Dramaet på barriererevet

0

Det store barriererevet utenfor Australia er verdens største korallrev. Det ødelegges fortere enn noen gang, og koralldekket kan minke til bare fem prosent i løpet av ett tiår. Årsakene er en sterkt økende skipstrafikk, global oppvarming og ei aggressiv sjøstjerne.

Korallrevene – havets regnskog

Korallrevene dannes av kalsiumkarbonat som skilles ut av en type polyppdyr som kalles koralldyr. Diise dyra er svært sårbare overfor endringer i havmiljøet. Enda korallrevene utgjør bare en promille av jordas totale havoverflate, er de oppvekstområde for 25% av artene i havet.

Forskere fra det australske instituttet for marin vitenskap (AIMS) har lagt fram data som viser at Det store barriererevet har tapt halvparten av korallene sine på 27 år. Og tempoet har økt siden 2006.

Det store barriererevet har tapt halvparten av korallene på 27 år.

«I geografisk skala og når det gjelder omfanget av nedgangen, er dette uten sidestykke noe annet sted i verden,» sier John Gunn, leder for AIMS.

Forskerne fra AIMS har studert data fra 200 ulike rev utenfor Queensland fra 1985 til 2012. De har funnet ut at 48% av ødeleggelsen skyldes stormer, 42% skyldes ei sjøstjerne som kalles tornekrone, og 10% skyldes bleking på grunn av økt havtemperatur. Sjøstjernene er en del av det naturlige miljøet i barriererevet, men i de seinere åra har de opptrådt i stadig større antall.

Vanligvis kan revene bygge seg opp igjen i løpet av ti til tjue år, men økt havtemperatur og et surere hav på grunn av større opptak av CO2 gjør dette vanskeligere for dem.

I 1985 dekket korallene 28% av revene. I 2012 er koralldekket redusert til 13,8%, og spesielt urovekkende er det at tempoet øke! Fra 2006 har forskerne registrert en markant økning i tempoet. De frykter at koralldekket i 2022 kan være så lite som 5%. Derfor har de kommet ut med en sterk appell til verdens land om å redusere CO2-utslippene.

Skipsfarten verst

Australia har hatt en eventyrlig boom i transporten av kull og flytende naturgass (LNG). Kullet eksporteres i hovedsak til Kina og bidrar til den enorme industriveksten der. Greenpeace rapporterer at kulleksportørene i Queensland vil tredoble kapasiteten til eksporthavnene sine fram til 2020. Man ser for seg en årlig trafikk av 10.000 skip gjennom barriererevet mot 1700 nå. Dette vil naturligvis legge et enda større press på miljøet i havet. I tillegg til at en slik kullproduksjon naturligvis er en direkte hån mot alle forsøk på å redusere CO2-utslippene.

Overgjødsling fremmer sjøstjerneboomen

Mye tyder på at utslipp av næringsstoffer fra landbruket og fra byenes kloakker fremmer veksten av sjøstjerner, som altså ødelegger korallrevene. Overgjødslinga gjør at sjøstjernelarvene trives bedre og vokser fortere.

Dramatisk artsutryddelse

For et par år siden leste jeg en rapport fra britiske forskere som viste at mengden dyreplankton i havet var redusert med 70% siden 1960-tallet. Det er noe av det mest rystende jeg har lest. (Department for Environment, Food and Rural Affairs, 2009.) Dyreplanktonet er nest nederst i næringskjeden. Dette burde bekymre oss mennesker, som er øverst.

Sjømat utgjør rundt 20% av dyreproteinet for tre milliarder mennesker, og mer enn halvparten for land som Bangladesh og Indonesia, som til sammen har ca. 400 millioner innbyggere.

Denne grafen som er bygd på de britiske forskernes data viser hvordan dyreplanktonet i havet nå ligger på 30% av nivået på sekstitallet. Kilde: Department for Environment, Food and Rural Affairs, 2009

Er  vi inne i den sjette store utryddelsen?

Tidligere i jordas historie har dyre- og plantearter vært utsatt for fem store utryddelser. Dette har vært perioder da tallet på arter på jorda har forsvunnet i ekstra høyt tempo. Sist gang det skjedde var da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden.

Men tempoet i utryddelsen av arter, tapet i biofangfoldet, er i dag så stort at forskerne mener at vi kan være midt oppe i den sjette store utryddelsen.

Det som skjer med planktonet og korallene kan være sterke indisier på at de har rett.

Men dette er ikke skjebnebestemt. Det går an å gjøre noe for å hindre dette, eller i det minste å redusere denne katastrofen. Men da må vi kvitte oss med et økonomisk system som mer og mer framstår som en kreft på jordas miljøden globaliserte kapitalismen.

Og om jeg så må si det sjøl, Sammenbruddet framstår som mer og mer aktuell.

Forrige artikkelVerdibørsen om evolusjon, miljø og sammenbrudd
Neste artikkelEØS-avtalen tålte aldri en vanlig valgkamp
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).