EØS-avtalen tålte aldri en vanlig valgkamp

0

Gjesteblogger: Erling Folkvord

Etter Europautredningen har Aftenposten slått fast at ”EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge”. Når Dagens Næringsliv tilføyer at Norge har mindre selvråderett fordi vi bare er tre fjerdedels EU-medlem, bør vi se på JA-sidas metoder for drøyt 20 år sia.

For det første: Før Stortingsvalget 1989 la Ap-ledelsen taushetens lokk på forhandlingene om å innlemme Norge i det indre marked. Det de kalte en «kartleg­gingsfase», skulle vare til 20. oktober. «Vi kan jo ikke stille tiden frem til 20. oktober og vite hvor vi da står,» sa statsminister Harlem Brundtland da hun avslo å svare på spørsmål like før valget. Medietaushet var hennes metode.
Etter 1989-valget ble det fart i arbeidet med å lage en ny juridisk konstruksjon. Den fikk navnet: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller bare EØS.

For det andre: Da forhandlingene var slutt, vedtok Stortinget 29. april 1993 den endelige EØS-avtalen, for at Norges forhold til EUs indre marked heller ikke da skulle bli valgkamptema. Det holdt så vidt: Bare to flere ja-stemmer enn nødvendig for lovlig vedtak.

For det tredje: Etter valget i 1993 var det ikke lenger nødvendig flertall for EØS i Stortinget. I trontaledebatten det året foreslo jeg på vegne av RV (i dag Rødt) at det nyvalgte Stortinget skulle ta standpunkt til EØS-avtalen.
Senterpartiets parlamentariske leder Johan J. Jacobsen sa før avstemmin­ga at «det kunne være interessant å få sett om en EØS-avtale ville kunne ha sjanse til å bli vedtatt av dette Stortinget. En votering vil da også for så vidt på en måte bli en test på det»

EØS-avtalen besto ikke testen. 21. oktober 1993 hadde JA-sida to stemmer for lite til et lovlig vedtak om å innlemme Norge i EUS indre marked.
Fasit: Norge ville ikke blitt med i EØS viss Ap-regjeringa hadde fulgt demokratisk skikk og venta med stortings­behandlinga til etter valget.
Førvalgskuppet 29. april 1993 var nødvendig for å få Norge inn i EØS.
Husk dette når vi med demokratiske metoder trapper opp kampen for å avvikle EØS.

Foto: Nationen

———–

Fra fagbevegelsen:

Fagforbundet vil ha arbeidsliv ut av EØS-avtalen

Boye Ullmann i Fellesforbundet: Fortsatt debatt om EØS

På bakgrunn av det Erling Folkvord skriver her, blir det nokså spesielt når VG skriver på lederplass at den pågående EØS-debatten i LO er resultatet av arbeidet til

«De destruktive og totalitære kreftene på ytre venstre som i hele sin historie har søkt å infiltrere og kontrollere fagforeninger og –forbund. De jobber målrettet og langsiktig. Hvis man ikke orker å ta opp kampen mot dem, hender det at de lykkes.»

Forrige artikkelDramaet på barriererevet
Neste artikkelDesperat jakt etter den siste olje
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).