Fordekt

0

«Mange av oss liker ikke alltid å forholde oss til noe vi er uenig i,» skriver Bjørgulv Braanen i kommentaren «For åpen scene» (KK 30.10.12). Dette vet jo Braanen best sjøl, så jeg må bare tro ham når han sier det. Sjøl har jeg vent meg til det, siden mediene flommer over av ting jeg er uenig i.

Men kommentaren hans er mer fordekt enn åpen. Jeg tror jeg vet hvem Braanen kritiserer, men siden han ikke nevner noen ved navn, slipper han å sitere noen kritikk også, og derfor kan han konstruere motstanderens standpunkter etter sitt eget forgodtbefinnende. Og da er det jo ikke noe vanskelig å vinne debatten.

Jeg antar at jeg er en av målskivene for Braanens kritikk, siden Klassekampens vedvarende og ukritiske bruk av de høyreorienterte herrene Asle Toje og Jon Hustad hører til mine yndlingseksempler. Men jeg har jo aldri sagt eller skrevet noe så dumt som det Braanen argumenterer mot.

La meg gå tilbake til et strategimøte i Klassekampens styre høsten 2008, rett etter Lehman Brothers-konkursen. Der var også ledelsen i El & It-forbundet. De sa at «et av problemene med Klassekampen er at den skriver for lite om klassekamp.» For egen del sa jeg at «nå kommer den største krisa i kapitalismens historie. KK kan vinne mye på å drive kapitalismekritikk i tida som kommer.»

Nå har vi hatt fire år med klassekrig fra internasjonal finanskapital mot fagbevegelsen, arbeiderklassen og det som er igjen av velfredsstaten. Og fortsatt er kritikken fra El & It-forbundet på sin plass. Klassekampen hadde blitt en bedre og mer interessant avis om den hadde brukt mye plass på kritikken av kapitalismen slik vi ser den utfolde seg i verden i dag.

Men avisa skriver bare sporadisk og tilfeldig om den økonomiske krisa og de økologiske krisene. Og da blir det spesielt at to ideologer fra ytre høyre har rød løper og gullkort i Klassekampen. Toje og Hustad står for en enda råere kapitalisme enn dagens variant. At de hauses opp til guruer i ei avis som delvis eies av fagbevegelsen er noe underlig. Og særlig når de får breie seg helt uten motstand og kritikk.

Braanens åpenhet gjelder imidlertid bare overfor ytre høyre og folk i maktposisjoner. Til venstre for SV er døra stengt og låst. Da boka mi Sammenbruddet om de økonomiske og økologiske krisene kom i 2011, ga Braanen beskjed i redaksjonen om at den ikke skulle prioriteres.

Kjartan Fløgstad og Magnus Marsdal hadde to store artikler om krisa i år. Siden Klassekampen har etterlyst debatt om venstresidas analyse og politikk kom jeg med en artikkel i samme format, der jeg dels fulgte opp og dels problematiserte Fløgstads og Marsdals artikler. Den ble refusert, men kort etterpå brukte Braanen et par av mine poenger i en kommentarartikkel, uten å referere kilde. Artikkelen Kapitalismens krise – og reformismens, ligger på bloggen min så enhver kan bedømme om refusjonen er saklig eller ei.

For kort tid siden ble historikeren og kommunisten Lars Borgersrud refusert da han kritiserte en lederartikkel av Braanen. Et par dager seinere gjorde avisa helomvending og trykte den likevel. Men det hadde de neppe gjort, hvis den ikke hadde vært publiset på nettet.

Nei, Braanen, jeg er ikke imot at dere gjengir Jens Stoltenberg eller Siv Jensen korrekt, eller at de for den del av og til får skrive i avisa. Det jeg er imot er Klassekampens ukritiske og servile holdning til nesten alt som kommer fra den rødgrønne regjeringa. I sommer drev dere rein valgkamp for Arbeiderpartiet, og da spanske arbeidere var ute i generalstreik valgte dere å lage tresiders valgkampoppslag for SV i stedet.

Nå er det på tide at avisa åpner den stengte døra mot venstre og blir mer relevant for alle som slåss mot virkningene av den globaliserte kapitalismen. Bedre avis blir det også.

Oppdatering 14.11.2012

Bare for å presisere hvor KK-yndlingen Asle Toje står politisk:

«I stedet for å ta opp kampen med de mektige fagforeningene og redusere offentlig sektor tok velferdsstatene opp statslån for å dekke budsjettunderskuddet».

– Asle Toje i Dagens Næringsliv 20.10.2012

Forrige artikkelRiste, Braanen og Klassekampen
Neste artikkelSandy Frankenstorm og klimakrisa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).