2010, i India i 2011 og i USA og Australia 2012 har vært mye verre enn hetebølgen i Frankrike i 2003. I følge Verdensbanken skal 55.000 mennesker ha dødd av hetebølgen i Russland, hvorav 11.000 bare i Moskva. (Last ned rapporten, Russland omtales på side 13.)

Når det blir for varmt får folk helseproblemer. De får problemer med nyrene og med hjertet og de jobber naturligvis også mindre effektivt.

Faktagrunnlaget for handling er overveldende

Jo mer data vi får, jo mer bekreftes det vi allerede har visst lenge, og ikke bare det, virkeligheten overgår prognosene.

Så hvorfor gjøres det ikke noe?

Årsakene ligger i dagen. Rovdriften på naturen er uløselig knyttet sammen med kapitalinteressene. Det er jakten på maksimal profitt som driver olje-, kull- og gassindustrien og alle de industriene som henger sammen med dem. Rovdriften er ekstremt lønnsom og gir eierne enorme profitter. Å stoppe rovdriften er å angripe sjølve grunnmekanismene i kapitalismen. Forestillingene om en «grønn kapitalisme» er og blir en illusjon.

Vi er ikke skjebnebestemt til å havne i katastrofen. Det er fortsatt mulig å gjøre mye for å unngå de verste skadene. Men fordi politikerne har klart å sabotere alle nødvendige tiltak de siste tretti årene, begynner det å haste.

Det har ikke manglet på advarsler. Det har ikke manglet på forslag til hva som kan gjøres. Politikerne og de som står bak dem vet hva de gjør. De har fått dokumentasjonen og advarslene. Så det er ingen grunn til å tilgi dem når de nå i Doha kommer til å sabotere alle nødvendige tiltak for 18. gang. (Doha-møtet kalles COP 18 fordi det er det attende møtet siden klimaforhandlingene begynte i Rio de Janeiro i 1992.)

Lester Browns plan 4.0
Lester R. Brown er en av dem som kjenner verdens miljøproblemer aller best. Han er grunnlegger av Worldwatch Institute og har skre- vet eller vært medforfatter av over 50 bøker om det globale miljøet. I Plan B 4.0: Mobilizing to Save Civilization  appellerer han til verdens ledere om å gjennomføre en omlegging til en levedyktig økonomi med samme kraft og tempo som om det skulle dreie seg om en krigsmobilisering.
Plan B er et alternativ til den business as usual-modellen som verdens ledere nå i praksis følger. Brown ser at de små og gradvise reformers tid er forbi. Det må handles, og det må handles raskt.

Planen består av fire hovedpunkter med underpunkter:
1. Å redusere netto utslipp av CO2 med 80 prosent innen 2020

  • å øke energieffektiviteten dramatisk over hele verden
  • å investere i massiv utvikling av jordas fornybare ressurser
  • å forby avskoging og plante milliarder av trær
  • å gå over fra en økonomi som er drevet av olje, kull og naturgass, til en som i hovedsak er drevet av vind, sol og geotermisk energi

2. Å stabilisere folketallet på 8 milliarder eller lavere
Dette målet er satt fordi Brown ikke tror verden vil nå den prognosen på 9,2 milliarder som FNs demografer har beregnet, fordi det overveldende flertallet av de 2,4 milliarder nye verdensborgerne vil bli født i land og områder der det ikke vil finnes ressurser til å overleve. Han tror valget står mellom massedød og familieplanlegging og foretrekker det siste.

3. Å avskaffe fattigdommen

  • Kombinert med å gi kvinner et bedre helsestell og mulighet for familieplanlegging er høyere levestandard nøkkelen til å oppnå mindre barnekull.
  • Det hjelper fattige land til å bli en del av det internasjonale samfunnet og gir dem forutsetninger for å være med på å stabilisere klimaet.
  • Å avskaffe fattigdommen er det eneste menneskelig forsvarlige. Et av de viktigste kriteriene på et sivilisert samfunn er at det viser omsorg for andre.

4. Å reparere og beskytte de natursystemene som sikrer menneskehetens eksistens

  • å bevare matjorda
  • å forby avskoging
  • å fremme skogplanting
  • å gjenopplive fiskeriene
  • å gjøre en verdensomspennende innsats for å beskytte og bygge opp igjen grunnvannet gjennom radikal bedring av vannproduktiviteten

Brown mener dette må gjennomføres med samme besluttsomhet som USA viste da landet ble satt på krigsfot etter angrepet på Pearl Harbor.
Under krigsmobilisering av denne typen settes markedsmekanismene til side; da er det sentralisert statlig kommandoøkonomi som gjelder. Prosjektene blir ikke vurdert etter kortsiktig lønnsomhet, men etter strategisk nødvendighet. Om nødvendig blir privat kapital ekspropriert og satt under militær kommando, slik det skjedde med den norske handelsflåten under krigen.

Browns plan er fullt gjennomførbar og den (eller noe som likner på den) bør absolutt gjennomføres.

Den har bare én hake: Å gjøre dette er å gå i strupen på kapitalinteressene, å sette menneskehetens interesser over profittmaksimeringa. Browns plan er et forslag om å gjennomføre den største samfunnmessige omveltninga i menneskehetens historie. Og han har helt rett.

Men det betyr å avskaffe kapitalismen, og å gjøre det så snart og effektivt som mulig.

Les mer om dette i Sammenbruddet

Oppdatering 27.01.2013:

Nicholas Stern, mannen bak Stern-rapporten, sier at utviklinga for klimaet er verre enn han trodde.

Forrige artikkel«Ikke motstand mot kapitalismen som sådan»?
Neste artikkelNoen som tar et veddemål?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).