PST vil ha en politistat

0

I bloggen Kjærlighetsministeriet har jeg vist at vi slett ikke får den åpenheten og rausheten vi ble lovet etter 22. juli. Jeg advarte mot at utfallet tvert om kan bli et mer militarisert politi og mer overvåking og krenking av personlig frihet.

Nå bekreftes dette

PST – Politisets sikkerhetstjeneste har kommet med forlag til endringer i straffeloven for å avverge soloterrorister. I følge NTB ser forslagene slik ut:

Lovforslaget:

•Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har foreslått en rekke endringer i straffeloven for avverge soloterrorister. Hovedforslagene er:
•En generell bestemmelse som kriminaliserer planlegging av terrorhandlinger.•Gjøre det straffbart å:1) Være på et sted hvor det bedrives terrortrening, uansett om man mottar trening eller ei.2) Motta trening eller instruksjon som kan brukes til å utføre terrorhandlinger.

3) Anskaffe/tilvirke og oppbevare gjenstander eller stoff som alene eller sammen særlig er egnet til å kunne brukes med tanke på fremtidige terrorhandlinger.

4) Anskaffe/besitte informasjon som kan være nyttig til terrorformål, med tanke på fremtidige terrorhandlinger.

5) Anskaffe/besitte våpendeler/eksplosjonselementer med tanke på fremtidig terrorhandling.

6) Delta eller være medlem i en terroristorganisasjon

•PST ber også om lovendringer for i langt større grad enn i dag å kunne bruke tvangsmidler som romavlytting, teknisk sporing, skjult fjernsynsovervåking og kommunikasjonskontroll av enkeltpersoner ved mistanke om planlegging av et soloterrorangrep.

Dette er gummiparagrafer som politiet vil kunne bruke fullstendig vilkårlig.

1) Det blir straffbart for en journalist å reise til et sted som driver terrortrening. Eller for en intetanende turist å befinne seg i samme område.
2) Logisk sett må det bli straffbart å gå inn i militæret eller politiskolen, siden de gir trening som i høyeste grad kan brukes til terror. Kampsport måtte jo også bli forbudt.
3) Det blir straffbart å kjøpe kunstgjødsel
4) Nesten all informasjon kan brukes i terrorøyemed.
5) Det er lov å være medlem av et skytterlag eller å ha jaktvåpen i Norge, så her er det vel tanken som er straffbar?
6) PST har ingen liste over terrororganisasjoner, så her gir de seg spillerom til å definere dette etter hvert…

Dagbladet skriver:

«Leder i Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO), advokat Geir Hovland, mener forslagene svekker borgernes rettssikkerhet i betydelig grad.

– Blir dette innført, så blir terskelen for hva som er straffbare handlinger så lav at det nærmest blir fritt fram for å overvåke enkeltpersoner. Dette føyer seg inn i en utvikling over tid som er svært betenkelig, og som har fått en ny omdreining i Norge etter 22. juli, sier Hovland.»

Denne systematiske utviklinga i retning av politistaten er en internasjonal tendens. USA gikk foran med The Patriot Act, og andre land kommer raskt etter. Jeg har vist hvordan spanske myndigheter vurderer å innføre forbud mot å fotografere og dokumentere politivold.

Og nå kommer altså det norske veikartet for politistaten.

Militarisering er det nye mantraet – politistaten i anmarsj

Norge er naturligvis ikke aleine om militariseringa. Det pågår over hele verden. Den alvorlige økonomiske krisa og de økte sosiale motsetningene i USA har fått Pentagon til å forberede seg på å bruke militære styrker mot egne innbyggere, samtidig som også politiet militariseres – naturligvis under påskuddet om å bekjempe terror.  I Defense Authorization Act fra 2011 får det militære rett til å arrestere og fengsle folk, inklusive amerikanske innbyggere, uten å utforme en anklage eller stille dem for retten.

I Tyskland åpner nå myndighetene for første gang siden Hitler for at militærmakta kan brukes innenfor Tysklands grenser, riktignok ikke mot demonstranter.

Men mange trodde at vi var annerledeslandet. Og vi var annerledes. Jeg var sjøl blant de 200.000 under roseopptoget i juli i fjor og hørte på talene om demokrati og kjærlighet.

Men det vi får er et mer militarisert politi, et militærapparet beredt til skarpe oppdrag innenlands og mer overvåking.

Forrige artikkelGjesteblogg: «Historieforfalsking»?
Neste artikkelSYSTEMKRISE
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).