Drømmen som ble et mareritt

0

Den amerikanske drømmen, sjølve den bærende ideologien i USA, drømmen om skopusseren som ble millionær, askepottdrømmen, hvordan står det egentlig til med den? Det har gått mer enn fire år siden Lehman Brothers gikk konkurs og innledet den største økonomiske krisa siden 1930-tallet. Hvordan står det så til? Her er noen fakta.

1. Rett etter at den økonomiske krisa startet, i desember 2008, var 31,6 millioner amerikanere mottakere av matkuponger. Fire år seinere er tallet rekordhøye 47,7 millioner – en økning på mer enn 50%. Det er 6,5 ganger så mange som på 1970-tallet og tilsvarer det samlede innbyggerallet i USAs 25 minst folkerike stater.

2. For første gang er mer en en million skoleelever i USA hjemløse! Antallet har økt med 57% siden skoleåret 2006–2007.

3. Husholdningenes medianinntekt i USA har falt fire år på rad. Totalt har den falt med over 4000 dollar.

4. 37% av familiene med et familieoverhode under 30 år er fattige.

5. Yrkesdeltakelsen blant amerikanere har vært under 59% 39 måneder på rad.

6. Mer enn fire år etter at krisa startet er yrkesdeltakelsen fortsatt bare 58,7%.

7. Antall amerikanere i arbeidsfør alder som ikke jobber er over 100 millioner.

8. USAs andel av verdens totale BNP har falt fra 31,8% i 2001 til 21,6% i 2011.

9. Fire av de største bankene i USA sitter med mer enn 40.000 milliarder dollar i derivater hver.

10. I 2000 var det mer enn 17 millioner amerikanere som jobbet i industrien. Nå er det mindre enn 12 millioner.

11. For tida har om lag 48% av amerikanerne enten lav inntekt eller lever i direkte fattigdom.

12. Omlag 57% av alle barn i USA lever i familier som enten har lav inntekt eller lever i fattigdom. Se også Barn og sult i USA.

13. I 1950 hadde 80% av alle amerikanske menn en jobb. I dag er det mindre enn 65% av mennene som har en jobb.

14. Hver fjerde amerikanske arbeider tjener 10 dollar timen eller mindre.

15. Over 20 millioner amerikanere bruker nå minst halvparten av inntekten sin på bolig. Det er en økning på 46% siden 2001.

16. Samlet studiegjeld i USA passerte nylig 1000 milliarder dollar.

17. I den tidligere bilhovedstaden Detroit er mer enn 50% av alle barn fattige og nesten 50% av alle voksne er funksjonelle analfabeter.

18. USAs underskudd på handelsbalansen med Kina vil i 2012 passere 300 milliarder dollar. Det er det største handelsunderskuddet noe land noen gang har hatt overfor et annet.

19. USA taper nå en halv million jobber til Kina hver år. Les også: Supermakt i solnedgang.

20. I følge Det internasjonale pengefondet har nå den globale eliten en formue på 18.000 milliarder dollar i skatteparadiser.

21. De rikeste 1% i USA har større formue enn de 95% på bunnen tilsammen. Se også: Hvem er de mektigste av de mektige?

22. De seks arvingene til Wal-Mart-grunnleggeren Sam Walton har en samlet formue som tilsvarer den samlede formuen til de fattigste 30% i USA tilsammen.

23. USAs nasjonalgjeld er nå på 16.300 milliarder dollar. Det er over 50% økning på fire år.

Da boka Sammenbruddet kom i 2011 ble jeg av enkelte beskyldt for å overdrive, for å male Fanden på veggen. Det de ikke hadde innsett er at Fanden er på veggen, jeg har bare pekt på ham. For det store flertallet av amerikanerne eksisterer ikke lenger den amerikanske drømmen. Den har blitt et mareritt.

Den internasjonale pressa har skrevet om at krisa er over i USA. Tallene forteller en helt annen historie.

Et tidligere rikmannshjem i Detroit

PS: Hungry freaks, daddy…?

Jeg kom på at det kanskje er på tide å minne om Frank Zappas profetiske Hungry Freaks, Daddy fra 1973:

Mister America
Walk on by
Your schools that do not teach
Mister America
Walk on by
The minds that won’t be reached
Mister America
Try to hide
The emptiness that’s you inside
When once you find that the way you lied
And all the corny tricks you tried
Will not forestall the rising tide of
Hungry freaks, Daddy . . .

Oppdatering 19.07.2013: Detroit konkurs.

24.08.2013: Fra Motown til Dogtown.

Forrige artikkelKapitalismen får ny sjef
Neste artikkelDe ti mest leste i 2012
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).